Ny rapport: Dyp nød for syriske flyktninger i Tyrkia
Mens Europa lukker øynene, risikerer nye mennesker livet hver eneste dag ved å flykte over grensen fra Syria til Tyrkia. Jo flere som kommer, jo dypere blir nøden for de 1,6 millionene flyktninger som allerede er der.
Publisert:
19. nov 2014, kl. 20:38
|
Sist oppdatert:
26. Jan 2015, kl. 10:35
I dag slipper Amnesty International den nedslående rapporten Struggling to Survive: Refugees from Syria in Turkey. Den dokumenterer alvorlige brudd på menneskerettighetene som rammer de 1.6 millioner menneskene som har søkt tilflukt i Tyrkia i løpet av de siste tre og et halvt årene.
Amnestys etterforsker Andrew Gardner har dokumentert flyktningsituasjonen i Tyrkia.
- Det er åpenbart for alle at Tyrkia strever med å dekke selv de mest grunnleggende behovene til tusenvis av flyktninger fra Syria som har kommet til Tyrkia. Resultatet er at mange av dem som har klart å komme seg over grensen lever i dyp nød, sier Gardner.
Rapporten retter også et kritisk søkelys mot verdenssamfunnets motvilje mot å dele byrden for denne flyktningkrisen.
- Den prekære situasjonen for de syriske flyktningene i Tyrkia, understreker kravet fra Amnesty om at Norge også må ta et mye større medansvar i denne flyktningkrisen. De mest sårbare av de 1,6 millionene syriske flyktninger i Tyrkia trenger et nytt og trygt hjem. Det kan Norge tilby dem. Både helsearbeidere og kommuner signaliserer velvilje, nå er det utelukkende politiske vilje det står på, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
LES OG SIGNÉR: Amnestys krav til Erna Solberg om å ta imot flere flyktninger fra Syria.
- Dette er en flyktningkrise verden aldri har sett maken til, likevel letter knapt Norge og resten av Europa, en finger - med unntak av Sverige og Tyskland. Slik sett bærer vi alle ansvaret for det som nå skjer med de syriske flyktningene i Tyrkia, sier John Peder Egenæs.
Skutt og drept på grensen
Tyrkia har offisielt åpnet sine grenser for syriske flyktninger, men for mange av dem som prøver å flykte fra krigens herjinger er virkeligheten en helt annen. Mange blir nå presset tilbake til krigssonen. De som krysser grensen andre steder enn de offisielle grensestasjonene risikerer å bli møtt med skarpe skudd.
Selvom Tyrkias grenser i teorien er åpen for syriske flyktninger, men det er bare to åpne offisielle grensestasjoner langs den 900 km lange grensen. Selv her blir flyktninger uten pass rutinemessig avvist, med mindre de har akutt behov for medisinsk hjelp eller andre presserende humanitære behov.
I tillegg til dette er reisen til grensestasjonene for mange lang og farefull. Mange har ikke annet valg enn å forsøke en vanskelig og ofte risikablel irregulær passering av grensen i konfliktområdene. Ofte må de stole på smuglere.
Amnesty International har dokumentert at i perioden fra desember 2013 til august 2014 ble minst 17 personer drept av grensevakter som skal ha åpnet ild på de uoffisielle grensepasseringene. Mange er blitt banket opp eller mishandlet på annen måte før de blir tvunget tilbake til det krigsherjede Syria.
Brudd på internasjonal rett
Ali Øzdemir (14) ble skutt i hodet natten mellom 18. og 19. mai 2014 da han nærmet seg den tyrkiske grensen. Faren hans har fortalt til Amnesty International at Ali var sammen med ni andre flyktninger. Da de var omtrent ti meter fra grensen, hørte de folk som snakket tyrkisk. Ali ble redd. Akkurat i det han bestemte seg for å komme seg vekk fra grensen ble han skutt på siden av hodet. Det var ingen muntlig advarsel, og det ble ikke skutt varselskudd. Ali ble blind på begge øynene.
- Å skyte på folk som flykter fra en væpnet konflikt og som desperat forsøker å komme seg i sikkerhet er en ussel gjerning. Det er også et klart brudd på internasjonal rett og må straffes, sier Andrew Gardner.
Å åpne sine grenser for mennesker som flykter fra forfølgelse eller krig er en av de grunnleggende forpliktelser stater har. Amnesty mener at tyrkiske myndigheter må iverksette omfattende tiltak for å sikre maksimal sikkerhet og adgang for mennesker som flykter fra konflikten i Syria.
