Toppmøtet mellom EU og Tyrkia: Dødsstøtet for retten til asyl
Utsiktene til trygge og lovlige veier til Europa blir stadig dystrere. Uttalelser fra samtaler mellom EU og Tyrkia vitner om en forakt for retten til asyl.
Publisert:
8. Mar 2016, kl. 13:43
|
Sist oppdatert:
11. Mar 2016, kl. 14:26
Å sende mennesker tilbake til Tyrkia i stedet for å gjøre en ubetinget innsats for gjenbosetting og å fremskaffe andre trygge og lovlige veier til Europa, viser en alarmerende kortsiktighet og umenneskelig holdning i håndteringen av denne krisen. Det sier Amnesty International etter det europeiske råds samtaler med Tyrkia i dag.
Tyrkias statsminister Ahmet Davutoğlu, president i det europeiske råd Donald Tusk og president for EU-kommisjonen Jean Claude Juncker la frem planskissene for en endelig avtale mellom EU og Tyrkia, i forkant av toppmøtet 17. og 18. mars.
Moralske og rettslige brister i ny avtale
Forslaget, som innebærer at for hver syriske flyktning returnert til Tyrkia fra Hellas vil én syrisk flyktning bli gjenbosatt innen EU, er smidd med moralske og rettslige brister. Denne avtalen vil sørge for at hver eneste gjenbosettingsplass tilbudt syrere i EU forutsetter at en annen syrer har risikert livet ved å ta fatt på den dødelige sjøveien til Hellas.
– Ledere i EU og Tyrkia har i dag sunket til ett nytt lavmål, ved effektivt å drive hestehandel med rettighetene og verdigheten til noen av verdens mest sårbare mennesker. Denne ideen om byttehandel av flyktning mot flyktning er ikke bare farlig umenneskeliggjørende, men den kommer heller ikke med noen bærekraftige langsiktige løsninger for den pågående humanitære krisen, sier Iverna McGowan, ved Amnesty Internationals EU-kontor.
På spørsmål om lovligheten av dette forslaget under internasjonal lov, svarer EU-lederne at dette vil kunne la seg gjøre i forhold til EUs lovgivning så snart Tyrkia er utpekt som «trygg stat».
Lever under desperate forhold
Amnesty International bestrider sterkt konseptet med «trygt tredjeland» generelt, da det undergraver individets rett til å få behandlet sitt asylkrav fullstendig og rettferdig. Det kan også resultere i at individer senere blir deportert til sitt opphavsland – i strid med prinsippet om non-refoulement. Særlig i tilfellet med Tyrkia er det stor grunn til bekymring, basert på den nåværende situasjonen og behandlingen av flyktninger og migranter.
– Tyrkia har tvangsreturnert flyktninger til Syria, og mange flyktninger i landet lever under desperate forhold uten tilstrekkelige boliger. Hundretusener av flyktningbarn har ikke tilgang til formell utdanning. Det er helt utenkelig at Tyrkia kan bli vurdert som et «trygt tredjeland» som EU uten betenkeligheter kan sette bort forpliktelsene sine til, legger Iverna McGowan til.
Selv om det har vært påstått at det ikke skal returneres til Tyrkia mennesker som trenger internasjonal beskyttelse og ikke er syriske, så har det ikke blitt tydeliggjort hvordan de individuelle rettighetene til disse menneskene skal ivaretas i et system med masseretur. Realiteten er at ikke alle asylsøkere kommer fra Syria, og Tyrkia har ikke et fullt fungerende asylapparat.
Tomme ord fra EU
Forslaget latterliggjør EUs forpliktelser til å sørge for tilgang til asyl ved sine grenser. Ethvert retursystem som ikke er bygd på prinsippene om et individs rett til en rettferdig og solid asylprosess, er meget problematisk.
– Syrere, sammen med irakske og afghanske borgere, utgjør omtrent 90 prosent av ankomstene til Hellas. Å sende dem tilbake til Tyrkia, når man vet at deres sterke behov for internasjonal beskyttelse trolig aldri vil bli hørt, avslører at EUs lovnader om å respektere flyktningers menneskerettigheter kun er tomme ord, sier Iverna McGowan.
Det ble også uttalt av president Tusk at ruten gjennom Vest-Balkan vil bli stengt. Stenging av denne ruten vil føre til at tusenvis av sårbare mennesker blir skjøvet ut i kulda uten noen konkret plan for hvordan deres akutte humanitære behov eller rett til internasjonal beskyttelse skal håndteres.
