Spørsmål og svar: Er det riktig å bombe Syria?

Hva mener Amnesty om militærangrep? Har Amnestys etterforskere i Syria funnet bevis for kjemiske våpen? Les våre spørsmål og svar.
Publisert: 29. aug 2013, kl. 16:16 | Sist oppdatert: 5. sep 2013, kl. 12:09
Den siste tiden har en rekke regjeringer signalisert at de planlegger et militært angrep mot den syriske regjeringen, som de holder ansvarlig for den påståtte bruken av kjemiske våpen 21. august. Et stort antall sivile, mange av dem barn, skal ha blitt drept i angrepet i utkanten av Syrias hovedstad Damaskus.
Amnesty International er verken for eller mot en slik internasjonal væpnet intervensjon. Amnesty tar heller ikke stilling til juridiske eller moralske begrunnelser for en slik handling. I væpnete konflikter er Amnestys fokus heller å sikre at de krigførende partene respekterer menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett.
Har Amnesty International funnet bevis for bruk av kjemiske våpen i Syria?

Amnesty har samlet informasjon fra overlevende i det påståtte angrepet med kjemiske våpen i den østlige Ghouta-regionen, øst for hovedstaden Damaskus den 21. august. Amnestys etterforskere har også snakket med leger som har undersøkt de som ble drept og behandlet de som ble forgiftet i angrepet. Denne og annen informasjon om det påståtte kjemiske utslippet er også diskutert med spesialister innen kjemiske stoffer. Basert på denne etterforskningen og spesialistenes analyser, mener Amnesty at nabolagene i de nærliggende byene Zamalka og Ain Tarma i det østlige Ghouta høyst sannsynlig er forgiftet av kjemiske stoffer.

Amnesty har ikke tilstrekkelig informasjon til å avgjøre hvem som brukte eller slapp ut kjemiske stoffer i de berørte områden i Zamalka og Ain Tarma, som er under opposisjonsstyrkenes kontroll.

Amnesty har ikke hittil hatt mulighet til å gjøre grundig etterforskning på de kjemiske angrepene som skal ha skjedd i Mo'damiya, vest for Damaskus, også det den 21. august. Likevel ligner symptomene på de berørte vist via videoklipp, på symptomene på de berørte i de påståtte angrepene i det østlige Ghouta. Derfor er Amnesty bekymret for at Mo'damiya også ble forgiftet av lignende kjemiske stoffer.

For å konkludere funnene, avgjøre hvorvidt det er brukt kjemiske våpen og hvem som isåfall har brukt dem, er det nødvendig med på-stedet etterforskning av eksperter med full adgang til de berørte områdene og til annen relevant informasjon.


Dersom de finner bevis for at kjemiske våpen er brukt. Hva betyr det?

En bekreftelse på bruk av kjemiske våpen er svært alvorlig. Bruken av slike ulovlige våpen ville være grove brudd på internasjonal humanitær rett og defineres som en krigsforbrytelse. (Det er også en krigforbrytelse å målrettet angripe sivilbefolkning med alle typer våpen).

Mandatet til FN-inspektørene er bare å avgjøre hvorvidt det er brukt kjemiske våpen, ikke identifisere hvem som har brukt dem.


Hva kan det internasjonale samfunn gjøre dersom det blir bevist at kjemiske våpen er brukt?

Den FN-oppnevnte granskningskommisjonen på Syria (The UN Commission of Enquiry in Syria) må gis adgang til å etterforske hvem som var ansvarlige for angrepet, samt etterforske andre påstander om krigsforbrytelser i den væpnete konflikten. Ettersom granskningskommisjonen er blitt nektet adgang siden den ble opprettet i august 2011, må Fns Sikkerhetsråd kreve at syriske myndigheter og opposisjonsstyrkene gir dem full adgang til områder under de respektive grupperingenes kontroll og er samarbeidsvillige om etterforskningen. Alle andre myndigheter må benytte enhver påvirkningsmulighet de har med noen av partene i konflikten til å innfri dette kravet.

Som Amnesty gjentatte ganger har tatt til orde for, må Sikkerhetsrådet henvise situasjonen i Syria til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for å stille de skyldige til ansvar for bruk av kjemiske våpen og alle andre krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Hva mener Amnesty International om militær intervensjon / bruk av væpnet makt?