- Den humanitære hjelpen som tilbys av det internasjonale samfunnet har vært sørgelig liten, men Tyrkia må samtidig ta et større initiativ selv til å be om hjelp og legge til rette for hjelp, sier Gardner.
På innsiden av grensen
Det er 1.6 millioner syriske flyktninger i Tyrkia. Av disse bor bare 220.000 i 22 godt utstyrte leire med full kapasitet. Mer en 1.3 millioner flyktninger er overlatt til seg selv. Ifølge tyrkiske regjeringskilder er det bare 15% av de syriske flyktningene som bor utenfor leirene som mottar hjelp fra humanitære organisasjoner.
Det fortvilte behovet for mat og husly fører til at familier tyr til desperate utveier for å overleve, noen må sette barna i arbeid.
Ti år gamle «Ibrahim» og familien hans flyktet fra Aleppo for to år siden og flyttet til den tyrkiske grensebyen Kilis. Der bodde de i en cementbunker. For å overleve begynte far og sønn å samle plast fra søppeldunker. På dette tjente de 1 TL (ca 3,5 kroner) for hver halve kilo med plast. Unge Ibrahim fortalte til Amnesty Internationals etterforskere at han står opp kl. 06 hver morgen og avslutter arbeidet ved 16-tiden. Noen dager har han tid til å få lese- og skriveundervisning hos den lokale imamen. Ingen av de andre ni barna i familien går på skolen.
- Det som møter syriske flyktninger når de har flyktet fra krigens herjinger er en grim og håpløs virkelighet. De er oppgitt av det internasjonale samfunnet. Verdens rikiste nasjoner somler med å tilby finansiell støtte og gjenbosettelse, sier Andrew Gardner.
Så sent som i oktober i år vedtok det tyrkiske parlamentet et foreløpig beskyttelsesdirektiv for syriske flyktninger og kan dermed presisere deres juridiske status, rettigheter og krav. Amnesty mener at dette direktivet må implementeres i sin helhet og gjøres kjent både for de syriske flyktningene og offentlige tjenestemenn.
Flyktninger i Tyrkia:
Amnestys etterforsker Andrew Gardner har dokumentert flyktningsituasjonen i Tyrkia.
- Det er åpenbart for alle at Tyrkia strever med å dekke selv de mest grunnleggende behovene til tusenvis av flyktninger fra Syria som har kommet til Tyrkia. Resultatet er at mange av dem som har klart å komme seg over grensen lever i dyp nød, sier Gardner.
Rapporten retter også et kritisk søkelys mot verdenssamfunnets motvilje mot å dele byrden for denne flyktningkrisen.
- Den prekære situasjonen for de syriske flyktningene i Tyrkia, understreker kravet fra Amnesty om at Norge også må ta et mye større medansvar i denne flyktningkrisen. De mest sårbare av de 1,6 millionene syriske flyktninger i Tyrkia trenger et nytt og trygt hjem. Det kan Norge tilby dem. Både helsearbeidere og kommuner signaliserer velvilje, nå er det utelukkende politiske vilje det står på, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
LES OG SIGNÉR: Amnestys krav til Erna Solberg om å ta imot flere flyktninger fra Syria.
- Dette er en flyktningkrise verden aldri har sett maken til, likevel letter knapt Norge og resten av Europa, en finger - med unntak av Sverige og Tyskland. Slik sett bærer vi alle ansvaret for det som nå skjer med de syriske flyktningene i Tyrkia, sier John Peder Egenæs.
Skutt og drept på grensen
Tyrkia har offisielt åpnet sine grenser for syriske flyktninger, men for mange av dem som prøver å flykte fra krigens herjinger er virkeligheten en helt annen. Mange blir nå presset tilbake til krigssonen. De som krysser grensen andre steder enn de offisielle grensestasjonene risikerer å bli møtt med skarpe skudd.
Selvom Tyrkias grenser i teorien er åpen for syriske flyktninger, men det er bare to åpne offisielle grensestasjoner langs den 900 km lange grensen. Selv her blir flyktninger uten pass rutinemessig avvist, med mindre de har akutt behov for medisinsk hjelp eller andre presserende humanitære behov.
