Krever internasjonal handling: Felles opprop for Syrias flyktninger
Amnesty står sammen med over 30 organisasjoner og oppfordrer det internasjonale samfunnet om å ta imot fem prosent av de mest sårbare flyktningene i Syrias naboland innen 2015.
Publisert:
8. des 2014, kl. 09:00
|
Sist oppdatert:
4. Mar 2015, kl. 14:17
Oppropet kommer i forbindelse med en internasjonal FN-konferanse for gjenbosetting av syriske flyktninger i Genéve tirsdag 9. desember.
Om statene som deltar på konferansen skulle velge å følge oppfordringen, vil det hjelpe 180 000 mennesker i ekstrem nød.
Over 30 organisasjoner deltar i koalisjonen, inkludert Amnesty International, Redd Barna, Oxfam og Caritas. En av organisasjonene som står bak oppropet er norske Flyktninghjelpen.
- Med kollaps i den internasjonale solidariteten, begynner nå Syrias naboland å stenge av grensene sine. Resultatet er at desperate syriske sivile ikke har noen mulighet til å slippe unna krigen. De rike landene må øke gjenbosetning, og samtidig øke støtten til regionen slik at grensene kan holdes åpne, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.
- Vi er ikke frigjort fra alt ansvar bare fordi våre land tilfeldigvis ikke deler grense med Syria.
- Må dele ansvar
Syrias naboland har tatt imot rundt 95% av de syriske flyktningene, rundt 3,6 millioner mennesker. Krisen har ført til at flere av landenes infrastruktur og offentlige tjenester er på bristepunktet. Tyrkia og Libanon har hver en million registrerte flyktninger, og hver fjerde person i Libanon er en syrisk flyktning. Jordan har tatt imot mer enn 618 000 og Irak 225 000.
Det står i sterk kontrast med resten av verdens stater. Kun 1,7 prosent av de syriske flyktningene har fått beskyttelse andre steder i verden. Bortsett fra Tyskland, har resten av EU-landene tilbudt seg å gjenbosette skarve 0,17 prosent av flyktningene.
- Tatt i betraktning størrelsen på flyktningkrisen, er det på tide at det internasjonale samfunnet øker sine bidrag, og deler ansvar med Syrias naboer i regionen. Vi må se betraktelig mer hardtslående løfter fra stater som så langt bare har forpliktet seg til en neglisjerbar andel flyktninger, sier Salil Shetty, generalsekretær i Amnesty International.
Massivt behov
Blant de mest sårbare flyktningene er torturofre, personer med store medisinske behov, og enslige mindreårige.
- Situasjonen for de mest sårbare syriske flyktningene blir bare stadig verre. Noen - inkludert syke barn uten tilgang til medisinsk behandling - er rett og slett ute av stand til å overleve i regionen. Humanitær støtte alene er ikke lengre et alternativ: tiden er inne for velstående land å kaste ut en livline til de som trenger det mest, sier administrerende direktør i Redd Barna, Justin Forsyth.
Koalisjonen oppfordrer også stater som tradisjonelt ikke har deltatt i gjenbosetting av flyktninger, som Gulf-landene og Latin-Amerika, om åpne grensene for syriske flyktninger, og øke det humanitære bidraget.
I tillegg til det felles oppropet, kom Amnesty i forrige uke med oppfordring om også å ta imot fem nye prosent i 2016. Det reflekterer de som UNHCR har identifisert som personer med spesielle behov for beskyttelse. Anbefalingen kommer på bakgrunn av Amnesty-rapporten Left out in the Cold: Syrian refugees abandoned by the international community som ble lansert torsdag i forrige uke.
Om statene som deltar på konferansen skulle velge å følge oppfordringen, vil det hjelpe 180 000 mennesker i ekstrem nød.
Over 30 organisasjoner deltar i koalisjonen, inkludert Amnesty International, Redd Barna, Oxfam og Caritas. En av organisasjonene som står bak oppropet er norske Flyktninghjelpen.
- Med kollaps i den internasjonale solidariteten, begynner nå Syrias naboland å stenge av grensene sine. Resultatet er at desperate syriske sivile ikke har noen mulighet til å slippe unna krigen. De rike landene må øke gjenbosetning, og samtidig øke støtten til regionen slik at grensene kan holdes åpne, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.
- Vi er ikke frigjort fra alt ansvar bare fordi våre land tilfeldigvis ikke deler grense med Syria.
- Må dele ansvar
Syrias naboland har tatt imot rundt 95% av de syriske flyktningene, rundt 3,6 millioner mennesker. Krisen har ført til at flere av landenes infrastruktur og offentlige tjenester er på bristepunktet. Tyrkia og Libanon har hver en million registrerte flyktninger, og hver fjerde person i Libanon er en syrisk flyktning. Jordan har tatt imot mer enn 618 000 og Irak 225 000.
Det står i sterk kontrast med resten av verdens stater. Kun 1,7 prosent av de syriske flyktningene har fått beskyttelse andre steder i verden. Bortsett fra Tyskland, har resten av EU-landene tilbudt seg å gjenbosette skarve 0,17 prosent av flyktningene.
- Tatt i betraktning størrelsen på flyktningkrisen, er det på tide at det internasjonale samfunnet øker sine bidrag, og deler ansvar med Syrias naboer i regionen. Vi må se betraktelig mer hardtslående løfter fra stater som så langt bare har forpliktet seg til en neglisjerbar andel flyktninger, sier Salil Shetty, generalsekretær i Amnesty International.
Massivt behov
Blant de mest sårbare flyktningene er torturofre, personer med store medisinske behov, og enslige mindreårige.
- Situasjonen for de mest sårbare syriske flyktningene blir bare stadig verre. Noen - inkludert syke barn uten tilgang til medisinsk behandling - er rett og slett ute av stand til å overleve i regionen. Humanitær støtte alene er ikke lengre et alternativ: tiden er inne for velstående land å kaste ut en livline til de som trenger det mest, sier administrerende direktør i Redd Barna, Justin Forsyth.
Koalisjonen oppfordrer også stater som tradisjonelt ikke har deltatt i gjenbosetting av flyktninger, som Gulf-landene og Latin-Amerika, om åpne grensene for syriske flyktninger, og øke det humanitære bidraget.
I tillegg til det felles oppropet, kom Amnesty i forrige uke med oppfordring om også å ta imot fem nye prosent i 2016. Det reflekterer de som UNHCR har identifisert som personer med spesielle behov for beskyttelse. Anbefalingen kommer på bakgrunn av Amnesty-rapporten Left out in the Cold: Syrian refugees abandoned by the international community som ble lansert torsdag i forrige uke.