Drittungen tenner ungdommen

Even ”drittunge” Sandvold Roland er videregåendeeleven som la seg ut med Warner Music, og raskt etter ble ansatt som tidenes yngste kommunikasjons-
rådgiver. I dag holder han foredrag for over 100 ungdommer på Amnestys landsmøte. Temaet er aktivisme i sosiale medier.
Publisert: 22. okt 2010, kl. 09:51 | Sist oppdatert: 4. jul 2013, kl. 21:31
Det hele startet med at Even ønsket å kjøpe skiva som yndlingsbandet Dave Matthews Band nettopp hadde sluppet fra Itunes. Men så viste det seg at kjøpsretten bare var forbeholdt amerikanere. Han ble så opprørt over dette at han sporenstreks tvitret at han godt kunne forstå at folk lastet ned musikk ulovlig, når systemet skulle være så vanskelig og urettferdig. Raskt etter fikk han svar på tiltale fra en som oppfordret han til å stjele plata og så skryte av prosessen på ”Drittungebloggen” sin. Derav kallenavnet. Personen som svarte viste seg å være en høytstående representant for Warner Music Norge.

Disputten ble raskt plukket opp av bransjemagasinet Farojournalen, som igjen førte til en voldsom mediestorm med oppslag i blant annet VG, Dagbladet og Kulturnytt i P2. Even ble til og med invitert morgenen etter til redaktørforeningens årsmøte. Iført russedress kunne han fortelle om hvilken sprengkraft sosiale medier kan ha, og hvordan én enkelt, sleivete kommentar kunne bli til krigsbokstaver på ”no time”. Også amerikanske medier, som blant annet teknologisiten CNET, plukket etter hvert opp hvordan en ung, norsk gutt hadde påpekt noe kritikkverdig og hisset på seg musikkbransjens høyborg.

Hva syns du selv denne historien illustrerer?
- Den forteller mye om at makt har blitt demokratisert i de sosiale mediene. For 10 år siden ville dette kanskje blitt en liten notis i en eller annen avis, knapt det engang. Jeg oppsøkte ikke pressen aktivt da saken begynte. Historien har blitt et gjengangseksempel blant norske bedrifter på dårlig kundebehandling i sosiale medier, og hvilke grenser som gjelder for bedrifter og ansatte.

Hvor går den grensen?
- Det handler rett og slett om folkeskikk, i all hovedsak. Forskjellen mellom nå og tidligere er at dårlig oppførsel slår veldig raskt og hardt tilbake på deg.

I dag er Even Nordens yngste kommunikasjonsrådgiver i et etablert kommunikasjonsbyrå. Mens gjennomsnittsalderen i Geelmuyden.Kiese, der han er ansatt, er 34 år, har Even nå rukket å bli 20. Han innrømmer at det er en pussig følelse å løpe rundt iført dress i kundemøter med bedriftsledere. Men det viktigste for han er at han kan fordype seg i det som interesserer han aller mest, nemlig kommunikasjon.

Hva er det du er så fascinert av?
- Jeg har vært en skvatt hakkende gal nerd hele livet. Det er så ufattelig spennende å forsøke å forstå hvilke regler som definerer alt her i livet og hvor utrolig sammensatt alt er, enten det er å engasjere på Facebook eller å påvirke politiske prosesser. Min første blogg lagde jeg da jeg var 13, og jeg drev frilans med web allerede mens jeg gikk på ungdomsskolen. I arbeidet mitt med digital kommunikasjon er jeg opptatt av å tenke strategisk, og å begynne med å definere hva man vil oppnå. Håpløst mange lager Facebook-sider og Twitter-profiler bare for å være hippe og trendy.

Tror du ikke at deltakelsen i sosiale medier kan gjøre folk mer asosiale?
- Det er ikke slik at Facebook eller andre sosiale medier på magisk vis kan viske vekk viljestyrken din og tvinge deg vekk fra omverdenen. Tvert imot tror jeg sosiale medier gjør oss mer sosiale også i den virkelige verden fordi de hjelper oss med å organisere livene våre. Jeg merker godt selv hvor mye oftere jeg treffer mennesker og deltar på arrangementer fordi for eksempel Facebook gjør det så utrolig mye enklere. Jeg ser det som positivt at vi tilbringer mer tid med interaktive medier enn med medier der vi er bare passive mottagere av innhold noen andre har plukket ut for oss.

Kan du nevne noen du syns har vært spesielt flinke til å skape aktivisme på nett?
- Jeg synes mange er flinke. På den politiske siden er det en selvfølge å trekke frem Obama, som både bygde opp en solid tilstedeværelse i eksisterende kanaler som Facebook og Twitter, men også bygde sine egne kanaler. Jeg tror at litt av nøkkelen her både var god bruk av kanalene og en utrolig godt gjennomtenkt kommunikasjonsstrategi. Det hele spilte på noe så enkelt og likevel tydelig som ”forandring”, en perfekt kontrast til Bush-æraen. Jeg har også veldig sansen for gruppa ImprovEverywhere. De har klart å bryte ut av etablerte konsepter som flashmobs, og lager i stedet morsomme stunts over hele USA. Sjekk dem ut på Youtube!

Even snakker mye om å bryte ut av den tradisjonelle tankegangen for å skape noe nytt på nett og dermed oppnå suksess og få mange følgere. Han mener det ligger i sakens natur at nettet er i evig utvikling og dermed må også brukerne være det.
- Det var enkelt i begynnelsen fordi få organisasjoner og bedrifter var i de sosiale mediene. Da var du festens midtpunkt straks du hadde Facebook-gruppe eller blogg. Nå er imidlertid kravene enormt mye høyere for å få oppmerksomhet, og de vil fortsette å stige. Det er naivt å tro at formen på sosiale medier ikke vil utvikle seg, og aktivister må klare å tilpasse seg en mediehverdag i konstant endring.

Hva er så ditt beste tips til hvordan Amnesty-ungdommene kan bidra til å skape en bedre verden via nettet?
- Tenk nytt! De må utfordre seg selv kreativt og gjøre noe som ikke har blitt gjort før. Folk elsker alltid å bli overrasket. Så handler det også om å være løsningsorientert. Vi blir pepret med historier om hvor fæl verden er fra alle kanter. Organisasjonene og menneskene som vil vinne frem er de som klarer å være opinionsledere og vise veien fremover.

Til høsten skal Even trolig begynne å studere organisasjonspsykologi på Universitetet. Fra da av blir det bare kommunikasjonsrådgivning på deltid og på fritiden.