Guantánamo Bay - Et hån mot menneskerettighetene

• Amerikanerne bryter ned fangene mentalt og gjør dem totalt avhengig av sine amerikanske avhørere.
• Fangene utfører ydmykende handlinger.
• De holdes i isolasjon.
• De tvinges til å innta og forbli i fysisk smertefulle posisjoner.
• De utsettes for kontinuerlig støy og musikk.
• De blir slått.
• De utsettes for seksuell trakassering.
• De trues med hunder.

Amnesty International arbeider for:

• At fangene får en rettferdig rettssak eller løslates
• At fangene behandles humant og får bistand av advokat
• Støtte til, og solidaritet med, fangenes familier
• Enkeltfangers rettssikkerhet.
• At det legges press på amerikanske og norske myndigheter for at fangenes rettigheter ivaretas
• Økt oppmerksomhet i media og opinionen om hva som foregår på Guantánamo

Amnesty har opprettet et eget Guantánamo-nettverk og samarbeider med andre organisasjoner for å bistå fangenes familier. Gjennom nettverket informerer Amnesty de pårørende om deres rettigheter, og formidler kontakt med advokater slik at de kan fremme juridiske søksmål på vegne av fangene eller seg selv.

Bakgrunnsinformasjon:
Til tross for massive internasjonale protester mot den amerikanske administrasjonens politikk, har flere hundre mennesker fra mer enn 35 forskjellige land blitt holdt fanget i et juridisk sort hull på den amerikanske marinebasen Guantanamo Bay på Cuba. Mange av fangene sitter uten mulighet for juridisk bistand eller møter med familien. Fangene blir utsatt for enormt psykisk press, og grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling. Det har vært flere tilfeller av selvmordsforsøk i fangeleiren.

Etter hvert som mer informasjon om overgrepene på Guantánamo kommer ut i lyset, er det helt klart at fangenes rettslige situasjon må avklares. Amerikanske myndigheter må stille alle fangene for retten, i samsvar med internasjonal rett og internasjonale menneskerettighetsstandarder, eller løslate dem umiddelbart.

Mange av fangene på Guantánamo ble tatt under konflikten i Afghanistan, og overflyttingen til marinebasen startet i januar 2002. Andre har blitt arrestert rundt om i verden, og overlatt til amerikanske myndigheter. Sporadiske overførsler til, og løslatelser fra, basen fortsetter, men det nøyaktige antallet, identiteter eller nasjonaliteter på fangene har aldri blitt offentliggjort.

Antakelser om skyld
Ingen av fangene har fått status som krigsfange eller fått denne statusen prøvd juridisk, slik det er påkrevd i artikkel 5 i den tredje Genève-konvensjonen. Amerikanske myndigheter ønsker ikke å avgjøre fangenes juridiske status, til tross for oppfordringer om dette fra den Internasjonale Røde Kors Komiteen. I stedet gir amerikanske myndigheter fangene status som "enemy combatants" eller terrorister, og nekter dem dermed flere av deres mest grunnleggende menneskerettigheter.

Den amerikanske forsvarsministeren, Donald Rumsfeld, har flere ganger referert til fangene på Guantánamo som "hard core, well-trained terrorists". Han mener også at de er blant de farligste og mest ondskapsfulle morderne på jordens overflate, og direkte knyttet til angrepene i New York og Washington 11.september 2001. Visepresident Dick Cheney har kategorisert fangene som "The worst of a very bad lot. They are very dangerous. They are devoted to killing millions of Americans." Til tross for disse beskyldningene har flere fanger blitt løslatt fra basen uten siktelse. De løslatte fangene har ikke blitt tilbudt kompensasjon for tiden de ulovlig har blitt holdt på Guantánamo.

Umenneskelig forhold og ulovlig arrest
I april 2002 ble fangene overført fra små hønsenettingsbur på den midlertidige Camp X-Ray, til Camp Delta hvor de fleste fangene nå er innesperret i høysikkerhetsceller: Disse cellene er enda mindre enn de opprinnelige burene. Ofte sitter de i disse cellene opp til 24 timer om dagen. Fangene har også blitt utsatt for gjentakende avhør, noen ganger i flere timer uten juridisk bistand. Dette øker faren for at uttalelser blir fremmet under tvang.

Den Internasjonale Røde Kors Komiteen er den eneste NGO'en som har fått tilgang til fangene på Guantánamo. De har observert en bekymringsverdig svekkelse i den mentale helsen blant mange av fangene, og at deres psykiske tilstand har blitt et stort problem. Forsøk på å få til en juridisk avklaring i det amerikanske rettssystemet, har så langt ikke ført frem, fordi domstolene hevder de ikke har jurisdiksjon fordi fangene er av utenlandsk nasjonalitet og holdes utenfor amerikansk territorium.

I november 2001 signerte President George W Bush en militærordre for å etablere rettssaker under militærkommisjoner med myndighet til å idømme dødsstraff. Det ville ikke være ankemuligheter. I tillegg til dette, vil muligheten til å skaffe seg et effektivt forsvar være begrenset i og med at fangene ikke selv kan velge advokat. Standarden på bevismateriellet trenger heller ikke å være like godt i disse rettssakene, som i ordinære rettssaker. For eksempel vil bevis som har kommet frem i avhør hvor det har blitt brukt tortur eller tvang kunne tillegges vekt. Lord Steyn, en britisk høyesterettsdommer, har sagt at slike rettssaker vil være "en skamplett på det amerikanske rettssystemet."

Løslatelse med beskyttelse
Amnesty International vil at fangene på Guantanamobasen skal løslates, men er også bekymret for fangenes mottakelse i hjemlandet. Noen av fangene vil kunne bli utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd, som tortur og henrettelser, ved hjemsendelse. Landene som det er knyttet størst bekymring til er blant annet Kina, Yemen, Saudi Arabia og Russland. Amnesty International ønsker derfor at hjemsendelse skal være frivillig.