#FreeRaifBadawi: - Det skal gjøre vondt å høre oss!
Artisten Samsaya holdt en følelsesladet appell under den 31. fredagsdemonstrasjonen på rad foran den saudiarabiske ambassaden.
Publisert:
7. aug 2015, kl. 10:54
|
Sist oppdatert:
7. aug 2015, kl. 14:47
Med hunden Walter ved sin side fikk Samsayas ord flere av demonstrantene til å tørke vekk noen tårer fra øyekroken. Artisten fortalte ærlig om hvor nervøs hun var for å holde denne appellen, fordi fengslingen av Raif Badawi er noe som engasjerer henne så sterkt.
Å ytre seg fritt er noe hun gjør hver dag, både privat og som artist. Det er en frihet det er lett å ta som en selvfølge.
- Den friheten, det er hvem jeg er. Det er kanskje akkurat derfor historien til Raif Badawi treffer meg så hardt. Fengslingen av Raif Badawi er urettferdig. Den er feig, og hans behandling er umennneskelig. Det er den som burde være kriminell. Et samfunn som ikke tåler meninger, den tåler ikke mennesker, og uten mennesker så har ikke vi noe samfunn, sa Samsaya. Les hele appellen i kolonnen til høyre.
Deretter oppfordret hun demonstrantene til å rope så høyt og stygt de kunne.
- Det skal gjøre vondt å høre oss!
Selvskrevet dikt
Hun var ikke den eneste som tok ordet foran den gule bygningen som demonstrantene etterhvert kjenner så godt. Marit Røgeberg slo til med en selvskrevet nidvise.
- Inn bak lås og slå, pisken fram, for en skam. Saudi-folket det vil reise seg, åpenhet og frihet det til vinne fram, sa Marit til stor applaus fra aksjonistene. Demonstrasjonens eldste deltager, Lise på 87, benyttet også anledningen til å si noen ord.
- Vi liker å ha det vi kaller "åpen mikrofon" på demonstrasjonene, og alle er hjertelig velkomne til å si hvorfor akkurat de velger å bruke fredagsmorgenen til å demonstrere foran ambassaden, sier kommunikasjonssjef Ingvild Gjone Lyberg i Amnesty i Norge.
Hun blir varm om hjertet av alt engasjementet.
- Det er fint, rørende, vakkert og særs imponerende hvordan folk møter opp, fredag etter fredag, for å kreve friheten tilbake for Raif Badai og de andre samvittighetsfangene i Saudi-Arabia, sier Ingvild.
Raif Badawi ble heller ikke pisket denne fredagen. Alle som ønsker det er hjertelig velkommen til å komme på demonstrasjon neste fredag kl. 09 utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo.
SAMSAYAS APPELL:
Jeg heter Sampda Sharma, men de fleste kjenner meg som Samsaya.
Jeg er så nervøs . Jeg tror faktisk jeg aldri har vært så nervøs før! Jeg er kvalm og har rett og slett vondt i magen. Jeg har stått her flere fredager og skreket. Ikke bare ropt men prøvd å skrike så høyt og stygt jeg klarer.
Fordi jeg vil bli hørt. Jeg vil at stemmen min skal skjære inn i den ellers rolige og stille Oslo-morgenen. Dette er ikke politisk for meg, dette er medmenneskelig. Jeg føler det så sterkt i hele min kropp at jeg sliter med å formulere meg. Jeg er mer nervøs for dette enn å gå på scenen å synge for mange hundre mennesker, fordi det her er snakk om et menneskeliv.
Et menneske som har blitt fengslet og pisket for å uttrykke seg. Noe jeg gjør hver dag. På Facebook, Instagram, Twitter og ikke minst i min musikk, som låtskriver og artist. Samsaya hadde ikke eksistert uten den friheten.
Det er kanskje akkurat derfor historien til Raif Badawi treffer meg så hardt. Fengslingen av Raif Badawi er urettferdig og feig! Hans behandling er umenneskelig og det er den som burde være kriminell. Et samfunn som ikke tåler meninger tåler ikke mennesker og uten mennesker kan vi heller ikke kalle oss et samfunn. Fri Raif Badawi og alle samvittighetsfanger.
