Til Bondevik før møte med Tyrkias statsminister

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Statsministerens kontor

Pb: 8001 Dep

0030 Oslo

Deres referanse: Vår referanse: Deres dato: Vår dato:

2970 07.04.2005

Ang: Temaer Amnesty International Norge oppfordrer statsministeren til å ta opp under Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdoğans besøk i Norge.

Tyrkia har det siste året gjennomført store reformer av flere deler av sitt lovverk. Reformene er gjennomført i et forsøk på å oppfylle betingelsene som ble satt for at Tyrkia skulle kunne starte forhandlinger om et framtidig medlemskap i EU.

Det er grunn til å påpeke at reformene i noen tilfeller gikk så fort, og med så liten konsultasjon med det sivile samfunn, at tempoet i seg selv førte til at resultatet ikke ble optimalt. Når det er sagt har den tyrkiske regjeringen i en del tilfeller lyttet til kritikk av lovutkastene fra ikke-statlige organisasjoner. Kvinneorganisasjonene i Tyrkia hadde blant annet stor suksess i sitt lobbyarbeid for å styrke lovforslagene knyttet til likestilling og beskyttelse av kvinners rettigheter.

Amnesty International anerkjenner at mange av de foreslåtte og vedtatte reformene er forbedringer av det tidligere lovverket som i stor grad åpnet for brudd på menneskerettighetene. Likevel er det lover, som beviselig har ført til menneskerettighetsbrudd, som har "overlevd" reformene. I tillegg er det allerede tegn som tyder på at vedtatte lover ikke følges i praksis, eller at uønsket praksis fortsetter på nye måter for å tilpasse seg de nye lovene.

I den forbindelse er det gledelig at statsminister Erdoğan har annonsert at innføringen av den nye straffeloven er utsatt til 1. juni, fordi det skal foretas ytterligere forbedringer i de nye lovene. Dette gir også den norske statsministeren større mulighet til å påvirke denne prosessen.

Amnesty International Norge vil spesielt trekke fram de følgende fire områdene, og be statsministeren ta dem opp med sin tyrkiske kollega:

1. Tiltak for å bekjempe vold mot kvinner i hjemmet

Som nevnt tidligere oppnådde den tyrkiske kvinnebevegelsen en hel del i forkant av reformer av lover som påvirker likestilling og beskyttelse av kvinners rettigheter. En lov som Amnesty International er spesielt fornøyd med, og som Amnesty International Norge engasjerte sine medlemmer i å arbeide for, er loven som pålegger lokale myndigheter i byer med over 50.000 innbyggere å opprette krisesentra for kvinner. Dette er en viktig lov i et land der vold mot kvinner i hjemmet er svært utbredt, og der tiltakene for å beskytte mot vold og behandle ofre har vært svært få. Loven er likevel ikke tilstrekkelig, blant annet fordi den ikke bidrar til å sikre finansieringen av krisesentra. Andre lover knyttet til kvinners sikkerhet og menneskerettigheter mangler retningslinjer for praktisk oppfølging. Det er sterkt behov for at det gjennomføres obligatorisk opplæring i hvordan tjenestemenn av ulikt slag skal håndtere saker som gjelder vold mot kvinner. Det bør iverksettes obligatorisk trening i dette for politi, påtalemakt, dommere, advokater, lokale tjenestemenn, leger og annet medisinsk personale.

Amnesty International Norge ber derfor statsministeren følge opp behovet for krisesentra for kvinner med sin tyrkiske kollega. Understreke behovet for at den vedtatte loven følges i praksis ved at det stilles midler til disposisjon og at ikke-statlige organisasjoner med troverdighet og ekspertise involveres i driften av slike sentra. Likeledes bør behovet for opplæring betones.

2. Fortsatt straffrihet for dem som begår grove menneskerettighetsbrudd.

Tyrkiske myndigheters uttalte nulltoleranse overfor tortur og positive endringer i lovene knyttet til isolasjon etter arrest, har ført til en nedgang i bruken av noen former for tortur. Likevel registrerer menneskerettighetorganisasjoner fortsatt jevnlig bruk av tortur som : elektriske støt, seksuell trakassering, slag, og drapstrusler. De nye lovene ser også ut til å ha ført til en økning i bruken av metoder som ikke setter fysiske merker, så som: nekting av mat eller søvn, tilgang til toalett og tvungen plassering i smertefulle stillinger.

I mars 1999 ble to unge jenter Nazime Ceren Salmanoğlu (16) og Fatma Deniz Polattaş (19) arrestert av politiet i Iskenderun (se vedlegg). De hevder å ha blitt utsatt for grufull tortur inkludert voldtekt, slag, opphenging etter armene og tvungne "jomfrutester". De ble siden dømt til lange fengselsstraffer på bakgrunn av sine tilståelser, som de begge hevder de ble torturert til å avgi. Rettsmedisinere har erklært at det finnes bevis som støtter jentenes påstander om at de har blitt torturert.

