Hviterussland: Ute etter fire år bak Lukasjenkos murer

Andrej Klimov snakker mye og lenge. Etter å ha sittet fengslet i fire år for sin motstand mot Aleksander Lukasjenko, er han en fri mann. Så lenge det varer.
Publisert: 19. sep 2002, kl. 13:31 | Sist oppdatert: 25. sep 2008, kl. 01:12



I et av Europas fattigste land forsvinner politikere og forretningsfolk. KGB er intakt og nylig ble Michel Rivollier, observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), kastet ut.

-Vest-Europa innser ikke den trusselen president Aleksander Lukasjenko representerer, sier opposisjonspolitikeren Andrej Klimov.

Han utfordret diktator Lukasjenko om makten på 1990-tallet. I 1998 ble trebarnsfaren fengslet, og først i mars i år ble han løslatt. Klimov er sliten, men byr på et fast håndtrykk og kaffe i leiligheten sin i Minsk når han møter AmnestyNytt. Det er bare dager siden han ble løslatt fra fengsel. Nå kan han endelig være sammen med kona Tatjana Klimova og barna Alena (7), Stanislav (12) og Ksinja (18) igjen.

- Regimet i Hviterussland gir grobunn for terrorisme. Lukasjenko er en trussel mot sivilisasjonen, og ingen vet hvor det neste terrorangrepet rammer, mener Klimov.

- Landet vårt må ikke bli isolert fra nabolandene. Russland gjør mye for å hjelpe Hviterussland, men det gjør ikke Vest-Europa. Vesten må ikke tro at Lukasjenko er en vanlig president, han burde bli tiltalt for konkrete forbrytelser. Selv om presidenten ikke innrømmer det, er brudd på menneskerettighetene en del av hverdagen her, forklarer Andrej Klimov.

Det er mange eksempler på det. Det er ingen reell ytringsfrihet i Hviterussland, fordi staten sensurerer mediene. Dette er dokumentert både i OSSE-rapporter, og av journalist- og demokratiorganisasjoner innad i landet. Det gjennomføres dessuten ingen frie valg, og staten kontrollerer rettsapparatet. Ifølge FN blir 97 prosent av de som blir stilt for en hviterussisk domstol funnet skyldige. Vilkårlige fengslinger av opposisjonelle, som Klimov, er et annet klassisk eksempel på menneskerettighetsbrudd.

-Ville ta livet av meg

Klimov bærer preg av de fire årene i fengsel, han snakker helst om framtiden, ikke om årene som har vært. Andrej Klimov var en vellykket forretningsmann i Minsk da han ble fengslet. Han så mulighetene til å tjene penger som plutselig lå åpne da Sovjetunionen kollapset. Kjapt bygde den unge Klimov opp et aldri så lite imperium som omfattet oppføring av bygninger, bilsalg, bank- og avisdrift. Men da han ble politisk aktiv ble han en farlig mann for Lukasjenko.

Klimov ble arrestert for angivelig å ha stjålet bygningsmaterialer fra sine egne byggeplasser, og han ble dømt til seks års fengsel. Han slapp ut etter fire, men måtte tåle å bli alvorlig banket mens han satt i fengsel i Minsk, fordi han nektet å forsvare seg i retten mot de falske anklagene.


-Myndighetenes mål var ikke å sette meg i fengsel, men å ta livet av meg. Jeg føler jeg har gjenoppstått fra de døde, og det blir verre å trykke meg ned nå. Ingenting kan skremme meg lenger, sier Andrej Klimov.

Han klarte å holde seg oppdatert på den politiske situasjonen i landet mens han satt sperret inne.

- Men å delta er noe totalt annet enn bare å vite hva som foregår, sier Klimov.

Nå vil han bli deltaker igjen, men det er foreløpig for tidlig å si nøyaktig hva som vil bli hovedbeskjeftigelsen.

