Asma Jahangir i Oslo

Asma Jahangir har jobbet med menneskerettslige problemer i Pakistan gjennom tyve år, dels som grunnlegger av den ikkestatlige menneskerettsorganisasjonen Human Rights Commission of Pakistan, og dels gjennom egen advokatpraksis. Hun har forsvart flere kvinner fra pakistanske miljøer i Storbritannia og Norge som har forsøkt å flykte fra tvangsekteskap i Pakistan. Hun ble invitert til Norge rett etter kuppet i Pakistan i oktober og møtte da et femtitalls representanter for det norsk-pakistanske miljøet i Oslo. På møtet ba hun pakistanere i Norge bidra til bedre beskyttelse av kvinners rettigheter i Pakistan.
- Sakene til de norsk-pakistanske jentene handler gjerne om jenter som tas hjem til Pakistan og blir bedt om å gifte seg med en slektning. De avslår og opplever da trusler. Ofte klager disse jentene over at ekteskapet bare er et middel til norsk statsborgerskap for de mannlige slektningene, sa Jahangir som understreket at det ikke dreier seg om hundrevis av saker, men om enkeltstående tilfeller.
- Problemet er langt større blant de britisk-pakistanske jentene. Jeg tror forskjellen ligger i at det norsk-pakistanske miljøet har innsett at Norge er et lite land og at man må respektere norske lover og verdier. Slik er det ikke i Storbritannia.

- Jeg vil oppfordre det pakistanske miljøet i Norge til å snakke ut om problemet med tvangsekteskap og æresdrap og anerkjenne at det foregår. Vi menneskerettighetsaktivister i Pakistan har mer og mer innsett at vi trenger støtte fra de pakistanske miljøene i vesten for å legge press på myndighetene i vårt hjemland, sa hun og oppfordret miljøet i Norge til å bruke sin innflytelse overfor norske myndigheter i sin dialog med Pakistan.

På spørsmål fra salen om hvordan man unngår den stereotype dekningen av æresdrap-problemene, sa Jahangir.
- Dere må gjøre det klart at æresdrap ikke har noe med islam å gjøre. Vær offensive overfor media, ikke la mullahene få definere hva god islam er, var hennes råd. Hun understreket samtidig at når religion blir politisert vil det skape konflikt med menneskerettighetene.
- Demokrati kan ikke eksistere innenfor et teokrati. Å skille religion og stat, sekularisering, ser jeg som den eneste løsningen, sa Asma Jahangir.

Mange uttrykte stor glede over å oppleve at det finnes modige kvinner som henne i Pakistan, og flere ville vite hvilke råd hun kunne gi unge, norsk-pakistanske kvinner som føler seg dratt mellom det norske samfunnet og kravene fra foreldrenes pakistanske kultur.

- Deler av det pakistanske samfunnet er vel så moderne som det norske, presiserte Jahangir.
- Modernitet er ikke bare klær, men tanker. Måten du oppfatter ditt eget fremtidige samfunn på. Jeg ser deler av det pakistanske samfunnet som svært moderne. Pakistan er del av subkontinentet der de første oppfordringer og krav om avkolonisering kom. Så glem ikke at vi er ganske langt fremme når det gjelder politisk tenkning. Dilemmaet handler kanskje vel så mye om livsstil som om tenkning. Det er muligens en forskjell mellom norsk livsstil og pakistansk livsstil, men dere jenter bør ikke frykte forskjellen. Dere bør gjøre det dere ønsker selv. En ung kvinne er et individ, et menneske som må bestemme sin egen skjebne. Uansett om man kommer fra Norge, Pakistan, India eller Bangladesh tar man hensyn til de råd man får fra sine nærmeste, venner, foreldre, lærere. Men man bestemmer selv. Alltid. Det er slik samfunnet utvikler seg. Det er generasjonskløfter i alle samfunn. Min bestemor og min mor så ting på en annen måte enn jeg gjør. Jeg respekterer moren min og elsker henne høyt, men vi ser ikke alt i det samme

lys. Det samme gjelder døtrene mine.
- Gå hundre år tilbake i tiden her i vesten. Hvor mye har ikke vestlige kvinner kjempet for å oppnå den posisjonen de har i dag? Det hadde ikke vært mulig uten ofre. La ingen pakistansk kvinne tro at denne kampen vinnes uten ofre, understreket Asma Jahangir.

- Er årsaken til brudd på kvinners rettigheter de arrangerte ekteskapene, ville en i salen vite.
- Årsaken er at kvinner mangler kontroll og innflytelse over egne liv, sa Jahangir som betraktet de fattige kvinnene som daglig oppsøker henne på advokatkontoret i Lahore som selve håpet. - De reiser lange strekninger, uten penger til returbilletten og uten støtte fra familien, men de krever sin rett på tross av alt, sa Asma Jahangir som var i Norge på invitasjon fra Amnesty.

Se også portrett av Asma Jahangir

Om æresdrap

Årlig blir flere hundre kvinner offer for æresdrap. Et enda større antall saker rapporteres aldri og nesten ingen av drapsmennene blir straffet.
Hvis kvinner synes å ha bragt skam over familien sin risikerer de å bli skutt, brent eller drept med øks. De risikerer livet for antatt utenomekteskapelige forbindelser, for å gifte seg etter eget ønske og for å skille seg fra voldelige ektemenn. Kvinner risikerer til og med å bli drept hvis de voldtas fordi den voldtatte oppfattes å bringe skam over familien. Mistanker eller anklager om slike overgrep kan være nok til å utløse et æresdrap siden de i seg selv kaster skam over familien.
Den pakistanske regjeringen ratifiserte i 1996 FNs kvinnekonvensjon, men ignorerer likevel dens bestemmelse om å motarbeide sosiale og kulturelle strukturer som fører til kvinnediskriminerende praksis. Regjeringen gjør ingenting for å stoppe æresdrapene eller straffeforfølge overgriperne.
Internasjonal støtte til kvinner som flykter på grunn av drapstrusler fra sine familier har vært nølende. Drapstrusler mot kvinner som nekter å gifte seg etter farens vilje har først nylig blitt akseptert som asylgrunn.

Amnesty International: Pakistan: Honour killings of girls and women. 1999