De to jentenes forsøk på å få sine påstander om tortur etterforsket ble motarbeidet av myndighetene. Men etter offentlige protester og flere psykiatriske utlegninger som støttet jentenes opplysninger, ble det i april 2000 startet en rettssak mot noen av politimennene som de hevdet stod bak mishandlingen.

Den rettssaken pågår fortsatt etter at den har blitt utsatt over 30 ganger, av til dels uforståelige grunner. Amnesty International anser dette som en uthalingsteknikk for å oppnå at saken skal nå lovens foreldelsesfrist. Dette er en taktikk vi har observert i flere andre tilfeller. På denne måten bidrar staten og rettsvesenet til å opprettholde inntrykket av at personer fra politiet og sikkerhetsstyrkene kan fortsette å bryte menneskerettighetene uten fare for å bli straffet.

Amnesty International Norge ber statsministeren understreke overfor sin tyrkiske kollega at hans regjerings uttalte nulltoleranse overfor tortur må få en rekke praktiske følger. Blant annet må alle påstander om tortur umiddelbart etterforskes av en kompetent, uavhengig og uhildet instans, inkludert spesialiserte medisinske undersøkelser. Eventuelle straffesaker som springer ut av slik etterforskning må gjennomføres innen rimelig tid. Forbrytelser som tortur og drap bør ikke underlegges foreldelsesfrister.

3. Fortsatte begrensninger på ytringsfriheten.

Innenfor rammene av de nye lovene finnes det fortsatt en rekke artikler som virker spesiallaget for å begrense ytringsfriheten på en uakseptabel måte. Den viktigste i så måte er muligens artikkel 159 i den nåværende straffeloven som vi finner igjen i artikkel 301 i den nye straffeloven. Kort sagt er dette en lov som forbyr og gjør det straffbart å "fornærme" statlige instanser. Slik de tyrkiske lovene fungerer, blir de fortsatt brukt til å forby og straffeforfølge fredelige politiske ytringer.

FNs spesialrapportør på menneskerettighetsforkjempere, Hina Jilani, uttrykte i oktober i fjor sterk bekymring over det store antallet straffesaker som ble iverksatt mot menneskerettighetsforkjempere. Hun anbefalte at samtlige saker ble revurdert.

Amnesty International Norge ber statsministeren gjøre det klart for den tyrkiske statsministeren at anledningen til å fravike ytringsfriheten innenfor menneskerettighetene har sine klare grenser, og at disse grensene overskrides i Tyrkia i dag. Noe som gjør at det fortsatt er behov for ytterligere reformer for å sikre ytringsfriheten. (se vedlagte aktuelle sak om Egitim Sen).

4. Behov for nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner

All internasjonal erfaring viser at lovverk og politisk tale ikke er tilstrekkelig til å oppnå den nødvendige praktiske respekt for menneskerettighetene. En vesentlig faktor for å gjøre lover og løfter om til virkelighet er uavhengige klage- og kontrollmekanismer. Tyrkia har i dag to institusjoner som er ment å skulle utføre slike oppgaver: De regionale menneskerettighetsråd og et sentralt menneskerettighetsråd knyttet til statsministerens kontor. Ingen av de to instansene synes å ha den nødvendige uavhengighet til å fungere effektivt eller skape den nødvendige troverdighet. FNs spesialrapportør på menneskerettighetsforkjempere, Hina Jilani, har også kritisert de tyrkiske menneskerettighetsinstitusjonenes manglende uavhengighet. Hun uttalte " slik de [menneskerettighetsrådene] nå er bygd opp kan deres uavhengighet ikke sikres … slik jeg har observert hvordan disse rådene har fungert, har de ikke hatt særlig suksess i å adressere menneskerettighetsspørsmål." Til tross for det, benytter tyrkiske myndigheter rapporter og statistikk fra disse organene for å belegge påstander om at menneskerettighetssituasjonen i landet er vesentlig forbedret. Uavhengige ikke-statlige organisasjoner tilbakeviser disse tallene og vurderingene, og mener å kunne vise at situasjonen ikke forbedret i den påståtte grad.

Amnesty International Norge ber statsministeren støtte FNs spesialrapportør og vektlegge behovet for sterke og uavhengige menneskerettighetsovervåkere i Tyrkia. Den tyrkiske regjeringen har planer om å opprette en menneskerettighetsombudsmann. Den norske regjering kunne tilby råd og støtte til å utforme dette embetet slik at det lever opp til Paris-prinsippene. Eksempler fra norske ombud kunne også være nyttige i en slik prosess.

Vennlig hilsen

Amnesty International Norge

John P. Egenæs Ina Tin

Fungerende generalsekretær Kommunikasjonssjef

Vedlegg:

Amnesty International: Concerns in Europe and Central Asia July-December 2004, Turkey

Amnesty International: Kurdish girls raped and sexually abused I police custody

Amnesty International: Turkey: Teacher’s union under pressure