AmnestyMagasinet 2, 2009: Aktuell MR-Juss: Irregulære migranter har rettigheter i Norge

Erfaring viser likevel at mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge ofte ikke får oppfylt sine grunnleggende menneskerettigheter – som tilgang til helsehjelp, mat og varme klær. Røde Kors har derfor det siste året satt fokus på hvordan Norge bør styrke rettighetene til irregulære migranter i Norge.

Norge har ratifisert både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950 (EMK) og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 (ØSK), og gitt dem forrang fremfor norsk lov gjennom Menneskerettsloven av 1999. Det er Europarådet som har utarbeidet EMK og opprettet Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I resolusjonen «Human rights of irregular migrants» fra 2006, oppfordrer Europarådet alle medlemsstatene om å ivareta irregulære migranters menneskerettigheter.

Europarådet viser til at ansvaret følger direkte av artikkel 1 i EMK – hvor medlemsstatene pålegges å sikre «enhver» innen sitt myndighetsområde de rettigheter og friheter som er fastlagt i del 1 av konvensjonen. De samme forpliktelsene følger av ØSK artikkel 2, som pålegger medlemsstatene å oppfylle konvensjonens bestemmelser uavhengig av personens juridiske status. Dette innebærer blant annet at medlemsstatene må sikre et forsvarlig helsetilbud til irregulære migranter – med særlig fokus på sårbare grupper som barn, funksjonshemmede, gravide kvinner og eldre.

Mads Harlem leder Folkerettsseksjonen i Røde Kors. Charlotte Bayegan er juridisk rådgiver for menneskerettigheter i samme seksjon.

I Norge skal behovet for helsehjelp være dekket i pasientrettighetsloven av 1999. I henhold til lovens paragraf 2-1, har irregulære migranter krav på øyeblikkelig og nødvendig helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Selv om irregulære migranter som oftest får oppfylt øyeblikkelig helsehjelp, er Røde Kors kjent med at de møter utfordringer når de tar kontakt for mindre akutte plager. Dette skyldes blant annet at leger som yter nødvendig helsehjelp til irregulære migranter får problemer når de skal kreve refusjon fra trygdeetaten for utgifter knyttet til slik hjelp. Et refusjonskrav er nemlig betinget av at pasienten er medlem av Folketrygden og har personnummer. Siden det kun er mennesker med lovlig opphold i Norge som kan bli medlem av Folketrygden, får irregulære migranter liten nytte av sin rett til nødvendig helsehjelp når de verken kan bli medlem av Folketrygden eller har personnummer.

At ingen sulter eller fryser i hjel i Norge sikres igjennom Sosialtjenesteloven av 1999. Denne loven omtales ofte som «samfunnets siste sikkerhetsnett» – nettopp fordi den skal fange opp alle mennesker som befinner seg på norsk territorium som ikke klarer å sørge for eget livsopphold. Til tross for dette, gjelder Sosialtjenesteloven i dag kun for dem som har «lovlig opphold» i Norge.

På grunn av en økning i antall søknader fra irregulære migranter, skrev Arbeids- og inkluderingsdepartementet likevel et brev til alle landets kommuner i 2004, hvor de presiserer at sosialtjenesten «må yte livsnødvendig hjelp i en akutt krisesituasjon, også til personer uten lovlig opphold». For å sikre at sosialkontorene faktisk gjør dette startet Amnesty, Gatejuristen, Juss Buss og Røde Kors et prosjekt i 2008 som tar sikte på å informere irregulære migranter om deres rett til matpenger og stønad til varme klær i nødssituasjoner. Irregulære migranter kan nå henvende seg til Gatejuristen eller Juss Buss for å få oppfylt disse rettighetene.

For å sikre at humanitær assistanse til irregulære migranter ikke er straffbart, har Røde Kors også arbeidet for å få presisert i den nye utlendingsloven at det å yte humanitær assistanse til irregulære migranter i Norge er lovlig. Uten en slik presisering kan man risikere at humanitære organisasjoner ikke våger å gi humanitær hjelp til denne gruppen, i frykt for å bli straffeforfulgt. Det er derfor svært gledelig at Justisdepartementet nå har foreslått at det å åpent tilby humanitær bistand til personer uten lovlig dokumentasjon for opphold i Norge ikke er straffbart. Dette betyr blant annet at Røde Kors og Kirkens Bymisjon kan starte et helsetilbud for irregulære migranter.

For Røde Kors handler rettferdighet og likhet ikke bare om hva som står skrevet i konvensjoner. Det handler vel så mye om faktiske handlinger. Skal Norge leve opp til de verdier som lå til grunn for Verdenserklæringen i 1948, nytter det ikke å tro at jobben er gjort ved ratifiseringen av ulike menneskerettighetskonvensjoner. Reglene må også følges.