Søk
AmnestyMagasinet 2, 2007

Ny rapport fra Amnesty og Reform

Annenhver mann mener en kvinne er helt eller ­delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst. Det er ikke mulig å stanse menns vold mot kvinner før menn selv engasjerer seg aktivt mot denne volden.

Skrevet av: Bibiana Dahle Piene
7. september 2007, KL. 11:57 - SIST OPPDATERT 24. mars 2010, KL. 14:33

 

Bare menn kan stoppe vold mot kvinner

Amnestys holdningskampanje fokuserer på at holdninger går i arv, derfor illu­streres kampanjen gjennom bilder av unge sinte gutter.
© Ide: Kikkut reklamebyrå. Foto: Marcel Lelienhof

- Menn må ta ansvar!

- Vi som er voksne menn, må ta et oppgjør med de ­

hold­ningene til kvinner som eksisterer i mannskulturen! Det er oppfordringen fra generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge.

Tekst:

Annenhver mann mener en kvinne er helt eller ­

delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle

overgrep dersom hun flørter åpenlyst

Vold mot kvinner

• Mer enn hver fjerde kvinne oppgir å ha vært utsatt for vold av sin partner minst en gang i løpet av livet.

• Hver ellevte kvinne har vært utsatt for potensielt livstruende vold fra en partner.

• Hver tiende kvinne har opplevd en voldtekt.

• Nesten hver femte kvinne har opplevd et voldtektsforsøk.

Amnesty International Norge og Reform – ressurssenter for menn, lanserte 25. april 2007 en felles rapport: Hvem bryr seg? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner.

Dette er noen av resultatene:

• Annenhver mann mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst

• Fire av ti menn oppfatter vold mot kvinner som et samfunnsproblem i Norge

• Fire av ti menn kjenner til en mann i sin omgangskrets eller sitt nærmiljø som har utøvet vold mot kvinner

• To av tre menn utrykker at de ville ha grepet inn for å stoppe en voldshandling

• Tre av fire menn mener at menns vold mot en kvinnelig partner aldri kan rettferdiggjøres. Likevel legger mange menn hele eller deler av ansvaret for å bli utsatt for overgrep på kvinner

• Yngre menn opplever vold mot kvinner i mindre grad som et samfunnsproblem, og snakker mindre om det

• Menn gir utrykk for at de gjerne vil gripe inn for å stoppe volden. Likevel forholder hver fjerde mann seg passiv når han får vite om en kvinne som utsettes for vold

Hva mener egentlig menn om vold mot kvinner? Hva slags holdninger hersker i mannsmiljøene - og kan dette bidra til å forklare hvorfor så mange norske kvinner blir utsatt for vold?

Disse og mange andre ubesvarte spørsmål var utgangspunktet da Amnesty og organisasjonen Reform - ressurssenter for menn, gikk sammen om å lage rapporten Hvem bryr seg? - En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner, som ble offentliggjort i slutten av april.

Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse gjennomført av TNS Gallup, der et landsrepresentativt utvalg av 505 menn i alderen 18-60 år har deltatt. Rapporten markerer starten på en ny holdningskampanje der slagordet er at «Bare menn kan stoppe vold mot kvinner».

- Siden 2003 har Amnesty hatt en kampanje mot vold mot kvinner. Men vold mot kvinner er ikke bare en kvinnesak. Dette er et problem som også må bekjempes av mennene selv. Derfor ville vi undersøke hvilke holdninger som faktisk finnes i mannsmiljøene, sier John Peder Egenæs.

- Noen av årsakene til volden ligger et annet sted enn hos den enkelte voldsmann. Dette handler ikke bare om fyren som denger kona si. Vi mener at det finnes dypere årsaker, at volden er rotfestet som et uttrykk for noe i mannskulturen, sier Egenæs.

Sjokkerende tall
En av rapportens hovedkonklusjoner er at fire av ti menn opplever vold mot kvinner som et samfunnsproblem i Norge. Tre av fire menn mener vold mot en kvinnelig partner aldri kan rettferdiggjøres, mens bare én av ti av de spurte mener at vold mot kvinner er et privat anliggende.

- Slike tall gir grunn til optimisme, mener Amnesty-lederen.

Men samtidig mener hele 48 prosent av de spurte at dersom en kvinne flørter åpenlyst, er hun selv helt eller delvis ansvarlig dersom hun blir utsatt for et seksuelt overgrep etterpå. 30 prosent mener at kvinnen kan skylde seg selv dersom hun kler seg sexy eller er åpenbart beruset, mens hver femte mann mener det samme dersom kvinnen er kjent for å ha hatt flere partnere. Tallene er overraskende høye, mener Egenæs.

