Tsjekkia: -De gjør oss til idioter
For mange rombarn i Den tsjekkiske republikk er den første skoledagen ingenting å se frem til. Skolehverdagen deres vil bli preget av diskriminering, trakassering og et undervisningssystem som forteller dem at de er annenrangs borgere.
Publisert:
23. Apr 2015, kl. 16:49
|
Sist oppdatert:
24. Apr 2015, kl. 13:42
Grunnskolen i byen Decin som Amnestys etterforskere oppsøkte i 2014 er kjent for å være en "rom-skole". Den ligger i en fattig del av byen, og ifølge skolelederen er omtrent 13 prosent av skolens elever rombarn, mens nesten en fjerdedel av elevene kommer fra sosialt vanskelige forhold. Skolens lærere gjør en stor innsats for å støtte elever som sliter.
Samtidig er imidlertid skoleledelsen opptatt av å tiltrekke seg barn fra mer velstående familier, og for å oppnå dette, holdes rombarna atskilt fra alle andre. Mens skoledagen for førsteklassingene begynner kl. 8, starter og slutter rombarna en halv time senere og samles i egne klasser.
-Romelevene skal helst ikke møte de andre barna, ikke en gang når de er i samme bygning, forklarer rektoren. -Ellers risikerer vi at familier som ikke har rombakgrunn ikke lar barna sine gå på skolen vår.
Verst er den statlige diskrimineringen
Over hele Sentral- og Øst-Europa er hverdagen til etniske romgrupper preget av diskriminering og marginalisering. Noen steder er store deler av rom-befolkningen dømt til en tilværelse på utkanten av samfunnet, i fattigdom og med svært begrenset adgang til arbeid, bolig eller helseomsorg. Samtidig som regjeringene i Tsjekkia, Slovakia, Romania, Ungarn og flere andre ber sine europeiske partnere om økonomisk støtte for en bedre integrering av rom, er det deres egen politikk som er hovedårsaken for problemet.
Tvangsflyttinger av romgrupper, manglende beskyttelse mot hatvold og en skolepolitikk som skiller ut rombarn og gir dem dårligere undervisning er bare noen enn alle andre, er noen eksempler både for politikernes forsøk om å blidgjøre majoritetsbefolkningen og myndighetenes egne rasistiske holdninger.
I 2007 fastslo en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at Den tsjekkiske republikk brøt menneskerettighetene gjennom en skolepolitikk som diskriminerer rombarn. Selv om den tsjekkiske regjeringen lovde bedring, er deres praksis i dag akkurat den samme, viser en ny Amnesty-rapport som ble lagt frem i Praha denne uken.
Fremtidsplanene knust i femte klasse
Andrej vokste opp hos sin bestemor i Slovakia der han gikk på en vanlig barneskole. Da de flyttet til Tsjekkia slet han med å bruke det tsjekkiske språket på skolen. Isteden for å hjelpe ham, sendte skoleledelsen ham til en psykologisk vurdering. Der ble det fastslått at han skulle flyttes til en "praktisk skole", der mange av elevene også hadde rom-bakgrunn. Det Andrej ikke visste var at skolen egentlig var en spesialskole for barn med lettere psykiske utviklingshemninger.
Da Amnestys etterforskere snakket med ham, beskrev Andrej skolen som "et veldig merkelig sted".
- De gjør oss til idioter der. Denne skolen er så enkel. All undervisning er så langsom, fordi det er en spesialskole. Min venn og jeg er de beste elevene der.
Da han gikk på barneskolen i Slovakia var det Andrejs plan å gjøre en ekstra innsats på skolen for å komme på et idrettsgymnas. Men denne drømmen har han gitt opp: Spesialskolen der han er nå gir ham ikke mulighet til å gå videre til videregående opplæring. Og det er mange rombarn som får sine fremtidsdrømmer knust av skolesegregering. Andelen av rom i Tsjekkias befolkning er mindre enn tre prosent, men nesten en tredjedel av elevene på landets spesialskoler for barn med lettere utviklingshemninger kommer fra rom-familier.
Det er imidlertid ikke bare de rombarna som blir skilt ut og sendt på spesialskoler som opplever diskriminering i den tsjekkiske skolehverdagen. På mange vanlige skoler er rombarn samlet i egne klasser, der det ofte brukes mindre ressurser og undervisningskvaliteten er mangelfull. Andre steder ødelegges både læring og selvtillit av mobbing og annen trakassering.
Mobbet ut av skolen
Karel tenker med skrekk på den tiden han og hans to år yngre søster Jana med en tilfeldighet havnet i skolekretsen til en av eliteskolene i byen Ceske Budejovice. Særlig lillesøsteren som da gikk i tredje klasse ble trakassert fra første dag.
-De dyttet henne rundt, kalte henne "svartemunn" og sa at hun var dum og så ekkelt ut. Når det snødde ute, gjemte de skoene hennes, slik at jeg måtte bære henne hjem på ryggen min.
Karel prøvde å be lærerne og skoleledelsen om hjelp, men de gjorde ingenting. Da han prøvde å beskytte søsteren sin selv, ble han straffet av lærerne og trakassert av medelevene. Myndighetene kom først på banen da barna til slutt lot være å komme på skolen i det hele tatt og fratok foreldrene deres omsorgsretten. Karel og Jana havnet på et barnehjem.