I tillegg til dette er reisen til grensestasjonene for mange lang og farefull. Mange har ikke annet valg enn å forsøke en vanskelig og ofte risikablel irregulær passering av grensen i konfliktområdene. Ofte må de stole på smuglere.
Amnesty International har dokumentert at i perioden fra desember 2013 til august 2014 ble minst 17 personer drept av grensevakter som skal ha åpnet ild på de uoffisielle grensepasseringene. Mange er blitt banket opp eller mishandlet på annen måte før de blir tvunget tilbake til det krigsherjede Syria.
Brudd på internasjonal rett
Ali Øzdemir (14) ble skutt i hodet natten mellom 18. og 19. mai 2014 da han nærmet seg den tyrkiske grensen. Faren hans har fortalt til Amnesty International at Ali var sammen med ni andre flyktninger. Da de var omtrent ti meter fra grensen, hørte de folk som snakket tyrkisk. Ali ble redd. Akkurat i det han bestemte seg for å komme seg vekk fra grensen ble han skutt på siden av hodet. Det var ingen muntlig advarsel, og det ble ikke skutt varselskudd. Ali ble blind på begge øynene.
- Å skyte på folk som flykter fra en væpnet konflikt og som desperat forsøker å komme seg i sikkerhet er en ussel gjerning. Det er også et klart brudd på internasjonal rett og må straffes, sier Andrew Gardner.
Å åpne sine grenser for mennesker som flykter fra forfølgelse eller krig er en av de grunnleggende forpliktelser stater har. Amnesty mener at tyrkiske myndigheter må iverksette omfattende tiltak for å sikre maksimal sikkerhet og adgang for mennesker som flykter fra konflikten i Syria.
- Den humanitære hjelpen som tilbys av det internasjonale samfunnet har vært sørgelig liten, men Tyrkia må samtidig ta et større initiativ selv til å be om hjelp og legge til rette for hjelp, sier Gardner.
På innsiden av grensen
Det er 1.6 millioner syriske flyktninger i Tyrkia. Av disse bor bare 220.000 i 22 godt utstyrte leire med full kapasitet. Mer en 1.3 millioner flyktninger er overlatt til seg selv. Ifølge tyrkiske regjeringskilder er det bare 15% av de syriske flyktningene som bor utenfor leirene som mottar hjelp fra humanitære organisasjoner.
Det fortvilte behovet for mat og husly fører til at familier tyr til desperate utveier for å overleve, noen må sette barna i arbeid.
Ti år gamle «Ibrahim» og familien hans flyktet fra Aleppo for to år siden og flyttet til den tyrkiske grensebyen Kilis. Der bodde de i en cementbunker. For å overleve begynte far og sønn å samle plast fra søppeldunker. På dette tjente de 1 TL (ca 3,5 kroner) for hver halve kilo med plast. Unge Ibrahim fortalte til Amnesty Internationals etterforskere at han står opp kl. 06 hver morgen og avslutter arbeidet ved 16-tiden. Noen dager har han tid til å få lese- og skriveundervisning hos den lokale imamen. Ingen av de andre ni barna i familien går på skolen.
- Det som møter syriske flyktninger når de har flyktet fra krigens herjinger er en grim og håpløs virkelighet. De er oppgitt av det internasjonale samfunnet. Verdens rikiste nasjoner somler med å tilby finansiell støtte og gjenbosettelse, sier Andrew Gardner.
Så sent som i oktober i år vedtok det tyrkiske parlamentet et foreløpig beskyttelsesdirektiv for syriske flyktninger og kan dermed presisere deres juridiske status, rettigheter og krav. Amnesty mener at dette direktivet må implementeres i sin helhet og gjøres kjent både for de syriske flyktningene og offentlige tjenestemenn.
Flyktninger i Tyrkia:
- Per i dag er Tyrkia vertskap for halvparten av de 3,2 millionene kvinner, menn og barn som har flyktet fra vold, forfølgelse og andre menneskrettighetsovergrep i Syria. Hittil har landet brukt fire millliarder dollar på flyktningkrisen og båret en betydelig del av den finansielle byrden. Likevel lever flesteparten av flyktningene i dyp fattigdom.
- Fram til utgangen av oktober i år er bare 28% av de 497 millionene dollar som FN har bedt om at skal øremerkes Tyrkia kommet i form av donasjoner fra det internasjonale samfunnet.
- Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Egypt har mellom seg tatt i mot 97% av de syriske flyktningene.