Norges flyktningpolitikk: Det handler om å gjøre det rette

– I menneskerettighetenes høyborg, Nansen-landet Norge, kunne dette ha vært den Høyre-ledede regjeringens budskap: Vårt overordnede mål er å gi beskyttelse til mennnesker på flukt og legge til rette for at flukten blir så trygg som mulig, slik at de kan bruke sin rett til å søke asyl og få en verdig behandling, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty.

LES AMNESTYS KOMMENTARER TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN

– Men i stedet ser vi noe helt nytt og urovekkende. Aldri før har vi hatt en regjering som rett ut sier at målet er å ha den strengeste flyktningpolitikken i Europa og ikke være «attraktiv» for mennesker på flukt.
Innstrammingene regjeringen foreslår vil gjøre det vanskelig å få adgang til Norge for å søke asyl, og at dersom du allikevel klarer å komme inn i landet og få opphold, så skal rettighetene dine begrenses.

– Av åpenbare årsaker har ikke flyktningene som kommer for å søke asyl visum. De kommer fra land med krig og konflikt, forfølgelse og undertrykkelse, de kommer fra land som ikke har visumfrihet til Norge. Derfor er det gjeldende praksis at det er visumfrihet for asylsøkere. Å skulle hindre mennesker på flukt som ikke har visum i å få komme inn i Norge for å søke asyl er i strid med menneskerettighetene, sier Ekeløve-Slydal.

Undergraver rettssikkerheten
Skal jeg stanses ved grensen til Norge og nektes innreise for å søke asyl, vil jeg innvilges asyl, eller får jeg avslag på min asylsøknad? For mennesker på flukt betyr disse spørsmålene alt. UDI og UNE skal bidra til at alle asylsøkere får den individuelle og grundige behandlingen av sin søknad om beskyttelse som de har krav på ifølge menneskerettighetene. Når regjeringen foreslår at politiet ved grensen skal kunne ta over fagorganenes oppgave i å vurdere om et menneske trenger beskyttelse og skal få reise inn i landet for å søke asyl, eller avvises ved grensen uten å få et skriftlig vedtak eller mulighet til å klage, undergraver de disse menneskenes rettssikkerhet.

Majoriteten av asylsøkerne som kommer til Norge er konvensjonsflyktninger, og dermed mennesker som oppfyller kriteriene for rett til beskyttelse og opphold i landet. Dette anvender regjeringen som argument for å gjøre porten smal og flyktningenes fremtid i Norge usikker.

Dårlig integrering
For flyktningene som har fått lovlig opphold i landet ønsker regjeringen at det skal gå fem år, ikke tre år slik det er i dag, før de kan søke om permanent oppholdstillatelse. Og for å få det, stilles det blant annet krav til arbeid og utdannelse, og inntektsnivå. For å kunne søke om å få familiegjenforening krever regjeringen at flyktningene skal ha tre års arbeid eller utdanning i Norge.

– Realiteten for flyktningen blir stor uforutsigbarhet, både om man får permanent oppholdstillatelse og om man noen gang får sin familie til Norge. Det er dårlig integreringspolitikk, og for mange vil denne usikkerheten være knusende, sier Ekeløve-Slydal.

– Regjeringens 40 innstrammingsforslag i Utlendingsloven ble sterkt kritisert av 90 høringsinstanser for ikke å være i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser og for å undergrave god integrering. Men regjeringen gir blanke og presenterer en proposisjon der innstrammingene i all hovedsak står ved lag. Amnesty oppfordrer våre folkevalgte til å sikre at flyktningenes rettigheter ivaretas ved å avvise innstrammingene, avslutter Ekeløve-Slydal.

Amnesty holder innlegg i en høring på Stortinget 28. april om de foreslåtte endringene i utlendingsloven. Les våre kommentarer her.