Som en generell regel, vil Amnesty International verken fordømme eller forsvare bruken av væpnet makt i internasjonale forhold. Vi verken kommenterer eller karakteriserer de argumenter som blir brukt for å rettferdiggjøre bruken av makt. I sammenheng med den væpnede konflikten i Syria, har vi ikke bedt om væpnet intervensjon, men vi har fremmet krav om at det internasjonale samfunnet må sette i verk andre tiltak for å beskytte sivile og unngå at flere brudd på internasjonal rett skjer, deriblant forbrytelser mot menneskeheten. Hadde slike tiltak blitt satt i verk på et tidlig stadium i krisen, kunne syrere blitt spart for mange av de grove bruddene på menneskerettighetene som de har blitt utsatt for i to og et halvt år.

Dersom det blir en væpnet konflikt, vil fokus for Amnesty International være på hvordan intervensjonen utføres i lys av internasjonal humanitær rett og relevant menneskerettighetslov.

Bør stater uttømme alle andre midler før man bruker væpnet makt mot Syria?

Som en generell regel, vil Amnesty International verken fordømme eller forsvare bruken av væpnet makt og tar derfor ikke stilling til når væpnet makt kan eller ikke kan forsvares. Derimot mener vi bestemt at det internasjonale samfunnet hittil har gjort for lite for å adressere forbrytelsene under internasjonal rett som er begått i konflikten.

Mens FN og Den arabiske ligas spesialutsending for Syria, Lakhdar Brahimi, har forsøkt å innkalle til en internasjonal konferanse for å løse krisen i Syria, har uenigheten i FNs sikkerhetsråd så langt hindret forsøk på å løse konflikten. Den syriske regjeringen har fått frihet til å fortsette å utøve grove brudd på menneskerettighetene, inkludert forbrytelser under internasjonal rett, i vissheten om at de vil være beskyttet av sine allierte som Russland og Kina. Så lenge denne dynamikken ikke endrer seg og effektivt press legges på alle parter, er det vanskelig å se hvordan forhandlinger alene vil kunne løse krisen.

Derimot er det flere titak som kunne bidratt til å skape omstendigheter for fruktbare forhandlinger med det mål å få til en løsning som respekterer menneskerettighetene til alle syrere. Målrettede sanksjoner (dvs frys av alle midler til president Bashar al-Assad og andre som kan være involvert i å beordre eller utføre forbrytelser i henhold til internasjonal rett) og en overføring av situasjonen i Syria til Den internasjonale straffedomstolen og utplassering av internasjonale grupper som monitorerer menneskerettighetene, vil være noen.

Hvis en militær intervensjon skjer, hva vil Amnesty International kreve av de utenlandske militære maktene og av den syriske regjeringen?

Ethvert angrep fra USA, Storbritannia, Frankrike eller andre mot Syria vil være starten på en internasjonal væpnet konflikt mellom den syriske regjeringen og utenlandske militærmakter. I tillegg foregår det en intern væpnet konflikt mellom den syriske regjeringen og opposisjonsgrupper. Det er avgjørende at alle parter involvert i konflikten fullt ut respekterer internasjonal humanitær rett, krigens folkerett, og relevante menneskerettighetslover.
Amnesty International vil kreve at de respekterer internasjonal humanitær rett, særlig i sammenheng med beskyttelse av sivile liv.
De må helt konkret:
  • Avstå fra å ramme sivile og sivile installasjoner.
  • Avstå fra å utføre angrep som er uforholdsmessige eller ikke skiller mellom sivile og militære mål.
  • Avstå fra å bruke våpen som i seg selv ikke skiller mellom sivile og militære mål eller på annen måte er forbudt i henhold til krigens folkerett, inkludert klasebomber.
  • Ta alle forholdsregler i angrep for å spare sivile liv, inkludert å advare sivile der mulig og være særlig oppmerksom på det faktum at fanger holdes på militærbaser og –anlegg.
  • Ta forholdsregler for å beskytte sivile under egen kontroll mot konsekvensene av et angrep. Det omfatter også å unngå, i den grad det er mulig, å plassere militære objekter i eller i nærheten av tett befolkede områder, og å fjerne sivile fra områder i nærheten av militære objekter.
  • Avstå fra å bruke sivile som menneskelige skjold.

Hva krever Amnesty International av det internasjonale samfunnet i sin helhet?