Håp om at EU griper inn
I slutten av 2014 iverksatte Den europeiske union en utredning om det skal vedtas sanksjoner mot Den tsjekkiske republikk på grunn av landets systematiske diskrimineringen av rom-barn. EU retten har tydelige bestemmelser mot etnisk diskriminering og åpner for straffetiltak mot land som ikke følger dem, men så lenge har disse aldri blitt brukt. Nå håper Amnesty at EU-kommisjonen vil vise handlekraft overfor tsjekkiske myndigheter og på den måten også skaper en viktig presedens for lignende situasjoner i andre land.
Samtidig er imidlertid skoleledelsen opptatt av å tiltrekke seg barn fra mer velstående familier, og for å oppnå dette, holdes rombarna atskilt fra alle andre. Mens skoledagen for førsteklassingene begynner kl. 8, starter og slutter rombarna en halv time senere og samles i egne klasser.
-Romelevene skal helst ikke møte de andre barna, ikke en gang når de er i samme bygning, forklarer rektoren. -Ellers risikerer vi at familier som ikke har rombakgrunn ikke lar barna sine gå på skolen vår.
Verst er den statlige diskrimineringen
Over hele Sentral- og Øst-Europa er hverdagen til etniske romgrupper preget av diskriminering og marginalisering. Noen steder er store deler av rom-befolkningen dømt til en tilværelse på utkanten av samfunnet, i fattigdom og med svært begrenset adgang til arbeid, bolig eller helseomsorg. Samtidig som regjeringene i Tsjekkia, Slovakia, Romania, Ungarn og flere andre ber sine europeiske partnere om økonomisk støtte for en bedre integrering av rom, er det deres egen politikk som er hovedårsaken for problemet.
Tvangsflyttinger av romgrupper, manglende beskyttelse mot hatvold og en skolepolitikk som skiller ut rombarn og gir dem dårligere undervisning er bare noen enn alle andre, er noen eksempler både for politikernes forsøk om å blidgjøre majoritetsbefolkningen og myndighetenes egne rasistiske holdninger.
I 2007 fastslo en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at Den tsjekkiske republikk brøt menneskerettighetene gjennom en skolepolitikk som diskriminerer rombarn. Selv om den tsjekkiske regjeringen lovde bedring, er deres praksis i dag akkurat den samme, viser en ny Amnesty-rapport som ble lagt frem i Praha denne uken.
Fremtidsplanene knust i femte klasse
Andrej vokste opp hos sin bestemor i Slovakia der han gikk på en vanlig barneskole. Da de flyttet til Tsjekkia slet han med å bruke det tsjekkiske språket på skolen. Isteden for å hjelpe ham, sendte skoleledelsen ham til en psykologisk vurdering. Der ble det fastslått at han skulle flyttes til en "praktisk skole", der mange av elevene også hadde rom-bakgrunn. Det Andrej ikke visste var at skolen egentlig var en spesialskole for barn med lettere psykiske utviklingshemninger.
Da Amnestys etterforskere snakket med ham, beskrev Andrej skolen som "et veldig merkelig sted".
- De gjør oss til idioter der. Denne skolen er så enkel. All undervisning er så langsom, fordi det er en spesialskole. Min venn og jeg er de beste elevene der.
Da han gikk på barneskolen i Slovakia var det Andrejs plan å gjøre en ekstra innsats på skolen for å komme på et idrettsgymnas. Men denne drømmen har han gitt opp: Spesialskolen der han er nå gir ham ikke mulighet til å gå videre til videregående opplæring. Og det er mange rombarn som får sine fremtidsdrømmer knust av skolesegregering. Andelen av rom i Tsjekkias befolkning er mindre enn tre prosent, men nesten en tredjedel av elevene på landets spesialskoler for barn med lettere utviklingshemninger kommer fra rom-familier.
Det er imidlertid ikke bare de rombarna som blir skilt ut og sendt på spesialskoler som opplever diskriminering i den tsjekkiske skolehverdagen. På mange vanlige skoler er rombarn samlet i egne klasser, der det ofte brukes mindre ressurser og undervisningskvaliteten er mangelfull. Andre steder ødelegges både læring og selvtillit av mobbing og annen trakassering.
Mobbet ut av skolen
Karel tenker med skrekk på den tiden han og hans to år yngre søster Jana med en tilfeldighet havnet i skolekretsen til en av eliteskolene i byen Ceske Budejovice. Særlig lillesøsteren som da gikk i tredje klasse ble trakassert fra første dag.
-De dyttet henne rundt, kalte henne "svartemunn" og sa at hun var dum og så ekkelt ut. Når det snødde ute, gjemte de skoene hennes, slik at jeg måtte bære henne hjem på ryggen min.
Karel prøvde å be lærerne og skoleledelsen om hjelp, men de gjorde ingenting. Da han prøvde å beskytte søsteren sin selv, ble han straffet av lærerne og trakassert av medelevene. Myndighetene kom først på banen da barna til slutt lot være å komme på skolen i det hele tatt og fratok foreldrene deres omsorgsretten. Karel og Jana havnet på et barnehjem.
Håp om at EU griper inn
I slutten av 2014 iverksatte Den europeiske union en utredning om det skal vedtas sanksjoner mot Den tsjekkiske republikk på grunn av landets systematiske diskrimineringen av rom-barn. EU retten har tydelige bestemmelser mot etnisk diskriminering og åpner for straffetiltak mot land som ikke følger dem, men så lenge har disse aldri blitt brukt. Nå håper Amnesty at EU-kommisjonen vil vise handlekraft overfor tsjekkiske myndigheter og på den måten også skaper en viktig presedens for lignende situasjoner i andre land.