Bilde
AKSJON

Filippinene: Stans politiets bruk av tortur!

Aksjonen er avsluttet

Del    
På Filippinene har tortur vært ulovlig siden 2009, men til tross for en økning i antall torturanklager mot politiet har ingen blitt dømt. Krev at torturistene blir holdt ansvarlig!



10.11.2015: Aksjonen er avsluttet og kravene er innlemmet i enkeltsaken fra Filippinene. Signer vår aksjon for Dave Enriquez her
Publisert: 22. Mai 2015, kl. 10:59 | Sist oppdatert: 28. Feb 2020, kl. 11:30
Dette er saken:
Se for deg at moren din blir banket opp på bakrommet på politistasjonen, din far blir kvalt ved å få en plastikkpose trukket over ansiktet eller broren din blir gitt elektrosjokk for å få han til å «tilstå». Alle som blir arrestert på Filippinene er i fare for å bli torturert, dette gjelder menn og kvinner så vel som barn.

Fanger i politiets varetekt blir utsatt for en rekke torturmetoder inkludert: elektriske støt, slag og spark, slag med trebatonger eller metallrør, brenning med sigaretter, vanntortur, nesten-kvelning med plastpose, å tvinge innsatte til å sitte eller stå i smertefulle posisjoner, å bli kledd naken med kjønnsorganene knyttet til en tråd som blir trukket av politiet, samt dødstrusler.

Polititjenestepersoner – som har sverget å tjene og beskytte befolkningen – bryter selv loven ved å bruke tortur under avhør.

Torturister, uavhengig av hvem de er, må bli stilt for retten. Men politiet er presset til å oppnå resultater, og noen tjenestepersoner vil gjøre nesten hva som helst for å oppnå dem. Politiet på Filippinene er blant den mest underbemannede politistyrken i verden, og korrupsjon er svært utbredt.

Selv om antall torturanklager har økt dramatisk har ingen blitt dømt for tortur i en filippinsk domstol. Hvorfor er det sånn? Svaret er at systemet for å rapportere tortur er ekstremt komplisert og etterforskningen bærer preg av mangler og feil. Selv om det i teorien er mulig for torturoverlevere å oppnå rettferdighet og oppreisning, har Amnestys gransking avslørt en rekke mangler i forhold til informasjonen som blir gitt til torturofre og familiene deres om rettighetene deres. Torturister fortsetter uten å bli straffet, som om de er hevet over loven.

President Aquino må anerkjenne problemet og stanse torturen. Han er nødt til å vise at ingen på Filippinene er hevet over loven, heller ikke politiet, og at ingen slipper unna med å torturere.

Amnesty International krever at filippinske myndigheter:
  • etablerer en uavhengig kommisjon for å effektivt etterforske torturanklager mot politifolk
  • sørger for at torturofrene oppnår rettferdighet gjennom en rask, uavhengig og effektiv etterforskning av alle torturanklager og annen mishandling begått av politiet, som også fører til straffeforfølgelse.


FØLGENDE ARTIKLER FRA MENNESKERETTIGHETSERKLÆRINGEN ER BRUTT I DENNE SAKEN:

  • Artikkel 5: Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Bakgrunn

Som en følge av bevis dokumentert i Amnesty International sin rapport, Above the Law: Police Torture in the Philippines, besluttet det filippinske senatet den 4. desember at det skal åpnes en gransking av de forholdene som Amnesty beskriver i rapporten.


Benigno Simeon Aquino III
Your Excellency,

Despite being a crime under national law, the use of torture in the Philippines, especially during police interrogations of detainees, continues to rise. The majority of reports of torture cite police officers as the perpetrators. Those most at risk of being tortured or ill-treated after arrest include children.

Just like your father, former Senator Benigno Aquino Jr. , an Amnesty International-adopted Prisoner of Conscience, was held incommunicado for long periods of time in the 1970s, many torture victims are being restricted access to the outside world, including a lawyer and their families for days. This unjust practice can amount to torture. Decades after his detention—the situation persists: not a single torture victim and their families have obtained justice for torture.

Since the landmark Anti-Torture Act was passed in 2009, not a single perpetrator has been convicted. The few victims who do manage to initiate proceedings against their torturers find themselves confronted with a dauntingly complex criminal and administrative complaints system.

We call on you to immediately acknowledge publicly the seriousness and the persistence of torture and other ill-treatment by police in the Philippines and to condemn all such acts unreservedly. Please guarantee that under your watch no one is above the law, not even the police.

I therefore urge you to:
  • Ensure that justice is obtained by victims of torture and other ill-treatment through prompt, impartial, independent and effective investigations into all reports of torture and other ill-treatment by law enforcement officials, leading to robust prosecutions in court;
  • Establish an independent police complaint commission to effectively investigate complaints against police officers, unifying the complex administrative accountability agencies for police abuse currently with overlapping mandates.

Yours sincerely,