Bilde
AKSJON

Pakistan: Forsvunnet

Del    
Masood Ahmed Janjua var på vei til Peshawar 30. juli 2005. Underveis ble han anholdt og fraktet bort. Familien vet ikke hvor han er. 

 
Publisert: 31. Mai 2010, kl. 14:30 | Sist oppdatert: 28. Feb 2020, kl. 11:30

Dette er saken
Ifølge vitner ble Masood Janjua anholdt og fraktet bort av sivile politimenn i en bil med militære skilter.

Flere mennesker som selv har vært ofre for "forsvinninger" har bevitnet overfor høyesterett å ha sett ham i fangenskap.

Myndighetene har ved enkelte anledninger offisielt anerkjent at han er fengslet, mens andre ganger har de benektet ethvert kjennskap til saken.

Amnestys krav
Amnesty krever at pakistanske myndigheter

  • etterforsker og offentliggjør all informasjon rundt forsvinningen
  • stiller de ansvarlige for retten
  • løslater Masood Janjua umiddelbart, eventuelt gir ham en rettssak i henhold til internasjonale standarder
  • offentliggjør alle fanger som holdes hemmelig fengslet, og gir dem en rettferdig rettssak

Hva kan du gjøre?
Du kan


Bli med å samle underskrifter!
Heng opp underskriftslisten på en felles oppslagstavle, legg listen i kantinen på jobb og skole eller ta den med på møtet i idrettslaget i kveld.



OPPDATERING:
17. mars 2011 klokken 11:00

Det er foreløpig kun kvinner og barn som har blitt løslatt. Mennene holdes fortsatt fengslet. Vi fortsetter å følge saken.

17. mars 2011 klokken 09:15
Amina Masood og barna hennes ble løslatt klokken 09:00 idag. De har det etter forholdene bra. Vi kommer tilbake med mer informasjon utover dagen.

17. mars 2011 klokken 07:30
Amina Masood og hennes to barn ble i natt arrestert, sammen med en mengde andre kvinner, menn og barn som venter på svar fra myndighetene om hvor deres familiemedlemmer er.

Arrestasjonen skjedde da de hadde samlet seg til en stille protest i et boligområde hvor det bor mange dommere. Et stort oppbud av politi dukket plutselig opp og tok alle med seg og fraktet dem til et kvinnefengsel i Islamabad.

Det er 12 barn blant dem, i alderen 1 til13 år. Tre av kvinnene er godt over 60 år gamle.

Vi har løpende telefonkontakt med Amina, og bruker nå alle kanaler for å sørge for at de blir løslatt!

11. januar 2011: Høringen igår beveget seg i en positiv retning, dommerpanelet ønsker fortgang i saken. Rapporten som er levert til panelet antyder at 134 "forsvunnede" personer er funnet i forskjellige fengsler.

Interessant nok er ingen av disse blant de som forsvant under Musharrafs regime. Masood Janjua er dermed fremdeles ikke kommet til rette.

Ny høring er berammet til mandag 17. januar. Vi fortsetter å følge saken nøye.

10. januar 2011: Det er i dag en ny høring i pakistansk høyesterett angående saken til Masood og de andre forsvunnede. Vi kommer med mer informasjon så snart den foreligger.

26. mai 2010: Masood Janjuas kone forteller at han skal være sett i live.

LES OGSÅ
22. desember 2010:
Amina Janjuas kronikk i den pakistanske avisen The News.

6. desember 2010: Intervju med Amina Janjua i Aftenposten. Hun sier blant annet: "Dette er ikke å bekjempe terrorisme, men å gjøre uskyldige mennesker til ofre."

Prime Minister Syed Yousuf Raza Gilani

Pakistan Secretariat

Constitiution Avenue

Islamabad

Pakistan

Dear Prime Minister,

I am deeply concerned about the fate of Masood Janjua. He disappeared on 30 July 2005, while travelling on a bus to Peshawar with Faisal Faraz.

I urge you to investigate and reveal any information regarding the fate and whereabouts of Masood Janjua and Faisal Faraz. I urge you to release the two men or, charge and try them under international fair trial standards.


Furthermore I call for an urgent and impartial investigation and for those responsible for the enforced disappearance to be brought to justice.

I urge the Pakistani government to ratify the International Convention for the Protection of All Persons from Enforced Disappearance. The ratification of the Convention would constitute an unmistakable signal that the Pakistan government is committed to ending this grave human rights violation.

Finally I urge the Pakistani government to immediately resolve all acts of enforced disappearance and to ensure the immediate release of all persons held in secret detention unless they are transferred to official places of detention, charged with a recognizably criminal offence and remanded by an independent court.

Victims, including families of those disappeared, should be granted reparations in accordance with international standards.

Sincerely,