AmnestyMagasinet 1, 2008: Fotoreportasje: Kadyrovs fornøyelsespark

Publisert: 4. Mar 2008, kl. 09:41 | Sist oppdatert: 14. jul 2009, kl. 12:51

To kriger på midten og slutten ­nittitallet la Grozny og flere andre byer i Tsjetsjenia i ruiner. I løpet av de siste årene er republikken bygget opp i lyntempo. Høye, fargesprakende boligblokker, nye moskeer og triumfbuer som ønsker besøkende velkommen til byene signaliserer at konfliktene er over, republikken er gjenreist. Putin benytter enhver anledning til å rose den 30 år gamle tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov for å ha skapt fred i Tsjetsjenia. En fred bygget på frykt for å bli torturert eller bortført dersom man kritiserer det Kreml-vennlige regimet. Kadyrovs fornøyelsespark drives av soldater med skarpladde våpen.

Den russiske justisministeren side om side med tsjetsjenske ledere under en pressekonferanse. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg omtaler russiske myndigheters unnfallenhet i forhold til å straffeforfølge de ansvarlige for tortur og forsvinninger i Tsjetsjenia som umenneskelig og nedverdigende.

Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov er sønn av tidligere president Akhmad Kadyrov, som ble drept i et attentat på idrettsstadion i Grozny i 2004. Ramzan ble satt til makten av Kreml i mars 2007. Menneskerettighetsgrupper er sterkt kritiske til den voldelige militsen kalt «kadyrovtsy» som består av tusenvis av paramilitære med oppdrag om å knuse alle motstandsgrupper. Ramzan Kadyrov er kjent for å ikke overlate torturarbeidet til andre. Her avbildet på en propagandaplakat sammen med bokseren Mike Tyson da han besøkte Tsjetsjenia.

En soldat passer på internasjonale journalister på offisielt besøk i regi av myndighetene. Journalistene får oppvartning og omvisning i den gjenoppbygde republikken, der «kilder» som applauderer det nye Tsjetsjenia og president Kadyrov er strategisk plassert ut underveis.

Utdrag fra Åsne Seierstads siste bok «De krenkede»:

Striden i Tsjetsjenia har gått inn i en fase der gater har øyne, der alle følger med på alle, og den som ikke angir noen, skjuler noe.

Det er bare i de mest utilgjengelige, nesten ubeboelige områdene at motstanden holder stand. Her nede på sletta er den temmet. Folket har bøyd hodet, krummet nakken, snudd seg bort. Holder munn.

Republikkens jernhånd innprenter folk at forræderne truer. Midt iblant oss. De skal røykes ut, ­straffes, i slektsledd etter slektsledd.

De som har samkvem med disse menneskene er selv fiender. De som ­gråter i deres begravelser, er selv utskudd.

Det er dette som kalles tjsetsjenifiseringen. Bødler og ofre er tsje­tsje­nerne selv. Men det er Kreml som bestemmer hvem som skal sitte med makten. Hånd­langerne deres opererer i mørke og skygge. Og i fullt dagslys.