– Norge har hodet i sanden
Har CIA fraktet fanger ulovlig via norske flyplasser? Indisiene er sterke, men norske myndigheter nekter å granske dem.
Publisert:
2. sep 2011, kl. 08:58
|
Sist oppdatert:
23. Mar 2015, kl. 11:47
Det er 1. juni 2005. Journalist Jan-Petter Helgesen i Stavanger Aftenblad får en telefon. Noen uker tidligere hadde han bedt en kontakt – en såkalt ”plane spotter”, som har som hobby å registrere flyankomster og flytyper – om å holde øynene åpne. Nå hadde han fått napp.
Et amerikansk fly med offisielle kjennetegn hadde landet på Sola, parkert i en perifer sone av flyplassen, fylt drivstoff og lettet igjen. Den erfarne journalistens mistanker om USAs rettsstridige, hemmelige transport av terrormistenkte også involverte Norge, ble styrket. Han begynt å nøste.
– Kontakten min hadde tatt bilder. Ved hjelp av registreringsnummeret, sporet jeg flyet til US Marshall Services i USA, en organisasjon som flyr amerikanske fanger mellom innenlandske fengsler, forteller Helgesen til Amnesty.
Mye skurret. Flyet, en MD80 med registreringsnummer N822US, kom fra Romania, der USA har mange baser – og hvor Europarådet senere avslørte at USA hadde hemmelige fengsler for terrormistenkte. Før det var det observert i Afghanistan og Kirgisistan. Hvorfor skulle et fly, som er spesialinnredet for fangetransport, ta seg en lysttur over havet, via Romania og Norge og hjem? Hvorfor var gardinene trukket for? En telefon til US Marshall Services avslørte at flyet var utleid. Til hvem ville de ikke si.
– Tausheten gir sterk mistanke om at CIA var leietagerne, mener Helgesen.
Motarbeidet
Aftenblad-journalisten ringte daværende lufthavnsjef på Sola, Leif Anker Lorentzen. Han kunne fortelle at det hadde vært 12 – 14 tilsvarende anløp på Stavanger Lufthavn Sola de siste årene.
Ifølge internasjonalt regelverk trenger bare fly i offentlig ærend å søke på forhånd om å komme inn i norsk luftrom. Fly i tilsynelatende privat ærend trenger ikke slik forhåndstillatelse.
– Da jeg ringte UD for å forhøre meg om de kjente til ankomstene, ble jeg først fortalt at flyet, som hadde statlig eierskap, ikke hadde søkt om landingstillatelse på forhånd. Neste gang jeg ringte ble jeg avvist og henvist videre til den amerikanske ambassaden, som ikke ville kommentere saken, forteller Helgesen.
I de seks årene som er gått, har Helgesen fortsatt å nøste. Han har avslørt tilsvarende mellomlandinger på både i Bergen og Førde.
– Men fra norske myndigheter har jeg møtt en kald skulder hele veien. Da jeg etter hvert fikk svar, hevdet UD at flyet hadde vært i ordinært, privat oppdrag og at de stolte på amerikanernes forsikringer om at det ikke hadde vært involvert i fangetransport, forteller han.
Vil ikke undersøke
Amnesty engasjerte seg tidlig i saken – og har i årenes løp henvendt seg til myndighetene en rekke ganger.
I et brev til Amnesty i 2007, svarer Statsministerens kontor at: ”Norske myndigheter har gjort det helt klart hva som er Norges syn på ulovlig fangetransport og behovet for å etterleve grunnleggende menneskerettigheter. (...) Vi har fått klare og entydige svar fra amerikansk hold hver gang spørsmålet har vært tatt opp i forbindelse med konkrete episoder. Amerikanske myndigheter har understreket at USA overholder norske lover og regler og respekterer norsk suverenitet.”
- Men norske myndigheter har aldri villet bekrefte om de faktisk selv har undersøkt om det stemmer, påpeker Helgesen.
– Det er ikke godt nok å bare stole på USA. Det finnes mye dokumentasjon på at amerikanske myndigheter regelmessig har satt både internasjonale og nasjonale lover til side i sin ”kamp mot terror”, mener generalsekretær i Amnesty i Norge, John Peder Egenæs.
Ikke ”frikjent”
Norge var blant 46 land som avga informasjon til Europarådets undersøkelser omkring ulovlige fangetransporter og hemmelige fengsler i Europa i 2006 og 2007.
– Det stemmer ikke at Norge ikke er nevnt i den endelige rapporten, slik myndighetene hevder, mener Helgesen.
