AmnestyMagasinet 4, 2007: Bedriftenes samfunnsansvar: Ansvar kun i egne rekker?

© Øyvind Hagen/StatoilHydro

StatoilHydro har nylig skrevet norgeshistorie med gigantavtalen på Stockman-feltet i Russland. De samme myndighetene som har gitt StatoilHydro konsesjon til å utvinne energi som vil gi selskapet milliardinntekter, begår systematiske og grove menneskerettighetsbrudd.

- Hvordan vil StatoilHydro sørge for å fremme demokrati og menneskerettigheter i Russland nå som selskapet har signert norgeshistoriens største utenlandsavtale?

- Det er gjennom vår virksomhet at vi ønsker å bidra til en positiv utvikling. Vi kommer i Russland, som i alle andre land, til å sørge for at vi følger våre strenge etiske retningslinjer i forhold til blant annet leverandørindustrien. Vi må ha ryddige arbeidsforhold for våre ansatte og kommersielt skal vi følge våre høye etiske standarder.

- Dersom StatoilHydro ikke påpeker alvorlige menneskerettighetsbrudd overfor myndighetene i et land der dere har sikret dere en så stor kontrakt, vil ikke denne tausheten legitimere bruddene?

- Vi investerer voldsomt i å utvikle og implementere våre egne etiske retningslinjer helt ut til det minste leddet i organisasjonen. 31 000 ansatte vil få grunnleggende opplæring i etikk. Det er gjennom vår egen drift vi skal sette en standard.

- Men kan dette hjelpe en menneskerettighetsforkjemper eller en journalist i Russland som opplever strenge restriksjoner på sin organisasjons- eller ytringsfrihet?

- Vi erkjenner at det er problemer i flere av de landene vi er inne i og vi må bidra konstruktivt der vi kan. Vi har grunnleggende etikk som et fundament i selskapet. Det skal ikke være noen tvil om hvor vi står, det er signalet vi vil gi.

- Gjennom de internasjonale fora vi er med i (StatoilHydro støtter blant annet FN Global Compact, se side 7, red.anm) jobber vi konstruktivt med næringen generelt når det gjelder slike problemstillinger. I flere av de landene vi opererer i er demokratiunderskudd og mangel på en del grunnleggende rettigheter en utfordring. Vårt bidrag går gjennom internasjonale initiativ på det mer generelle plan og vi sørger for å sette en standard ved vår egen virksomhet lokalt i landet.

Anders Kullerud, direktør for integritet og samfunnsansvar i StatoilHydro.

© StatoilHydro

- FN Global Compact gir kun retningslinjer til hvordan man skal drive etisk og forsvarlig næringsvirksomhet. Det å støtte en slik ordning gir ingen garanti i seg selv. Er dette deres eneste bidrag til å stanse overgrep mot forkjempere for ytringsfrihet i Russland?

- Slike initiativ er ikke noen garanti for at man utøver sin forretningsførsel etisk korrekt, men det signaliserer verdigrunnlaget vi bygger på. Vår utfordring gjelder våre anlegg og kontorsteder. Vi setter tydelige krav til de leverandørene vi har direkte kontakt med. StatoilHydro har ansvar for at våre kontrakter er hjemlet på en god måte og at våre leverandører også følger etiske retningslinjer. For oss er forretningsresultater naturligvis viktig, men det er ikke likegyldig hvordan vi oppnår disse resultatene.

- Du nevner StatoilHydros etiske ansvar i leverandørkjeden. Aker Kværner er en av StatoilHydros største leverandører, mener du at Aker Kværners forståelse av hva det vil si å ta samfunnsansvar er i samsvar med den forståelsen StatoilHydro har?

- I alle kontrakter vi har med leverandører i konkrete prosjekter er det utførelsen av de kontraktuelle oppgavene som er det viktige.

- Betyr det at StatoilHydros ansvar kun forholder seg til arbeidet som er bundet av kontrakten, og ingen av leverandørkjedens andre ansvarsoppgaver eller eventuelle brudd på etisk næringsvirksomhet?

- Vi tar ansvar for det som ligger innenfor vårt kontraktsfelt på et prosjekt innen leverandørkjeden, og der hvor vår virksom­het har en direkte innvirkning i det lokale samfunnet.

- Var det da problematisk at Aker Kværner hadde virksomhet på Guantánamo?

- Jeg vil ikke kommentere på vegne av Aker Kværner, jeg kan snakke om vår virksomhet.

- Hvilket ansvar har da StatoilHydro utover det å sikre gode arbeidsforhold for sine ansatte?

