Usbekistan: Torturert til å "tilstå"

Hundrevis av menn og kvinner har vitnet om torturen de har vært utsatt for, men bare en håndfull torturister har blitt dømt.

Dette er saken:
Både profilerte regimekritikere og vanlige mennesker som har deltatt i demonstrasjoner er blitt dømt til lange fengselsstraffer etter de «tilsto» å være islamister. Tortur er et viktig virkemiddel for å kneble enhver form for kritikk av myndighetene. Men også i mange vanlige kriminalsaker er de eneste bevisene tilståelser og vitnemål som er blitt tvunget frem under tortur.

Brutaliteten under torturen er ubeskrivelig. Elektrosjokk og mishandling, voldtekt og seksuell ydmykelse. Målet er enkelt: Å få offeret til å signere «tilståelser». Domstolene er tungt avhengige av disse «tilståelsene» for å komme frem til en dom.

Torturanklager blir ignorert i retten

Dommere ignorerer eller avviser regelmessig påstander om tortur eller annen mishandling, selv når de blir presentert med troverdig bevis i retten.

Myndighetene i Usbekistan benekter alle anklager om rutinemessig tortur. I sitt forsvar hevder de at landet er åpent for uavhengige undersøkelser. Men dette er slett ikke tilfelle. Siden 2003 har myndighetene ignorert gjentatte forespørsler fra FNs spesialrapportør for tortur, og har nektet for å ha mottatt brev fra Amnesty som ber om tillatelse til å besøke landet. Andre internasjonale organisasjoner har vært forhindret fra å utføre uavhengig overvåking.

Sannheten er at Usbekistan er stengt for internasjonal granskning av menneskerettighetene.

Presidenten i Usbekistan kan endre dette og sette en stopper for hemmelighetene og løgnene. Han kan signere en lov som forbyr bruken av tortur, og bruken av «tilståelser» innhentet under tortur som bevis i retten.

Amnesty International krever at:

• President Karimov signerer en lov som uttrykkelig forbyr bruken av tortur, og bruken av «tilståelser» innhentet under tortur som bevis i retten.
• Presidenten sørger for at FNs spesialrapportør for tortur snarest får mulighet til å besøke Usbekistan.

Det DU kan gjøre:

• Signér aksjonen!
• Del aksjonen på sosiale medier og oppfordre venner og bekjente til å skrive under!
• Print ut underskriftslisten og heng den opp på skolen eller på jobben!

Signaturene sendes til presidenten av Usbekistan.

Bakgrunn

Med 30 millioner mennesker er Usbekistan det mest folkerike landet i det som var sovjetiske Sentral-Asia. 46 prosent av befolkningen er under 25 år, og flertallet av befolkningen er sunnimuslimer.

President Islam Karimov har hatt makten i over 20 år. Det finnes ingen registrerte opposisjonspartier i landet, alle de offisielle partiene støtter president Karimov. De som sitter i fengsel inkluderer nesten 6.000 medlemmer og mistenkte medlemmer av forbudte islamske bevegelser og grupper og medlemmer av opposisjonspolitiske partier.

Få menneskerettighetsaktivister tør å operere åpenlyst inne Usbekistan. Det er en av de mest autoritære statene i verden og overvåkning finnes overalt. Hele familier er truet, og folk er redde for å snakke ut. Myndighetene jager de som ikke lever i samsvar med en strengt regulert livsstil. Uavhengige journalister og sivile samfunnsaktivister blir trakassert, kommunikasjon er avlyttet og selv de menneskerettighetsforkjemperne som jobber i eksil blir overvåket.



FØLGENDE ARTIKLER FRA MENNESKERETTIGHETSERKLÆRINGEN BLIR BRUTT I DENNE SAKEN:
Artikkel 5: Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.