Riktignok dokumenterer ikke rapporten noen fangetransporter via Norge, men Helgesen påpeker at Norge er nevnt i en sammenheng som ikke fritar for mistanke:
– Norge var tilstede på det hemmelige møtet i Nato i oktober 2001, der USA fikk frie tøyler til å frakte fanger gjennom europeisk luftrom. Og Norge er et naturlig stopp på vei fra Europa til USA, påpeker Helgesen.
Julia Hall, Amnestys ekspert på antiterror og menneskerettigheter i Europa, påpeker at å ikke være nevnt i noen av rapportene som til nå har kommet ut, ikke betyr at et land er unntatt skyld.
– Det betyr bare at vi ikke vet om det ennå. Den eneste måten å få sikkert svar på, er å gjennomføre uavhengig, effektiv og grundig etterforskning, sier Hall, og understreker at det fortsatt mangler mange brikker i puslespillet om Europas involvering i det Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Thomas Hammarberg, betegner som noen av de verste overgrepene i ”kampen mot terror” – nemlig ulovlige fangetransport, utenomrettslig fengsling og tortur.
Granskning, nå!
– Det er på tide at norske myndigheter trekker hodet ut av sanden og selv foretar en grundig granskning, sier Egenæs.
Han understreker at det er viktig å få den fulle sannheten opp i dagen – både for at ofrene skal få oppreisning og for at det aldri skjer igjen.
– Det er uforståelig at norske myndigheter ikke vil forsikre seg 100 prosent om at Norge ikke har vært implisert i en av de største menneskerettighetsskandalene i nyere europeisk tid. Og faktum er at Norge plikter å gjennomføre effektive undersøkelser der mistanker om menneskerettighetsbrudd foreligger, sier Egenæs.
– Indisiene er mange og sterke. Det er pinlig hvis Norge venter til det foreligger bevis fra andre instanser før de gjennomfører en egen granskning.
TEMA: Ti år med krig mot terror
Amnesty.no retter søkelyset mot den såkalte krigen mot terror. I en artikkelserie vil vi oppsummere de ti siste årene, se på terrorkrigens konsekvenser for menneskerettighetene og hvor vi står i dag.
Les også:
Europas skitne hemmelighet - om hemmelig fangetransporter i Europa, som ingen til nå er blitt holdt ansvarlige for.
Rapporter:
Avsluttende rapport fra Europarådet, 2007: A6-0020/2007
FN-rapport, februar 2010
Amnestyrapport, november 2010
Open Secret: Mouning Evidence of Europe’s Complicity in Rendition and Secret Detention
Et amerikansk fly med offisielle kjennetegn hadde landet på Sola, parkert i en perifer sone av flyplassen, fylt drivstoff og lettet igjen. Den erfarne journalistens mistanker om USAs rettsstridige, hemmelige transport av terrormistenkte også involverte Norge, ble styrket. Han begynt å nøste.
– Kontakten min hadde tatt bilder. Ved hjelp av registreringsnummeret, sporet jeg flyet til US Marshall Services i USA, en organisasjon som flyr amerikanske fanger mellom innenlandske fengsler, forteller Helgesen til Amnesty.
Mye skurret. Flyet, en MD80 med registreringsnummer N822US, kom fra Romania, der USA har mange baser – og hvor Europarådet senere avslørte at USA hadde hemmelige fengsler for terrormistenkte. Før det var det observert i Afghanistan og Kirgisistan. Hvorfor skulle et fly, som er spesialinnredet for fangetransport, ta seg en lysttur over havet, via Romania og Norge og hjem? Hvorfor var gardinene trukket for? En telefon til US Marshall Services avslørte at flyet var utleid. Til hvem ville de ikke si.
– Tausheten gir sterk mistanke om at CIA var leietagerne, mener Helgesen.
Motarbeidet
Aftenblad-journalisten ringte daværende lufthavnsjef på Sola, Leif Anker Lorentzen. Han kunne fortelle at det hadde vært 12 – 14 tilsvarende anløp på Stavanger Lufthavn Sola de siste årene.
Ifølge internasjonalt regelverk trenger bare fly i offentlig ærend å søke på forhånd om å komme inn i norsk luftrom. Fly i tilsynelatende privat ærend trenger ikke slik forhåndstillatelse.
– Da jeg ringte UD for å forhøre meg om de kjente til ankomstene, ble jeg først fortalt at flyet, som hadde statlig eierskap, ikke hadde søkt om landingstillatelse på forhånd. Neste gang jeg ringte ble jeg avvist og henvist videre til den amerikanske ambassaden, som ikke ville kommentere saken, forteller Helgesen.