Det internasjonale samfunnet som helhet må gjøre følgende:
  • Umiddelbart avhjelpe en prekær humanitær situasjon inne i Syria der mer enn 4,25 millioner mennesker skal være fordrevet fra sine hjem. I særdeleshet må det det sikres at alle parter i den væpnede konflikten i Syria tillater uhindret adgang for humanitære organisasjoner og instanser som gir støtte til sivilbefolkningen. Den syriske regjeringen må gi adgang til å krysse grenser og adgang til å krysse frontlinjer. Alle parter må tillate støtte ut fra behov, uten forskjellsbehandling .
  • Øke tiltakene for å dele på ansvaret for flyktninger og avhjelpe presset på Syrias naboland for å gi støtte og beskyttelse til de som har flyktet fra konflikten. Syrias naboer og andre land som har tatt imot syriske flyktninger, må sikre at ingen syrere blir tvangsreturnert.
  • Akseptere et felles ansvar for å etterforske og straffeforfølge forbrytelser mot menneskeheten og andre forbrytelser i henhold til internasjonal rett som er begått i Syria eller andre steder i verden. I særdeleshet må universell jurisdiksjon tas i bruk for disse forbrytelsene i nasjonale retssystemer og i rettferdige rettsprosesser der dødsstraff ikke idømmes. Det er avgjørende viktig gitt FNs sikkerhetsråds manglende overføring av situasjonen i Syria til Den internasjonale straffedomstolen.

Hva vil Amnesty International kreve av stater som gir militær støtte til den syriske regjeringsstyrkene eller væpnede opposisjonsgrupper?
Mangelen på en internasjonal våpenembargo og omfattende og systematisk angrep fra den syriske hær og tilknyttede militsgrupper, som bruker en mengde ulike konvensjonelle våpen, har resultert i forbrytelser mot menneskeheten. Derfor må alle stater som forsyner syriske myndigheter med våpen stanse all overføring umiddelbart. Dette inkluderer alle våpen, ammunisjon, sikkerhets- og politiutstyr, trening og personell.
Itillegg må ingen våpen overføres til væpnete opposisjonsgrupper i Syria, hvor det er stor fare for at disse gruppene begår alvorlige brudd på menneskerettighetene og internasjonal rett. Ansvaret ligger hos statene som overfører våpen til opposisjonsgrupper å etablere konkrete, rettskraftige og verifiserbare mekanismer for å fjerne all substansiell risiko for at noe militært utstyr misbrukes eller videresendes til noen som begår grove menneskerettighetsbrudd eller bryter internasjonal rett med dem.
Hva er Amnesty Internationals krav til partene i den syriske borgerkrigen?
Amnesty ber alle partene i konflikten om å:
  • Stanse angrep på sivile og sivile mål.
  • avstå fra å utføre ikke-diskriminerende og uproposjonale angrep.
  • Stanse summariske henrettelser, tortur og annen umenneskelig behandling.
  • Løslate alle personer som holdes fengslet bare å grunn av sin religion, etnisitet eller politisk oppfatning.
  • Kommunisere en null-toleranse ovenfor misbruk mot styrker under deres kommando og offentlig fordømme slike misbruk når de skjer.
  • Gi humanitære organisasjoner uhindret adgang til å gi assistanse til sivilbefolkningen uten diskriminering. I myndighetenes tilfelle, dette må også gjelde fri mulighet til å krysse landegrenser og frontlinjer mellom regjeringskontrollerte og opposisjonskontrollerte områder.
  • Gi den FN-oppnevnte uavhengige granskningskommisjonen på Syria full adgang til å etterforske påståtte krigsforbrytelser under internasjonal rett og andre brudd på menneskerettighetene.
  • Gi menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonale medier full adgang til områder de kontrollerer, inkludert fenglser og andre forvaringsanstalter.
Hva må Syrias internasjonalt allierte, som Russland og Iran, gjøre for å gjøre risikoen for sivile så liten som mulig?
Russland og andre allierte av den syriske regjeringen må stoppe overføringen av våpen og utstyr til regjeringsstyrkene. De må jobbe sammen med andre stater og legge press på Syria til å stoppe å begå forbrytelser under internasjonal rett og gi uhindret adgang til humanitære- og menneskrettighetsorganisasjoner og den FN-oppnevnte granskningskommisjonen.
Oversettelse av Ina Tin og Kristin Rødland Buick



Bli med på støttemarkering for Syria 5. september