- Jo mer innflytelse, jo større ansvar

I disse dager fornyer Amnesty samarbeidsavtalen med Statoil­Hydro som topper opp Amnestys budsjett for 2008 med litt over en million. Til gjengjeld forteller Amnesty selskapet om deres menneskerettighetsansvar.
Publisert: 21. nov 2007, kl. 15:05 | Sist oppdatert: 25. Feb 2010, kl. 03:11

I fjor ga Statoil og Hydro 1,2 millioner kroner hver til Amnestys arbeid. Beløpet er en del av en samarbeids­avtale inngått i henholdsvis 2001 og 2000 der Amnesty kurser selskapenes ansatte i menneskerettigheter generelt og diskuterer spesielt menneskerettighetsrelaterte problemstillinger i land der selskapet opererer. Et overordnet mål med samarbeidet er å sikre at menneskerettighetsdimensjonen alltid inngår som en del av selskapenes risikoanalyser når de vurderer nyetablering eller ekspandering i et land. Dette skal sikre at selskapene ikke direkte eller indirekte bryter menneskerettighetene.

- Hvordan kan du forsvare at Amnesty mottar et så stort beløp fra en enkelt aktør, når dette selskapet i intervju med AmnestyMagasinet svarer diffust om hva menneskerettighetsansvar betyr for selskapet i praksis?

- Så vidt Amnesty kjenner til er ikke StatoilHydro ansvarlig for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i sin egen virksomhet. Dersom vi hadde kjennskap til det eller mistenkte slike forhold, ville vi være nødt til å trekke oss ut med en gang, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

Han skiller derimot mellom direkte brudd på menneskerettighetene og ansvaret for å benytte seg av den påvirkningskraften et selskap med store kontrakter i et land har.

- Jo mer innflytelse, jo større ansvar har man for å bedre menneskerettighetssituasjonen. Amnestys oppgave i samarbeidsforholdet er å utvide grensene for hva StatoilHydro anser som sitt legitime handlingsrom til det å være en aktiv støttespiller for demokrati og menneskerettigheter og å protestere mot menneskerettighetsovergrep i de land de opererer, sier Egenæs.

Egenæs mener at avtalen åpner for mye større påvirkingsmuligheter overfor StatoilHydro enn dersom Amnesty skulle stå på utsiden og kritisere.

- Vi har hatt offentlige krangler med Statoil i løpet av avtaletiden, så den begrenser ikke vår mulighet til å kritisere. Jeg tror det er lettere å påvirke StatoilHydro fordi vi har et formalisert samarbeid som gir oss muligheten til å diskutere problemstillinger på mellomledernivå og

innenfor selskapets fire vegger, sier Egenæs.

- Hvordan mener du StatoilHydro burde forholdt seg til at deres største leverandør bidro til å fasilitere fangeleiren på Guantánamo?

- Amnesty er utrolig skuffet over at regjerings- og næringslivsaktørene ikke har sagt klart i fra hva de mener om Aker Kværners tilstedeværelse på Guantánamo. Amnesty tror ikke på boikott og ber ikke om å bryte kontrakter, men i dette tilfellet handlet det om at StatoilHydros hovedleverandør kan ha bidratt til tortur. Å forholde seg taus til dette er en unnfallenhetssynd som det er vanskelig å bortforklare, sier Egenæs.