Jeg vil avslutte min appell ved å lede ann de høyeste og styggeste ropene vi klarer.
Det skal gjøre vondt å høre oss!
Å ytre seg fritt er noe hun gjør hver dag, både privat og som artist. Det er en frihet det er lett å ta som en selvfølge.
- Den friheten, det er hvem jeg er. Det er kanskje akkurat derfor historien til Raif Badawi treffer meg så hardt. Fengslingen av Raif Badawi er urettferdig. Den er feig, og hans behandling er umennneskelig. Det er den som burde være kriminell. Et samfunn som ikke tåler meninger, den tåler ikke mennesker, og uten mennesker så har ikke vi noe samfunn, sa Samsaya. Les hele appellen i kolonnen til høyre.
Deretter oppfordret hun demonstrantene til å rope så høyt og stygt de kunne.
- Det skal gjøre vondt å høre oss!
Selvskrevet dikt
Hun var ikke den eneste som tok ordet foran den gule bygningen som demonstrantene etterhvert kjenner så godt. Marit Røgeberg slo til med en selvskrevet nidvise.
- Inn bak lås og slå, pisken fram, for en skam. Saudi-folket det vil reise seg, åpenhet og frihet det til vinne fram, sa Marit til stor applaus fra aksjonistene. Demonstrasjonens eldste deltager, Lise på 87, benyttet også anledningen til å si noen ord.
- Vi liker å ha det vi kaller "åpen mikrofon" på demonstrasjonene, og alle er hjertelig velkomne til å si hvorfor akkurat de velger å bruke fredagsmorgenen til å demonstrere foran ambassaden, sier kommunikasjonssjef Ingvild Gjone Lyberg i Amnesty i Norge.
Hun blir varm om hjertet av alt engasjementet.
- Det er fint, rørende, vakkert og særs imponerende hvordan folk møter opp, fredag etter fredag, for å kreve friheten tilbake for Raif Badai og de andre samvittighetsfangene i Saudi-Arabia, sier Ingvild.
Raif Badawi ble heller ikke pisket denne fredagen. Alle som ønsker det er hjertelig velkommen til å komme på demonstrasjon neste fredag kl. 09 utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo.
SAMSAYAS APPELL:
Jeg heter Sampda Sharma, men de fleste kjenner meg som Samsaya.
Jeg er så nervøs . Jeg tror faktisk jeg aldri har vært så nervøs før! Jeg er kvalm og har rett og slett vondt i magen. Jeg har stått her flere fredager og skreket. Ikke bare ropt men prøvd å skrike så høyt og stygt jeg klarer.
Fordi jeg vil bli hørt. Jeg vil at stemmen min skal skjære inn i den ellers rolige og stille Oslo-morgenen. Dette er ikke politisk for meg, dette er medmenneskelig. Jeg føler det så sterkt i hele min kropp at jeg sliter med å formulere meg. Jeg er mer nervøs for dette enn å gå på scenen å synge for mange hundre mennesker, fordi det her er snakk om et menneskeliv.
Et menneske som har blitt fengslet og pisket for å uttrykke seg. Noe jeg gjør hver dag. På Facebook, Instagram, Twitter og ikke minst i min musikk, som låtskriver og artist. Samsaya hadde ikke eksistert uten den friheten.
Det er kanskje akkurat derfor historien til Raif Badawi treffer meg så hardt. Fengslingen av Raif Badawi er urettferdig og feig! Hans behandling er umenneskelig og det er den som burde være kriminell. Et samfunn som ikke tåler meninger tåler ikke mennesker og uten mennesker kan vi heller ikke kalle oss et samfunn. Fri Raif Badawi og alle samvittighetsfanger.
Jeg vil avslutte min appell ved å lede ann de høyeste og styggeste ropene vi klarer.
Det skal gjøre vondt å høre oss!