- Da jeg fikk rapporten, ble jeg umiddelbart sjokkert over i hvor stor grad menn holder kvinner ansvarlig for den volden som utøves mot dem. Det er slike holdninger vi må ta tak i og endre, slår Egenæs fast. Han mener tallene avslører en dobbeltmoral hos menn.

- I dag mener jo de fleste at det er bra at kvinnene er aktive på arbeidsmarkedet, og at det er bra med likestilling. Men mange mener åpenbart at dersom kvinner er aktive i andre sammenhenger, for eksempel i å finne seg en partner, å flørte eller ta initiativ overfor menn, så kan de skylde seg selv dersom de blir utsatt for et seksuelt overgrep. Dette er forstemmende, mener han.

- Dette handler ikke bare om å behandle den lille prosenten som bruker vold. Dette handler også om å få endret holdninger i mannskulturen. I mannsmiljøer relateres det ofte til vold, gjerne på en spøkefull måte. For eksempel kan man fortelle en vits om at man er for sen på fotballtrening fordi kona måtte bankes først. Det er sånt vi må ta tak i. Dette samfunnsproblemet blir ikke borte før vi menn lærer sønnene våre at vold mot kvinner er galt uansett.

- Alle menn har et ansvar for å ikke bare være problemet bevisst, men også gjøre noe aktivt med det. Dette er noe som angår oss alle, fastslår Egenæs.

Preger livet

Menn har et sammensatt forhold til vold mot kvinner, viser rapporten. På mange måter preger problemet menns liv: 42 prosent av mennene som deltok i undersøkelsen forteller at de kjenner menn i sin omgangskrets eller nærmiljø som har utøvd vold mot en kvinne. I ni av ti tilfeller var voldsutøveren kvinnens partner. Men samtidig forteller sju av ti at vold mot kvinner er et problem som angår dem personlig i liten eller svært liten grad.

- Dette er ikke enkelt å tolke. Vi vet ikke helt hvilken betydning mennene legger i «personlig», sier daglig leder i Reform, Per Kristian Dotterud.

Hva gjør så menn når de får vite om vold mot kvinner?

Mange - to av tre -uttrykker at de ville ha grepet inn for å stoppe en voldshandling. Hver tredje mann sier han ville ha tatt opp hendelsen med voldsutøveren i etterkant, eller ville ha tatt kontakt med myndighetene og hjelpeapparatet. Bare 2 prosent sier de ikke ville ha foretatt seg noe hvis de var vitne til en voldsepisode. Men likevel viser undersøkelsen at det er forskjell på teori og praksis: Hver fjerde mann i undersøkelsen som sier han vet om en kvinne i nærmiljøet som er utsatt for vold forteller at han ikke har foretatt seg noe etter å ha fått vite om volden.

For lite, for tregt

Myndighetenes vilje til å prioritere kampen mot vold mot kvinner er det imidlertid flere som stiller spørsmål ved.

I juni 2004 lanserte den forrige regjeringen Bondevik handlingsplanen Vold i nære relasjoner. Planen inneholder 30 konkrete tiltak. Dagens regjering fulgte opp, og slo fast i Soria Moria-erklæringen at det blant annet skal opprettes et landsdekkende behandlingstilbud for menn som utøver vold mot kvinner. Men dit er det trolig langt fram, mener Per Isdal, som leder stiftelsen Alternativ til vold (ATV).

- Etter Soria Moria-erklæringen har myndighetene kommet med flere forbehold, noe som i praksis har betydd at lite har skjedd. Det skjer kort fortalt alt for lite, og det går alt for tregt, sier han.

Ett av forbeholdene er at regjeringen ønsker en evaluering av effekten av ATVs arbeid før tilbudet bygges ut. En slik evaluering vil ta minst fem år, ifølge Isdal.

- Vi har allerede nå gode indikasjoner på at den behandlingen vi gir, har effekt. Det er ingen grunn til å vente med å bygge ut behandlingstilbudet, mener han.

I dag må menn som henvender seg til hjelpeapparatet, ofte vente i mange måneder før de får hjelp. Dette er svært uheldig, mener psykolog og voldsforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Marius Råkil.

- Jo lenger en person må vente, jo større er risikoen for at han ikke kommer i gang. Vi ser at motivasjonen ofte svekkes dramatisk ved lang ventetid, sier han.

Mange steder finnes det heller ikke hjelp å få. Per Kristian Dotterud i Reform får ofte telefoner fra menn over hele landet som forsøker å finne ut hvor de kan henvende seg. Mange er i en akutt situasjon. Men bare et lite mindretall av de som ønsker hjelp, har et reelt behandlingstilbud, ifølge Dotterud.

- Både tilgangen og kapasiteten er for dårlig, fastslår han.

Tre krav til regjeringen

For å få fortgang i kampen mot vold mot kvinner stiller Amnesty og Reform nå tre konkrete krav til myndighetene:

• Det må lages et undervisningsopplegg om vold i nære relasjoner for ungdomsskolen. Regje­ringens Manifest mot mobbing må få et fokus på kjønnsbasert vold og seksuell trakkasering i neste tiltaksplan.

• Det må opprettes en gratis, grønn telefonlinje, der både de som utøver, de som er ofre og de som er vitner til vold i nære relasjoner kan henvende seg. I dag har mange ingen steder å gå.

• Det må opprettes et landsdekkende behandlingstilbud til menn som utøver vold.

- Dette er ting myndighetene alle­rede har sagt de skal gjøre. Nå må vi få mer enn ord, sier Egenæs.

-«Hore-madonna»-skillet
lever ennå

Rapporten om menns holdninger til vold mot kvinner avslører at mange menn har et temmelig antikvarisk syn på kvinner, mener rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty.

- Det jeg er mest overrasket over i rapporten, er den sterke tendensen til å velte ansvaret for seksuelle overgrep over på kvinner, sier Kaatee, som er fagansvarlig for arbeidet med kvinners rettigheter i Amnesty.

Rapporten om menns holdninger til vold mot kvinner viser at halvparten av mennene mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst, mens tre av ti menn mener en kvinne kan skylde seg selv for overgrepene dersom hun er beruset eller kler seg sexy. Noen færre, 20 prosent, mener at kvinner som er kjent for å ha hatt flere partnere, bærer ansvaret helt eller delvis selv dersom de blir utsatt for overgrep.

-Dette sier meg at det fortsatt eksisterer en sterk aksept for at kvinner som bryter med det gamle, tradisjonelle kvinneidealet som snill og dydig, ikke har krav på respekt. Det gamle skillet mellom «hore og madonna» lever fortsatt. At denne tendensen er så sterk, er bekymringsfullt, mener Kaatee.

- Dette samfunnsproblemet

blir ikke borte før vi menn lærer sønnene våre at vold mot kvinner er galt uansett.

John Peder Egenæs, general­sekretær i Amnesty i Norge

© Kjetil B. Mikkelsen

- Mange - to av tre -uttrykker at de ville ha grepet inn

for å stoppe en voldshandling.

Per Kristian Dotterud,

daglig leder i Reform - ressurssenter for menn

© Reform

For hver situasjon ønsker vi at du angir i hvilken grad du mener at en kvinne selv er helt ansvarlig, delvis ansvarlig eller overhodet ikke ansvarlig for å ha blitt utsatt for ­seksuelle overgrep dersom…

Oppfatter du at vold mot kvinner i et parforhold (ekteskap, kjæresteforhold, samboerforhold) først og fremst er en privat sak eller er det en offentlig sak?

I hvilken grad vil du si at vold mot kvinner er et problem som angår…

 

- Det er fortsatt en sterk aksept for at kvinner som bryter med det gamle kvinne­idealet som snill og dydig, ikke har krav på respekt.

Patricia Kaatee, fagansvarlig for arbeidet med

kvinners rettigheter i Amnesty.

 

- Det jeg er mest overrasket over i rapporten, er den sterke ­tendensen til å velte ansvaret for seksuelle overgrep over

på kvinner.

Patricia Kaatee, fagansvarlig for arbeidet med

kvinners rettigheter i Amnesty.

 

- Unge menn snakker lite om vold

Jo yngre menn er, jo større er sjansen for at de mener vold mot kvinner ikke er et samfunnsproblem. De ­yngste diskuterer også temaet minst med andre.

 

Over halvparten av mennene i den eldste aldersgruppen i undersøkelsen, 45-60 år, definerer vold mot kvinner som et samfunnsproblem. Men det gjør bare i underkant av en firedel, 23 prosent, av de mellom 18 og 29 år.

Og mens 87 prosent av den eldste gruppen har diskutert vold mot kvinner med en eller flere i sin omgangskrets, har annenhver mann i den yngste gruppa aldri snakket med noen om temaet.

 

- Urovekkende

Tallene er urovekkende, mener voldsforsker ved Politihøy­skolen, Ragnhild Bjørnebekk.

- Generelt sett vet vi at volden i samfunnet har økt, og at den har blitt grovere. Dette påvirker særlig de yngre generasjonene, sier Bjørnebekk til AmnestyMagasinet.

Samtidig er det viktig å huske på at gruppen av menn som utøver vold, fortsatt er liten, understreker hun.

Bjørnebekk framholder særlig internett som en viktig faktor når det gjelder menns holdninger til kvinner.

- Amerikanske undersøkelser har vist at når menn blir eksponert for kyniske, seksuelle skildringer av kvinner over tid, for eksempel at kvinnene innerst inne nyter voldtektslignende sex, så fører dette til markante endringer i holdningene, sier Bjørnebekk.

- Internett har svært mye innhold av dette slaget, og det er lett å få tak i det. Internett kan være en potensiell påvirker av slike holdninger fordi langt fler i dag kommer i kontakt med pornografisk stoff - på et langt tidligere tidspunkt enn tidligere, påpeker hun.

 

Mer sårbare

Yngre menn er også mer sårbare for denne formen for ytre påvirkning, fordi de ikke har like grunnfestede holdninger som eldre menn.

- Derfor er det viktig å trekke temaet inn i skolen. Å utvikle en moralsk refleksjonsevne er noe av det viktigste i kampen mot vold. Det er en viktig buffer mot voldelig adferd, mener voldsforskeren.

I hvilken grad oppfatter du at vold mot kvinner er et samfunnsproblem i Norge?

 

Har du noen gang diskutert vold mot kvinner med …

 

Karita: - Jeg er sjokkert!

Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem er sjokkert over menns holdninger til vold mot kvinner. Men at regjeringen gjør for lite, er hun helt uenig i. Tekst: Bibiana Dahle Piene

- Regjeringen har fullt trøkk på denne saken, lover Bekkemellem AmnestyMagasinet, samme dag som Amnesty/Reform-undersøkelsen prydet VGs forside.

- Vold mot kvinner har jo vært et tema i mange år. Hvorfor rettes søkelyset mot menns holdninger først nå?

- Vi har også tidligere erkjent at vi må fokusere mye mer på mannsrollen. Det har stått på dagsordenen, men det har kanskje ikke kommet høyt nok.

- Hvorfor ikke?

- Dette har jo vært temaer som kvinner har «puslet» med. Stort sett har det vært kvinner som har vært aktive i spørsmål som handler om likestilling.

- Også i politikken?

- Ja! Men det er en del ting som menn må ta tak i dersom kvinner skal få en bedre og tryggere hverdag. Menn må bli aktive på en helt annen måte, blant annet ved å ta tak i slike holdninger som kommer til uttrykk i undersøkelsen. Dette har jeg sagt i mange år, men fått mye kjeft for det.

 

Triste unge holdninger

Det tristeste i undersøkelsen er likevel at den yngste generasjonen viser de verste holdningene, mener barne- og likestillingsministeren.

- Dette er alvorlig. Dette betyr blant annet at vi foreldre må ta mer ansvar for hva vi lærer ungene våre fra de er små. Og temaet må inn både i barnehager og skoler, slår hun fast.

- Et av kravene til Amnesty/Reform er at det lages et undervisningsopplegg for ungdomsskolen. Hvordan vil du fronte dette?

- Dette må på dagsordenen, og da er skolen en veldig viktig arena. Kunnskapsdepartementet utvikler nå en likestillingsstrategi og vil utvide arbeidet mot mobbing til også å omfatte seksuell trakassering og gutters holdninger til vold mot jenter. Før sommeren vil det komme konkrete forslag til hvordan undervisningen kan bli bedre og mer målrettet på dette området.

 

Krever bedre behandlingstilbud

- Fra flere hold, blant annet fra Alternativ til vold, kommer det kritikk om at det gjøres for lite og at det går for tregt, særlig når det gjelder å opprette et landsdekkende behandlingstilbud?

- Vi har satt i gang en kartlegging av det eksisterende behandlingstilbudet. I den rapporten som snart skal ligge på bordet, skal det også være konkrete forslag til tiltak. Men det som er viktig, er at vi sørger for å ha nok kompetanse til å gi et tilbud som er bra.

- I Soria Moria-erklæringen heter det at det SKAL opprettes et landsdekkende behandlingstilbud til menn som utøver vold. Når vil dette være på plass?

- Vi jobber for å få dette på plass i løpet av denne fireårsperioden, dvs mot høsten 2009.

- Amnesty og Reform krever også at det opprettes et gratis grønt telefonnummer og en webportal for utøvere, ofre og tilsku­ere til vold mot kvinner. Vil du stille deg bak dette?

- Vi jobber nå med en gjennomgang av alle grønne numre, og dette vil være en del av denne gjennomgangen. Å opprette en webportal synes jeg er et konstruktivt forslag, som kan ha mye for seg, sier Karita Bekkemellem.

 

Bibiana Dahle Piene er frilansjournalist

 

 

Menn saman mot voldtekt

- Amnestys rapport bekreftar at menn bryr seg om vold mot kvinner, men vi

har ein jobb å gjere når det gjeld å endre menns haldningar, seier ein av initia­tivtakarane til «Menn mot voldtekt», Preben Z. Møller. Tekst: Ellen Havåg Bjørlo

 

- Voldtekt er først og fremst menn sitt ansvar, og menn har nøklar til å gjøre noko med problemet, seier Preben Z. Møller og Per Kristian Dotterud i Menn mot voldtekt. © Ingar Storfjell

 

I mars i år blei ulike krefter frå Nordisk Institutt for kvinne- og kjønnsforsking (NIKK), Likestillings- og diskrimineringsombodet og Reform - ressurssenter for menn, tromma saman til eit møte for å få til eit mannsengasjement. Resultatet blei initiativet «Menn mot voldtekt».

 

Voldtekt som samfunnsproblem

- Voldtektsområdet er tilbakeliggande i forhold til likestillinga elles i samfunnet. Styresmaktene må begynne å prioritere kampen mot voldtekt, med betre førebygging, rettsvern og etterforsking, seier Preben Z. Møller.

Samtidig ynskjer «Menn mot voldtekt» eit fokus på korleis den enkelte mann kan bidra.

- Eit av utgangspunkta for initiativet var at kvinner allereie er engasjerte i voldsdebatten, medan menn er passive. Det var rart, syns vi. Er ikkje voldtekt eigentleg eit mannsproblem, spurte vi oss.

Møller og resten av initiativtakarane syns difor det var på sin plass å lansere voldtekt som eit problemområde for menn. Og då ikkje berre for overgriparane, men for alle menn.

- Voldtekt er eit samfunnsproblem, og alle menn må ta ansvar.

 

Markere standpunkt

Møller meiner at menn kan ta ansvar ved å markere standpunkt i sine nærmiljø.

- Vi avviser tesen om at einkvar mann er ein potensiell voldtektsmann. Vi trur, tvert om, at dei fleste menn er motstandarar av voldtekt, og at menn kan bidra i praksis ved å ta opp temaet i sine miljø, blant vener og kjente.

Han håpar at slike diskusjonar kan vere med å påverke haldningane til menn som ikkje har like tydelege grenser.

- Dette vil vere med å skape eit normpress som gjer det vanskelegare for slike menn å «krysse streken», seier han.

Ulike tiltak

Eit av initiativets konkrete tiltak er eit opprop der alle kan skrive under på at ein støttar krava til styresmaktene. Oppropet inkluderer også ei meir personleg erklæring om at ein tek avstand frå voldtekt.

- Vi jobbar med å få til ein avtale med taxiane i Oslo om eit klistermerke dei kan ha på bilane som viser kvinner at denne taxisjåføren vil passe på at du kjem deg trygt heim på kveldstid. I tillegg vil vi gjerne involvere restaurantnæringa, reklamere på skular, og på sikt vil vi jobbe for å forbetre seksualundervisninga på skular. Vi har også planar om å vere tilstades med informasjonsmateriell på fleire av sommarens festivalar.

 

Inviterer stortingspolitikarar

«Menn mot voldtekt» sitt mest nærståande arrangement er ein happening på Youngstorget i Oslo laurdag 23.juni.

 

- Vi har oppmoda alle dei mannlege stortingsrepresentantane om å skrive under på oppropet, men førebels har berre to av dei reagert. Difor håpar vi at dette arrangementet ikkje berre vil motivere mannen i gata til å ta ansvar, men at også politikarane vil prioritere kampen mot voldtekt.

Ellen Havåg Bjørlo er organisasjonssekretær

i Amnesty i Norge

Støtt oppropet mot voldtekt på www.reform.no/mennmotvoldtekt

Del saken
Andre Nyheter