Tar USA avskjed med rettsstaten?

Når amerikanske myndigheter tar i bruk militærtribunalene som ble opprettet spesielt for anholdte i krigen mot terror, kaster de over bord noen av de mest sentrale rettsstatlige prinsipper. Mandag skal australieren David Hicks bli den første som fremstilles for et slikt tribunal.
Publisert: 21. Mar 2007, kl. 16:08 | Sist oppdatert: 25. Feb 2010, kl. 03:11

Amnesty Internationals nye rapport Justice delayed and justice denied? viser hvordan loven om militærtribunalene bryter med internasjonale standarder for rettferdig rettergang. I tillegg legitimerer loven mishandling av fanger og åpner for bruk av dødsstraff.

Allerede i 2001 opprettet amerikanske myndigheter særskilte militærtribunaler som skulle kunne "dømme" utenlandske terrormistenkte utenom ordinære uavhengige domstoler. I juni 2006, mens de første sakene var på gang, erklærte USAs høyesterett imidlertid tribunalene for ulovlige. Som resultat vedtok den amerikanske kongressen, i en lynrask prosess rett før kongressvalget, en ny lov ("Military Commissions Act"). Militærtribunalene ble opprettet på nytt.

Et rettslig vakuum

Militærtribunalene vil operere i et rettslig vakuum. De tiltalte vil bli fratatt beskyttelsen av internasjonale menneskerettighetslover, Genève-konvensjonene eller den amerikanske grunnloven. De vil ikke ha adgang til å velge sine egne forsvarere. Dommerne, aktorene og forsvarerne vil alle være del av det samme militære systemet og kan fort bli utsatt for påvirkning fra sine overordnede. Under "rettssakene" vil det være tillatt å bruke tilståelser eller annen informasjon som ble tvunget frem gjennom mishandlinger. Og hvis en tiltalt virkelig skulle bli frikjent, kan han bli returnert til fengsling på ubestemt tid som en såkallt "enemy combatant" (fiendtlig stridende).

Talspersoner for det amerikanske forsvarsdepartementet antar at bare 60 til 80 "enemy combatants" noen sinne vil stilles for et militærtribunal. Per idag er opp til ti tusen "enemy combatants" internert i fangeleire på Guantànamo, i Afghanistan og muligens på flere andre, hemmelige steder.

Ulovlige anholdelser

USAs "krig mot terror" har hittil vært preget av bortføringer, tortur og ulovlige anholdelser. De anholdte har først og fremst blitt ansett og behandlet som potensielle informasjonskilder, med lite fokus på spørsmålet om de har begått noen straffbare handlinger. Hele systemet med å anholde mennesker i militære interneringsleire ble skreddersydd for å forhindre at de anholdte skulle ha adgang til selv den mest grunnleggende beskyttelsen av sine menneskerettigheter. Loven om militærtribunalene føyer seg inn i dette systemet som gir myndighetene fullmakt til selv å bestemme hvem den amerikanske rettsstaten skal gjelde for.

Amnesty International oppfordrer den amerikanske regjeringen til ikke å ta i bruk militærtribunalene. Personer som er anklaget for å ha deltatt i terroristiske aktiviteter bør i steden stilles for ordinære domstoler - akkurat som alle andre som er anklaget for alvorlige kriminelle handlinger.

Amnesty International appellerer også til alle andre land om ikke å forsyne amerikanske myndigheter med informasjon som kan bli brukt av militærtribunalene.