- Samfunnsansvaret går langt utover ansvaret for arbeidsforholdene for våre egne ansatte. StatoilHydro må ta sin del av ansvaret for det nære lokalsamfunnet vi er en del av. Vi bidrar med sosiale investeringer som vannprosjekter i Angola og hjelp til internt fordrevne flyktninger i Aserbajdsjan. Vi gjør et stykke konstruktivt og positivt arbeid der vi har kontroll og der vi har ansvar.

- Både Statoil og Hydro har hatt avtaler med Amnesty om menneskerettighetsundervisning i flere år. Hvilke forventinger har du til dette samarbeidet nå når avtalen fornyes i forbindelse med fusjonen mellom Statoil og Hydro?

- Det viktige for oss er dialogen; å utveksle erfaringer og å få informasjon. Det er viktig å ha en forståelse for den overordnede politiske situasjonen i landet. Samarbeidet med Amnesty er viktig for å lære og for å forstå samfunnet rundt oss.

- Hva skal denne forståelsen brukes til?

- Sørge for at vi blir enda bedre til å utøve vår virksomhet og forstå hvordan vi kan bidra konstruktivt. - Vi tar ansvar for det som ligger innenfor vårt

kontraktsfelt på et prosjekt innen leverandørkjeden, og der hvor vår virksomhet har en direkte innvirkning i det lokale samfunnet.

- Jo mer innflytelse, jo større ansvar

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge

© Kirsti Mørch

I disse dager fornyer Amnesty samarbeidsavtalen med Statoil­Hydro som topper opp Amnestys budsjett for 2008 med litt over en million. Til gjengjeld forteller Amnesty selskapet om deres menneskerettighetsansvar.

I fjor ga Statoil og Hydro 1,2 millioner kroner hver til Amnestys arbeid. Beløpet er en del av en samarbeids­avtale inngått i henholdsvis 2001 og 2000 der Amnesty kurser selskapenes ansatte i menneskerettigheter generelt og diskuterer spesielt menneskerettighetsrelaterte problemstillinger i land der selskapet opererer. Et overordnet mål med samarbeidet er å sikre at menneskerettighetsdimensjonen alltid inngår som en del av selskapenes risikoanalyser når de vurderer nyetablering eller ekspandering i et land. Dette skal sikre at selskapene ikke direkte eller indirekte bryter menneskerettighetene.

- Hvordan kan du forsvare at Amnesty mottar et så stort beløp fra en enkelt aktør, når dette selskapet i intervju med AmnestyMagasinet svarer diffust om hva menneskerettighetsansvar betyr for selskapet i praksis?

- Så vidt Amnesty kjenner til er ikke StatoilHydro ansvarlig for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i sin egen virksomhet. Dersom vi hadde kjennskap til det eller mistenkte slike forhold, ville vi være nødt til å trekke oss ut med en gang, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

Han skiller derimot mellom direkte brudd på menneskerettighetene og ansvaret for å benytte seg av den påvirkningskraften et selskap med store kontrakter i et land har.

- Jo mer innflytelse, jo større ansvar har man for å bedre menneskerettighetssituasjonen. Amnestys oppgave i samarbeidsforholdet er å utvide grensene for hva StatoilHydro anser som sitt legitime handlingsrom til det å være en aktiv støttespiller for demokrati og menneskerettigheter og å protestere mot menneskerettighetsovergrep i de land de opererer, sier Egenæs.

Egenæs mener at avtalen åpner for mye større påvirkingsmuligheter overfor StatoilHydro enn dersom Amnesty skulle stå på utsiden og kritisere.

- Vi har hatt offentlige krangler med Statoil i løpet av avtaletiden, så den begrenser ikke vår mulighet til å kritisere. Jeg tror det er lettere å påvirke StatoilHydro fordi vi har et formalisert samarbeid som gir oss muligheten til å diskutere problemstillinger på mellomledernivå og

innenfor selskapets fire vegger, sier Egenæs.

- Hvordan mener du StatoilHydro burde forholdt seg til at deres største leverandør bidro til å fasilitere fangeleiren på Guantánamo?

- Amnesty er utrolig skuffet over at regjerings- og næringslivsaktørene ikke har sagt klart i fra hva de mener om Aker Kværners tilstedeværelse på Guantánamo. Amnesty tror ikke på boikott og ber ikke om å bryte kontrakter, men i dette tilfellet handlet det om at StatoilHydros hovedleverandør kan ha bidratt til tortur. Å forholde seg taus til dette er en unnfallenhetssynd som det er vanskelig å bortforklare, sier Egenæs.