Appell til Vesten

Fire kjente motstandere av regimet er fremdeles savnet i Hviterussland. Forretningsmannen Anatoli Krassovski og opposisjonspolitikeren Viktor Gontsjar forsvant begge i 1999. Juri Zakharenko, tidligere Lukasjenko-alliert innenriksminister, ble sporløst borte i 2000, og den russiske TV-fotografen Dmitrij Zavadskij forsvant i 2000.

- Jeg er nokså sikker på at Gontsjar og Zavadskij ble drept, konstaterer Klimov.

Tidligere statsminister Mikhail Tsjigir og Tsjernobyl-forskeren Jurij Bandazjevskij ble også fengslet for sin uttalte kritikk mot regjeringen.

Konene til de savnede opposisjonspolitikerne henvendte seg både til USAs president George W. Bush og til Russlands øverste sjef Vladimir Putin i håp om at de to ville ta opp temaet under toppmøtet i mai. Foreløpig har ingenting skjedd. Også Europarådet har lagt press på de hviterussiske myndighetene i forsvinningssakene.

- Vi er skuffet over at det ikke er noen fremgang i sakene hvor politikere har forsvunnet, sa Wolfgang Behrendt, leder for en delegasjon fra Europarådet som nylig -besøkte Minsk, under en pressekonferanse.

Andrej Klimov mener press utenfra er det eneste som kan gjøre noe med president Lukasjenkos regime.

- Det faktum at jeg ble løslatt beviser at press fra USA og Vest-Europa kan tvinge dette regimet. Ledere fra Vest-Europa og USA må rådføre seg med opposisjonen i Hviterussland for å slåss mot Lukasjenko, sier Klimov.

Men de har dårlig tid.

- Opposisjonen vår overlever ikke neste valg.

Kristian Skårdalsmo er frilansjournalist, Ole Morten Melgård er frilansfotograf

«Jeg ville ikke blitt løslatt på hundre år»

Av Ina Tin

Da samvittighetsfangen Andrej Klimov ble sluppet ut av arbeidsleiren der han sonet, bar han en bag full av støttebrev fra mennesker over hele verden. - Hadde det ikke vært for disse menneskene, representanter for internasjonale organisasjoner og for opposisjonen i Hviterussland, ville jeg ikke blitt løslatt på hundre år, sa han da.

Amnesty International adopterte den høyprofilerte opposisjonspolitikeren da han ble arrestert 11. februar 1998. Klimov satt over to år i varetekt før han ble dømt til seks års fengsel og soning i en hard arbeidsleir, foruten konfiskering av eiendom. Dommen lød blant annet på underslag. Flere internasjonale observatører, blant dem en delegasjon fra Amnesty som var tilstede under rettssaken, har imidlertid uttrykt skepsis til rettssakens rettferdighet.

Amnesty International mener at den egentlige årsaken til fengslingen av Klimov er hans opposisjonelle virksomhet. I 1995 ble Klimov valgt inn i det hviterussiske parlamentet for en femårsperiode. Dette satte president Lukasjenko en effektiv stopper for da han oppløste parlamentet i november 1996 til voldsom internasjonal protest. Andrej Klimov tok aktivt del i forsøket på å få stilt Lukasjenko for retten anklaget for lovbrudd og handlinger i strid med grunnloven.

Etter oppløsningen av parlamentet, erstattet Lukasjenko de folkevalgte med sine egne støttespillere og avholdt en folkeavstemning der han fikk full kontroll over både regjeringen, parlamentet og domstolene. I fjor høst vant Aleksander Lukasjenko presidentvalget soleklart i et valg som ble erklært udemokratisk og ugyldig av utenlandske observatører.

Andrej Klimov er en av en rekke ledende opposisjonelle som ser ut til å bli utsatt for bevisst trakassering, nedverdigelse og fengsling, foruten kidnapping fra de hviterussiske myndighetenes side.

Fakta om Hviterussland

Befolkning: 10 millioner

Hovedstad: Minsk (1,7 millioner)

Nabostater: Polen, Litauen, Latvia, Russland, Ukraina.

Aktuelt: Hviterussland er kjent som Europas siste diktatur. Aleksander Lukasjenko har vært president i landet siden 1994.

Det nytter! Les mer: