Amnestys årsrapport 2014/2015: Et katastrofeår for menneskerettighetene
Amnesty kommer med skarp kritikk av verdens ledere i sin siste årsrapport, og ber de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd om å avstå fra vetorett i enkeltsaker.
Publisert:
25. Feb 2015, kl. 01:01
|
Sist oppdatert:
16. Mai 2019, kl. 10:36
Hvordan gikk det med menneskerettighetene i fjor? I årsrapporten tar Amnesty International et tilbakeblikk på menneskerettighetsåret 2014 i 160 land. Organisasjonen kommer også med utsikter for de nærmeste to årene.
- 2014 var et katastrofalt år for millioner av mennesker fanget i voldelige kriser. Verdenssamfunnets respons på konflikter og barbariske overgrep fra stater og væpnede grupper har vært skammelig og ineffektiv. Det internasjonale samfunnet har sviktet sitt ansvar, sier Salil Shetty, generalsekretær i Amnesty International.
- FN ble etablert for 70 år siden for å sikre at vi aldri igjen skulle være vitne til grusomheter lik de vi så under annen verdenskrig. Vi ser nå i stedet en kraftig økning i bruk av vold og en enorm flyktningkrise, forårsaket av denne volden. Og vi har mislykkes i å finne gode løsninger på det som er vår tids mest akutte behov, fortsetter Shetty.
Sivile må beskyttes
Særlig bekymringsverdig er fremveksten av og den økte makten til ikke-statlige væpnede grupper, inkludert gruppen som kaller seg den Islamske stat (IS). Væpnede grupper begikk overgrep i minst 35 land i løpet av 2014, altså i mer enn en femtedel av de 160 landene Amnesty International undersøkte.
- I en tid hvor innflytelsen til grupper som Boko Haram, IS, og Al Shabaab smitter over landegrensene, må myndigheter slutte å late som beskyttelse av sivile er utenfor deres makt. For å stoppe den store bølgen av sivile lidelser må ledere foreta fundamentale endringer i måten de håndterer verdens kriser på, sier Anna Neistat, leder for Amnestys Internationals etterforskningsarbeid.
Må gi avkall på vetoretten
I Syria, Irak, Gaza, Israel og Ukraina, har FNs sikkerhetsråd (UNSC) sviktet i sin håndtering av kriser og konflikter, selv i situasjoner der forferdelige forbrytelser har blitt begått mot sivile av stater eller væpnede grupper.
I Syria, Irak, Gaza, Israel og Ukraina, har FNs sikkerhetsråd (UNSC) sviktet i sin håndtering av kriser og konflikter, selv i situasjoner der forferdelige forbrytelser har blitt begått mot sivile av stater eller væpnede grupper.
Amnesty International ber nå de fem faste medlemslandene om å gi avkall på sin vetorett i situasjoner med folkemord og andre masseovergrep.
- Dette kan utgjøre en drastisk forskjell for det internasjonale samfunnet og dets muligheter til å beskytte sivile liv. Ved å gi avkall på vetoretten vil de fem medlemmene av sikkerhetsrådet gi FN mer spillerom til å iverksette tiltak for å beskytte sivile liv, og samtidig sende et kraftig signal om at verden ikke vil sitte stille mens masseovergrep begås, sier Salil Shetty.
Blodig arv i våpenhandel
Flommen av våpen til land hvor staten selv eller væpnede grupper bruker dem til å begå grove menneskerettighetsbrudd, tok titusenvis av sivile liv i 2014. Amnesty International ber alle stater – inkludert USA, Kina, Canada, India og Russland – om å samtykke til, ratifisere og følge opp våpenhandelsavtalen Arms Trade Treaty (ATT).
Den trådte i kraft i fjor, etter flere tiår med påvirkningsarbeid og kampanjer fra Amnesty International og andre.
- Store mengder våpen ble levert til Irak, Israel, Sør-Sudan og Syria i 2014, til tross for svært høy sannsynlighet for at disse våpnene ville bli brukt mot sivilbefolkningene som er fanget i konfliktene. Da IS tok kontroll over store deler av Irak, ble det funnet store våpenarsenaler klare til bruk. Den uansvarlige flyten av våpen til menneskerettighetsovergripere må stoppe nå, sier Anna Neistat.
Utallige sivile dødsfall
Amnesty International ber om at verdens ledere innfører nye restriksjoner for å stoppe bruken av eksplosiver - for eksempel bomber fra bombefly, bombekastere, artilleri, raketter og ballistiske missiler - i befolkede områder. Bruken av slike eksplosiver førte til utallige sivile dødsfall i 2014.
- Ytterligere restriksjoner på bruk av eksplosive våpen som ikke kan presist målrettes, eller som på annen måte har stort nedslagsfelt i befolkede områder, kunne bidratt til å redde tusenvis av liv i den senere tids konflikter, blant annet i Israel, Gaza og Ukraina. Det internasjonale samfunnet kan, og må gjøre mer for å beskytte sivile hvis hjem befinner seg i frontlinjen mellom stridende parter, sier Anna Neistat.
Overdrevne sikkerhetstiltak
Amnesty International oppfordrer myndigheter til å sikre at deres tilsvar på sikkerhetstrusler ikke undergraver grunnleggende menneskerettigheter eller nører oppunder ytterligere vold.
Årsrapporten har informasjon om hvor mange regjeringer i 2014 som reagerte på sikkerhetstrusler med brutale og undertrykkende metoder. Det kan du lese mer om her.
- Fra Baga til Baghdad har statsledere forsøkt å rettferdiggjøre brudd på menneskerettighetene ved å snakke om behovet for å holde verden “sikker”. Og vi ser urovekkende tegn på at ledere vil fortsette å slå hardt ned på demonstrasjoner, innføre strenge antiterrorlover og bruke uberettigede overvåkningsteknikker som motsvar til sikkerhetstrusler. Men slike overdrevne spontanreaksjoner fungerer dårlig. I stedet skaper de en undertrykkende atmosfære der ekstremistmiljøer kan blomstre, sier Salil Shetty.
Tiltagende flyktningkrise
En tragisk konsekvens av det internasjonale samfunnets tafatthet, er en av de verste flyktningkrisene verden har sett, der millioner av flyktninger - inkludert fire millioner bare fra Syria – fortsetter å flykte fra vold og forfølgelse.
- Det er avskyelig å se hvordan rike land konsentrerer innsatsen om å holde folk ute, ikke å holde dem i live. Om ikke det handles umiddelbart, vil verdens flyktningkrise bare forverres, sier Salil Shetty.
- Med sine politiske og økonomiske ressurser kan verdens ledere lindre lidelsene til millioner av mennesker, gjennom å hjelpe og beskytte de som flykter fra fare, gi nødhjelp i generøse mengder og ønske de mest sårbare velkommen gjennom gjenbosetting, avslutter Shetty.
Krev at Norge tar i mot flere flyktninger fra Syria - signér vår aksjon!
Krev at Norge tar i mot flere flyktninger fra Syria - signér vår aksjon!
LES HELE ÅRSRAPPORTEN:
Hus bombet til ruiner i Al-Shejaeiya-nabolaget i Gaza sommeren 2014. Foto: EPA
VIDEO: FAKTA OM 2014
VIDEO: 2014 I BILDER
AMNESTY KREVER:
- At myndighetene «slutter å late som at beskyttelse av sivile er utenfor deres makt».
- Handling på globalt nivå, inkludert at de fem faste medlemmene i FNs sikkerthetsråd gir avkall på sin vetorett i situasjoner med masseovergrep.
UTSIKTER FOR 2015 og 2016:
- Med mindre verdens ledere handler umiddelbart for å konfrontere det endrede mønsteret i verdens konflikter, samt håndterer de andre utfordringene identifisert i rapporten, vil vi gå en dyster tid i møte. Flere sivilbefolkninger vil bli tvunget til å leve med at brutale, væpnede grupper har en slags statsliknende kontroll over områdene der de bor, og hverdagen vil preges av angrep, forfølgelse og diskriminering.
- Vi vil se økte trusler mot ytringsfriheten og andre rettigheter, inkludert menneskerettighetsbrudd som følge av nye, brutale antiterrorlover og større utbredelse av uberettiget masseovervåkning.
- Vil vil få en tydelig forverring av den humanitære flyktningkrisen med enda flere mennesker på flukt fra konflikter, som følge av at myndigheter fortsetter å blokkere grenser og at det internasjonale samfunnet svikter i å komme til unnsetning og gi beskyttelse.