”Forsvinninger" i Tsjetsjenia må granskes

- Jeg har alle de offisielle papirene fra statsadvokatens kontor og fra Putins kontor – men det er ikke noe poeng i det. Hva skal jeg gjøre med disse papirene? Det er ikke papir jeg trenger.

Dette sier en tsjetsjensk mor som fremdeles leter etter sin sønn. Han "forsvant" i 2002.

Amnesty Internationals rapport What justice for Chechnyas disappeared? setter fokus på hvordan sivile blir bortført av statlige representanter eller væpnede grupper, og mangelen på etterforsking av disse ”forsvinningene”.

Siden starten på den andre krigen i Tsjetsjenia i 1999 har mange tusen ”forsvunnet”, og problemet øker i omfang for hvert år som går. I mange tilfeller kommer det aldri fram noe informasjon fordi den bortførte, vanligvis etter tortur, blir drept.

Dømmer ikke sine egne

Påtalemakten i Tsjetsjenia har til en viss grad anerkjent problemets omfang, men alt for lite blir gjort for å rettsforfølge gjerningsmennene. I mange av sakene er det trolig statlige representanter som står bak. Noen tusen saker har blitt etterforsket, men kun i et fåtall av disse sakene er den mistenkte representant for staten, og ingen av disse har så langt blitt dømt for å ha bortført noen.

Menneskerettighetsdomstolen

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som stadig flere pårørende henvender seg til, har derimot dømt den russiske stat for forsømmelse av grunnleggende menneskerettigheter i en rekke av tilfellene. Her blir sakene tatt alvorlig og etterforsket grundig.

Det ofre og pårørende for slike handlinger trenger, er likevel at deres egen stat beskytter dem og tar sakene deres på alvor.

Familien venter

Denne formen for mishandling er spesielt brutal fordi den fratar pårørende muligheten til å vite hva som har skjedd og hvem som står bak. Familien vet ikke om den "forsvunne" er død eller i live, de får ikke sørge, eller løse juridiske eller praktiske problem som oppstår.

For den ”forsvunnes” pårørende og familie får saken ingen ende.

Amnestys krav

Amnesty International krever derfor at myndighetene, både på føderalt russisk og lokalt tsjetsjensk nivå, setter en stopper for disse bortføringene og at de ikke tillater straffefrihet for gjerningsmennene. De må særlig sørge for:

· At sakene blir tilstrekkelig etterforsket, slik at de kan føre til domfellelse av skyldige

· At massegraver i Tsjetsjenia blir undersøkt i henhold til FNs standarder

· At det etableres to databaser. En der alle "forsvunne" siden 1999 blir registrert, og en der funn av uidentifiserte lik registreres. Begge disse må gjøres offentlig tilgjengelige

· At slektninger til de bortførte og vitner til handlingene tilbys tilstrekkelig beskyttelse

Klikk her for å delta i Amnestys appellaksjon for den forsvunnede Zelimkhan Murdalov