Det haster med samarbeid mellom EU og resten av det internasjonale samfunn for innstendig å øke innsatsen og engasjementet til å løse denne krisen. Både med humanitær og annen økonomisk bistand, og ved å gjenbosette langt større antall flyktninger.
Tyrkias statsminister Ahmet Davutoğlu, president i det europeiske råd Donald Tusk og president for EU-kommisjonen Jean Claude Juncker la frem planskissene for en endelig avtale mellom EU og Tyrkia, i forkant av toppmøtet 17. og 18. mars.
Moralske og rettslige brister i ny avtale
Forslaget, som innebærer at for hver syriske flyktning returnert til Tyrkia fra Hellas vil én syrisk flyktning bli gjenbosatt innen EU, er smidd med moralske og rettslige brister. Denne avtalen vil sørge for at hver eneste gjenbosettingsplass tilbudt syrere i EU forutsetter at en annen syrer har risikert livet ved å ta fatt på den dødelige sjøveien til Hellas.
– Ledere i EU og Tyrkia har i dag sunket til ett nytt lavmål, ved effektivt å drive hestehandel med rettighetene og verdigheten til noen av verdens mest sårbare mennesker. Denne ideen om byttehandel av flyktning mot flyktning er ikke bare farlig umenneskeliggjørende, men den kommer heller ikke med noen bærekraftige langsiktige løsninger for den pågående humanitære krisen, sier Iverna McGowan, ved Amnesty Internationals EU-kontor.
På spørsmål om lovligheten av dette forslaget under internasjonal lov, svarer EU-lederne at dette vil kunne la seg gjøre i forhold til EUs lovgivning så snart Tyrkia er utpekt som «trygg stat».
Lever under desperate forhold
Amnesty International bestrider sterkt konseptet med «trygt tredjeland» generelt, da det undergraver individets rett til å få behandlet sitt asylkrav fullstendig og rettferdig. Det kan også resultere i at individer senere blir deportert til sitt opphavsland – i strid med prinsippet om non-refoulement. Særlig i tilfellet med Tyrkia er det stor grunn til bekymring, basert på den nåværende situasjonen og behandlingen av flyktninger og migranter.
– Tyrkia har tvangsreturnert flyktninger til Syria, og mange flyktninger i landet lever under desperate forhold uten tilstrekkelige boliger. Hundretusener av flyktningbarn har ikke tilgang til formell utdanning. Det er helt utenkelig at Tyrkia kan bli vurdert som et «trygt tredjeland» som EU uten betenkeligheter kan sette bort forpliktelsene sine til, legger Iverna McGowan til.
Selv om det har vært påstått at det ikke skal returneres til Tyrkia mennesker som trenger internasjonal beskyttelse og ikke er syriske, så har det ikke blitt tydeliggjort hvordan de individuelle rettighetene til disse menneskene skal ivaretas i et system med masseretur. Realiteten er at ikke alle asylsøkere kommer fra Syria, og Tyrkia har ikke et fullt fungerende asylapparat.
Tomme ord fra EU
Forslaget latterliggjør EUs forpliktelser til å sørge for tilgang til asyl ved sine grenser. Ethvert retursystem som ikke er bygd på prinsippene om et individs rett til en rettferdig og solid asylprosess, er meget problematisk.
– Syrere, sammen med irakske og afghanske borgere, utgjør omtrent 90 prosent av ankomstene til Hellas. Å sende dem tilbake til Tyrkia, når man vet at deres sterke behov for internasjonal beskyttelse trolig aldri vil bli hørt, avslører at EUs lovnader om å respektere flyktningers menneskerettigheter kun er tomme ord, sier Iverna McGowan.
Det ble også uttalt av president Tusk at ruten gjennom Vest-Balkan vil bli stengt. Stenging av denne ruten vil føre til at tusenvis av sårbare mennesker blir skjøvet ut i kulda uten noen konkret plan for hvordan deres akutte humanitære behov eller rett til internasjonal beskyttelse skal håndteres.
Det haster med samarbeid mellom EU og resten av det internasjonale samfunn for innstendig å øke innsatsen og engasjementet til å løse denne krisen. Både med humanitær og annen økonomisk bistand, og ved å gjenbosette langt større antall flyktninger.