I de seks årene som er gått, har Helgesen fortsatt å nøste. Han har avslørt tilsvarende mellomlandinger på både i Bergen og Førde.
– Men fra norske myndigheter har jeg møtt en kald skulder hele veien. Da jeg etter hvert fikk svar, hevdet UD at flyet hadde vært i ordinært, privat oppdrag og at de stolte på amerikanernes forsikringer om at det ikke hadde vært involvert i fangetransport, forteller han.
Vil ikke undersøke
Amnesty engasjerte seg tidlig i saken – og har i årenes løp henvendt seg til myndighetene en rekke ganger.
I et brev til Amnesty i 2007, svarer Statsministerens kontor at: ”Norske myndigheter har gjort det helt klart hva som er Norges syn på ulovlig fangetransport og behovet for å etterleve grunnleggende menneskerettigheter. (...) Vi har fått klare og entydige svar fra amerikansk hold hver gang spørsmålet har vært tatt opp i forbindelse med konkrete episoder. Amerikanske myndigheter har understreket at USA overholder norske lover og regler og respekterer norsk suverenitet.”
- Men norske myndigheter har aldri villet bekrefte om de faktisk selv har undersøkt om det stemmer, påpeker Helgesen.
– Det er ikke godt nok å bare stole på USA. Det finnes mye dokumentasjon på at amerikanske myndigheter regelmessig har satt både internasjonale og nasjonale lover til side i sin ”kamp mot terror”, mener generalsekretær i Amnesty i Norge, John Peder Egenæs.
Ikke ”frikjent”
Norge var blant 46 land som avga informasjon til Europarådets undersøkelser omkring ulovlige fangetransporter og hemmelige fengsler i Europa i 2006 og 2007.
– Det stemmer ikke at Norge ikke er nevnt i den endelige rapporten, slik myndighetene hevder, mener Helgesen.
Riktignok dokumenterer ikke rapporten noen fangetransporter via Norge, men Helgesen påpeker at Norge er nevnt i en sammenheng som ikke fritar for mistanke:
– Norge var tilstede på det hemmelige møtet i Nato i oktober 2001, der USA fikk frie tøyler til å frakte fanger gjennom europeisk luftrom. Og Norge er et naturlig stopp på vei fra Europa til USA, påpeker Helgesen.
Julia Hall, Amnestys ekspert på antiterror og menneskerettigheter i Europa, påpeker at å ikke være nevnt i noen av rapportene som til nå har kommet ut, ikke betyr at et land er unntatt skyld.
– Det betyr bare at vi ikke vet om det ennå. Den eneste måten å få sikkert svar på, er å gjennomføre uavhengig, effektiv og grundig etterforskning, sier Hall, og understreker at det fortsatt mangler mange brikker i puslespillet om Europas involvering i det Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Thomas Hammarberg, betegner som noen av de verste overgrepene i ”kampen mot terror” – nemlig ulovlige fangetransport, utenomrettslig fengsling og tortur.
Granskning, nå!
– Det er på tide at norske myndigheter trekker hodet ut av sanden og selv foretar en grundig granskning, sier Egenæs.
Han understreker at det er viktig å få den fulle sannheten opp i dagen – både for at ofrene skal få oppreisning og for at det aldri skjer igjen.
– Det er uforståelig at norske myndigheter ikke vil forsikre seg 100 prosent om at Norge ikke har vært implisert i en av de største menneskerettighetsskandalene i nyere europeisk tid. Og faktum er at Norge plikter å gjennomføre effektive undersøkelser der mistanker om menneskerettighetsbrudd foreligger, sier Egenæs.
– Indisiene er mange og sterke. Det er pinlig hvis Norge venter til det foreligger bevis fra andre instanser før de gjennomfører en egen granskning.
TEMA: Ti år med krig mot terror
Amnesty.no retter søkelyset mot den såkalte krigen mot terror. I en artikkelserie vil vi oppsummere de ti siste årene, se på terrorkrigens konsekvenser for menneskerettighetene og hvor vi står i dag.
Les også:
Europas skitne hemmelighet - om hemmelig fangetransporter i Europa, som ingen til nå er blitt holdt ansvarlige for.
Rapporter:
Avsluttende rapport fra Europarådet, 2007: A6-0020/2007
FN-rapport, februar 2010
Amnestyrapport, november 2010
Open Secret: Mouning Evidence of Europe’s Complicity in Rendition and Secret Detention