Aung San Suu Kyi løslatt: Norsk press mot Myanmar bør fortsette
Amnesty International mottar med glede beskjeden om at Aung San Suu kyi er løslatt etter 18 måneder i husarrest. Samtidig minner organisasjonen om de 1500 politiske fangene som fortsatt sitter fengslet. Amesty oppfordrer også norske myndigheter om å opprettholde sin restriktive politikk overfor regimet i Yangon (Rangoon).
Publisert:
6. Mai 2002, kl. 11:36
|
Sist oppdatert:
25. Feb 2010, kl. 02:21
- Løslatelsen er gledelig både for Aung San Suu Kyi og for befolkningen i Myanmar (Burma), sier Pette Eide, generalsekretær i Amnesty International Norge. - Nå blir det spennende å følge med på om dette er et signal om en endret politikk eller bare en gest for å lette trykket mot regimet. Før dette er avklart bør Norges restriktive politikk overfor Myanmar stå fast.
Amnesty International har registrert 280 løslatelser av politiske fanger siden desember 2000, og det har vært få nye politiske fengslinger i det samme tidsrommet. Likevel sitter omtrent 1500 mennesker fortsatt fengslet av politiske grunner. Så sent som i mars 2002 ble den mer enn 70 år gamle Dr. Salai Tun Than dømt til syv års fengsel for politisk virksomhet. Andre har sittet fengslet i åresvis. Paw U Tun alias Min Ko Naing har sittet fengslet siden 1989. Han er en av flere hundre studenter som ble arrestert i forbindelse med omfattende studentdemonstrasjoner i 1988, som fortsatt sitter fengslet.
I tilegg til fengslingen av politiske opposisjonelle bryter regimet i Yangon (Rangoon) grunnleggende menneskerettigheter i sin brutale behandling av etniske minoriteter i landet. Et stort antall sivile har blitt drept som følge av regjeringens taktikk for bekjempe væpnet opposisjon. I tillegg er mange med etnisk minoritetsbakrunn tvangsrekruttert til ulike typer arbeid for hæren og i store prosjekter som for eksempel veibygging.
- Det internasjonale samfunn må fortsette å presse myndighetene i Myanmar til forbedringer på menneskerettighetsområdet, fortsetter Eide. - Det burmesiske folket må få tilbake retten til å gi uttrykk for sine meninger slik de blant annet gjorde i 1990 da de valgte Aung San Suu Kyi til sin politiske leder. En rolle hun aldri fikk lov til å tre inn i. Vi må ikke glemme hvordan de burmesiske generalene slår ned på etniske minoriteter i landet som lever i enda større frykt en de poltiske opposisjonelle. Aung San Suu Kyis løslatelse bør bli startskuddet i en forandringsprosess og ikke ses på som et endelig mål.