Bilde
AKSJON

Afghanistan: Kvinners rettigheter må sikres!

Del    
7. oktober er det 10 år siden invasjonen i Afghanistan. Bli med og krev at menneskerettigheter, inkludert kvinners rettigheter, ikke må forhandles bort i forsøket på å inngå en avtale med Taliban.
Publisert: 7. okt 2011, kl. 08:00 | Sist oppdatert: 28. Feb 2020, kl. 11:30

Dette er saken
7. oktober 2001 invaderte USA og deres allierte Afghanistan. De legitimerte invasjonen blant annet med behovet for å beskytte kvinners rettigheter. I dag, ti år etter, er Afghanistan fortsatt et av de farligste stedene i verden å være kvinne.

Nå forsøker de landene som ledet invasjonen i 2001 og forhandle med Taliban, og den afghanske regjeringen har varslet en nasjonal plan for å ”reintegrere moderate elementer av Taliban i det afghanske samfunnet”.

Afghanske kvinner har fortalt Amnesty at de er redd denne ”reintegreringen” kan innebære store kompromisser når det gjelder respekt for menneskerettigheter. Taliban myrder kvinner som engasjerer seg politisk. De straffer kvinner som går fra sine ektemann, og de hindrer jenter i å få utdannelse.

Amnestys krav

Amnesty stiller en rekke krav til forhandlingene med Taliban. Amnesty krever at

  • Den afghanske regjeringen og de forskjellige opprørsgruppene må forplikte seg til å overholde afghanistans forpliktelser i henhold til internasjonale og nasjonale menneskerettighetslover.
  • Enhver politisk enighet må inkludere målbare krav til partenes forpliktelser for menneskerettighetene, på områder som utdanningssystemet, mødredødelighet, barnehelse og kvinners tilgang til helsetjenester.
  • Partene må kunne dokumentere tilgangen helsearbeidere og menneskerettighetsforkjempere og da især kvinner, har til å kunne jobbe i områder under de forskjellige partenes kontroll.
  • Fredsforhandlingene må inkludere og reflektere afghanistans samfunn, inkludert minoriteter og kvinner. Afghanske kvinner må få delta både i planleggingen og gjennomføringen av fredsforhandlingene, i henhold til Sikkrehetsrådets resolusjon 1325.
  • Fredsforhandlingene må ikke føre til straffefrihet for grove brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser.
Underskriftene blir sendt til presidenten i Afghanistan.

Hva kan du gjøre?
Du kan

Bli med å samle underskrifter!
Heng opp underskriftslisten på en felles oppslagstavle, legg listen i kantinen på jobb og skole eller ta den med på møtet i idrettslaget i kveld.


Solidaritetsaksjon
Skriv ut, og lag en drage, signer den og send den til oss.

Grove menneskerettighetsbrudd

Taliban har vært ansvarlig for omfattende og grusomme menneskerettighetsbrudd både som makthavere i Afghanistan frem til slutten av 2001 og som væpnet motstandsgruppe etter 2001.

I sine væpnete operasjoner har bevegelsen vist forakt for menneskerettigheter og humanitær rett og begått omfattende målrettete drap og andre overgrep mot sivilbefolkningen.

I tillegg har Taliban en lang historie med systematisk undertrykkelse og diskriminering av kvinner og har brukt sin kontroll over områder i Afghanistan og Pakistan til å nekte kvinner og jenter utdanning, retten til arbeid, bevegelsesfrihet og politisk deltakelse.

Oppdatering 05.12.2011
Ingen bærekraftig fred i Afghanistan uten full respekt for kvinnenes rettigheter, understreker utenriksminister Jonas Gahr Støre på Afghanistan-konferansen i Bonn og lover Norges støtte for afghanske kvinner.

Oppdatering 03.03.2011
Det internasjonale møtet av Afghanistans støttespillere i Jeddah må sikre at respekt for kvinnenes rettigheter står sentralt i freds- og forsoningsprosessen i Afghanistan, krever Amnesty International.

Oppdatering 28.05.2010
Idag sendte vi 14112 signaturer til både utenriksminister Jonas Gahr Støre og afghanistans ambassade i Oslo.


President Hamid Karzai

Gul Khana Palace
Presidential Palace
Kabul
Afghanistan
Utenriksminister Jonas Gahr Støre
Utenriksdepartementet
Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo
8 March 2010
Dear President Karzai and Minister Jonas Gahr Støre
The Afghan government and its international partners pledged to advance women’s rights following the 2001 international intervention to oust the Taleban regime. Since the fall of the Taleban there have been some advances in respect for women’s rights and gender equality, including the establishment of the Ministry for Women’s Affairs, a Constitution that grants women equal legal status to men, improved access to education and representation of women in parliament.
These hard won gains, however, could be seriously compromised if the Government of Afghanistan and its NATO/ISAF partners weaken their commitment to protect and promote women’s rights in exchange for short-term military and political agreements with the Taleban and other insurgent groups. Afghan civil society groups, in particular women's groups, have loudly voiced their demand that any peace talks, or “reconciliation”, must not become euphemisms for bartering away the human rights of another generation of Afghans. Policymakers have to show that they will not sacrifice the well-being of the Afghan people at the altar of political and military expediency.
Today in areas under their control, as when in government, the Taleban have severely curtailed the rights of girls and women, including the denial of education, employment, freedom of movement and political participation and representation. The Taleban and related insurgent groups in Afghanistan have shown little regard for human rights and the laws of war, deliberately targeting civilians, aid workers, and facilities like schools (particularly girls’ schools). According to UN figures, the Taleban and other insurgent groups were responsible for two thirds of the more than 2,400 civilian casualties in Afghanistan last year, the bloodiest year yet since the fall of the Taleban. Similar deals with the Taleban in neighbouring Pakistan led to increased human rights violations in areas under Taleban control and a significant escalation in conflict and insecurity.
Experience from Afghanistan, as well as neighbouring Pakistan, demonstrates that peace without justice or human rights is not real peace and could ultimately lead to further conflict. In order to ensure that human rights—and specially, women’s rights—are protected, Amnesty International calls on the Afghan government and its US/NATO partners to ensure that:
•Human rights, including women’s rights, must be guaranteed and monitored in all reconciliation strategies. Human rights, including women’s rights, must be guaranteed and monitored in all reconciliation strategies. Both during any process of reconciliation and at its conclusion, all human rights must be respected and protected, and abuses must be promptly and effectively dealt with. As first step, the Afghan government and insurgent groups must both commit to Afghanistan’s human rights obligations under international human rights law and domestic law.
•Any agreement must include verifiable benchmarks for the parties’ conformity with their human rights obligations, for instance by documenting: trends in the school attendance, especially of girls; trends in women’s access to health care; trends in maternal mortality and infant health; ability of aid workers and civil society activists—in particular women’s human rights defenders—to operate in areas under the respective control of the parties.
•Afghan women are meaningfully represented in the planning stages and during the reconciliation talks. CEDAW and relevant UN Security Council resolutions, in particular Resolution 1325 on women peace and security and related resolutions must be implemented in policy and practice. Gender parity should be sought in all negotiating teams, including peace jirgas (tribal councils) and at the very least a 25 per cent quota for women should be set, consistent with constitutional guarantees for women’s representation. The inclusion of women in the peace talks must be genuine and meaningful and their concerns fully reflected.
•Reconciliation talks should not result in impunity for serious violations of human rights and war crimes. The 2005 Transitional Justice Action Plan, already signed into law by President Karzai, should be reinvigorated and its recommended activities fully implemented within an agreed time-frame.