Amnesty utfordrer finansminister Johnsen
Amnesty etterlyser diskusjon om at oljefondets største investering er i Shell. Oljeselskapet nekter å rydde opp etter de omfattende miljøødeleggelsene de er ansvarlige for i Nigerdeltaet.
Publisert:
12. Mar 2012, kl. 13:24
|
Sist oppdatert:
12. Mar 2012, kl. 13:21
Amnestys hovedkontor i London og Amnesty i Norge har funnet det nødvendig å sende et brev direkte til finansminister Sigbjørn Johnsen for å utfordre ham på hvorvidt Statens pensjonsfond utlands (oljefondets) investering i Royal Dutch Shell er i samsvar med oljefondets egne etiske retninglinjer.
- Som en av hovedinvestorene i Shell bør finansministeren undersøke om de etiske retningslinjene i oljefondet faktisk blir fulgt i Nigerdeltaet, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty i Norge.
Oljefondets investering i Shell er fondets største enkeltinvestering i aksjer, på over tyve milliarder kroner.
NBIM tause
Amnesty hadde i fjor høst møte med NBIM (Norges Bank Investment Management), som forvalter oljefondet i Norges Bank. Her ble det informert om situasjonen i Nigerdeltaet og Shells rolle. NBIMs eierskapsutøvelse skal ifølge egne nettsider “bidra til god selskapsstyring og fremme høye sosiale og miljømessige normer i selskapene” gjennom en aktiv eierskapsdialog med selskapene det investeres i.
Men i møte med Amnesty kunne NBIM verken bekrefte eller avkrefte om de har en såkalt aktiv eierskapsdialog med Shell, hva en slik dialog eventuelt består i og hva som er status for dialogen.
NBIM er nemlig bundet av sitt mandat, som innebærer at de ikke har anledning til å offentliggjøre hvilket selskap de til enhver tid har dialog med. Denne tausheten er det bare politikerne som kan gjøre noe med.
- Det svenske pensjonsfondet har en helt annen åpenhetskultur på dette. Vi mener det er noe grunnleggende feil når det sivile samfunn og det norske folk som sådan ikke får innsyn i hvorvidt vår felles formue faktisk forvaltes i tråd med de etiske retningslinjene, sier Egenæs.
Han legger til at finansministeren bør ta mangelen på åpenhet i oljefondet opp til diskusjon.
- Amnesty ønsker full åpenhet rundt hva fondet diskuterer med Shell. Har de en aktiv eierskapsdialog, og settes det makt bak ordene i form av krav og tidsfrister? spør Egenæs.
LES OGSÅ:
- Som en av hovedinvestorene i Shell bør finansministeren undersøke om de etiske retningslinjene i oljefondet faktisk blir fulgt i Nigerdeltaet, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty i Norge.
Oljefondets investering i Shell er fondets største enkeltinvestering i aksjer, på over tyve milliarder kroner.
NBIM tause
Amnesty hadde i fjor høst møte med NBIM (Norges Bank Investment Management), som forvalter oljefondet i Norges Bank. Her ble det informert om situasjonen i Nigerdeltaet og Shells rolle. NBIMs eierskapsutøvelse skal ifølge egne nettsider “bidra til god selskapsstyring og fremme høye sosiale og miljømessige normer i selskapene” gjennom en aktiv eierskapsdialog med selskapene det investeres i.
Men i møte med Amnesty kunne NBIM verken bekrefte eller avkrefte om de har en såkalt aktiv eierskapsdialog med Shell, hva en slik dialog eventuelt består i og hva som er status for dialogen.
NBIM er nemlig bundet av sitt mandat, som innebærer at de ikke har anledning til å offentliggjøre hvilket selskap de til enhver tid har dialog med. Denne tausheten er det bare politikerne som kan gjøre noe med.
- Det svenske pensjonsfondet har en helt annen åpenhetskultur på dette. Vi mener det er noe grunnleggende feil når det sivile samfunn og det norske folk som sådan ikke får innsyn i hvorvidt vår felles formue faktisk forvaltes i tråd med de etiske retningslinjene, sier Egenæs.
Han legger til at finansministeren bør ta mangelen på åpenhet i oljefondet opp til diskusjon.
- Amnesty ønsker full åpenhet rundt hva fondet diskuterer med Shell. Har de en aktiv eierskapsdialog, og settes det makt bak ordene i form av krav og tidsfrister? spør Egenæs.
Ødelagt livsgrunnlag
Forvaltningen av oljefondets investeringer skal følge klare etiske retningslinjer. Hvis hensyn til respekt for menneskerettigheter og miljø ikke ivaretas i et utenlandsk selskap som vurderes for investering, kan oljefondet ikke gå inn i dette selskapet. Klima og miljø er dessuten et prioritert satsningsområde.
I 2009 presenterte Amnesty International rapporten Petroleum, Pollution and Poverty in the Niger Delta om de menneskerettslige konsekvensene av Royal Dutch Shells oljeutvinning i Nigerdelta i Nigeria. Høsten 2011 kom oppfølgingsrapporten "The true tragedy: Delays and failures in tackling oil spills in the Niger delta", som Amnesty utarbeidet sammen med Centre for Environment, Humand Rights and Development (CEHRD).
Rapportene dokumenterte svært alvorlige miljøødeleggelser som har ført til at livsgrunnlaget for lokalbefolkningen er ødelagt - som følge av at vann og jord er blitt forurenset av oljeutslipp og søl.
To år senere bekreftet FNs Miljøprogram (UNEP) Amnestys funn i en egen rapport, hvor oppfordringen til Shell var at de burde foreta en total omlegging av sine prosedyrer for å rydde opp etter oljeutslippene i regionen.
Forvaltningen av oljefondets investeringer skal følge klare etiske retningslinjer. Hvis hensyn til respekt for menneskerettigheter og miljø ikke ivaretas i et utenlandsk selskap som vurderes for investering, kan oljefondet ikke gå inn i dette selskapet. Klima og miljø er dessuten et prioritert satsningsområde.
I 2009 presenterte Amnesty International rapporten Petroleum, Pollution and Poverty in the Niger Delta om de menneskerettslige konsekvensene av Royal Dutch Shells oljeutvinning i Nigerdelta i Nigeria. Høsten 2011 kom oppfølgingsrapporten "The true tragedy: Delays and failures in tackling oil spills in the Niger delta", som Amnesty utarbeidet sammen med Centre for Environment, Humand Rights and Development (CEHRD).
Rapportene dokumenterte svært alvorlige miljøødeleggelser som har ført til at livsgrunnlaget for lokalbefolkningen er ødelagt - som følge av at vann og jord er blitt forurenset av oljeutslipp og søl.
To år senere bekreftet FNs Miljøprogram (UNEP) Amnestys funn i en egen rapport, hvor oppfordringen til Shell var at de burde foreta en total omlegging av sine prosedyrer for å rydde opp etter oljeutslippene i regionen.
LES OGSÅ: