Norge: Selvbestemt abort - en menneskerett?

Er retten til å bestemme over sin egen kropp en menneskerettighet? Nå forsøker Amnesty International å samle seg om en felles policy i det svært kontroversielle spørsmålet - og oppfordrer norske Amnesty-medlemmer til å kaste seg inn i debatten.
Publisert: 24. nov 2005, kl. 13:51 | Sist oppdatert: 14. jul 2009, kl. 10:20

Hvem skal menneskerettighetene gjelde for - den gravide kvinnen eller det ufødte livet hun bærer?

Spørsmålet er kjernen i de mange dilemmaene som omgir abortspørsmålet, et spørsmål som kanskje er et av de vanskeligste i Amnestys historie. Meningene er mange og motstridende, og spørsmålet er nært knyttet til moralske, religiøse og filosofiske vurderinger av på den ene siden hva livet er og når det begynner. På den andre siden kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp.

Vil vekke

I den norske Amnesty-avdelingen forbereder blant andre styremedlem Anja Johansen seg på debatten.

- Jeg tror dette spørsmålet kan bli mer kontroversielt innad i organisasjonen enn spørsmålet om dødsstraff var i sin tid. Uansett hvem vi er og hvor vi bor i verden er spørsmålet om abort noe folk flest på et eller annet vis må ta stilling til, sier hun.

Amnestys sekretariat er nå i ferd med å utarbeide et høringsdokument om hvordan AI Norge skal nærme seg spørsmålet. Over nyttår vil dokumentet bli sendt ut til alle lokalgruppene, og bli lagt ut på Amnestys aktivistnett.

- Jeg er veldig spent på hvordan spørsmålet blir diskutert blant medlemmene. Jeg håper det vil hagle med innlegg, og at dette er en sak som vil vekke folk. Dette er jo et samvittighetsspørsmål for mange, sier Anja Johansen. Hun forventer både et høyt støynivå og harde fronter.

I løpet av våren skal det også arrangeres et seminar om abortspørsmålet. Seminaret skal munne ut i et råd fra medlemmene til styret om hvilken posisjon Norge bør innta i den internasjonale diskusjonen.

- Et annet mulig utfall av diskusjonene er at status qou opprettholdes - at Amnesty ikke skal ta stilling til kvinners abortadgang. Spørsmålet om Amnestys stilling til eventuell selvbestemt abort uansett begrunnelse, blir en sak for det internasjonale rådsmøtet i 2007, sier Johansen.

Sakker akterut

I Norge og mange andre land tas retten til selvbestemt abort som en selvfølge. Her i landet ble retten innført ved lov i 1978. I USA har derimot abortmotstanden vunnet terreng under president George W. Bush, ikke minst ved at Bush nylig valgte den erkekonservative abortmotstanderen Samuel Alito som sin kandidat til Høyesterett (om Alito blir godkjent av Senatet var ikke klart da AmnestyNytt gikk i trykken).

Til nå har Amnesty valgt å innta en nøytral holdning i abortspørsmålet. Men stadig flere påpeker at den nøytrale holdningen fører til at Amnesty sakker akterut i forhold til den internasjonale diskusjonen på dette området.

Ett eksempel er situasjonen i Darfur, der tusenvis av kvinner er blitt voldtatt som en del av den pågående krigføringen. Mange av dem er blitt gravide, og risikerer dermed å bli utstøtt fra familiene sine.

- Dersom Amnesty hadde hatt en klar policy på området, kunne organisasjonen kommet med den helt rimelige anbefalingen om at disse kvinnene må sikres adgang til abort. Men slik situasjonen er kan Amnesty i høyden kunne si noe om retten til medisinsk behandling etter voldtekter, sier Anja Johansen. - Personlig synes jeg at denne tafattheten er skammelig.

Uakseptabelt

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har nettopp besluttet å stå for en holdning om at adgangen til å ta abort er en integrert del av kvinners menneskerettigheter. De anser enhver statlig innblanding i kvinnens beslutning som uakseptabel.

- Jeg mener at kvinners muligheter til integritet, fysisk og psykisk, må inkludere kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp og det som er i den, sier Anja Johansen.

- Med dette standpunktet veier jeg kvinnens rettigheter tyngre enn det ufødte barnets. Kjernen i problematikken vi står overfor er en uunngåelig liv mot liv-diskusjon. Dette er ikke enkelt, verken fra en medisinsk, juridisk eller kulturell synsvinkel. Det er også en reell risiko for at medlemmer vil falle fra og støtten blant folk synke som følge av et eventuelt mer radikalt standpunkt i spørsmålet om abort, påpeker Johansen.

- Kanskje vil vi merke dette best i land med en streng religionstolking?

- Jeg har møtt medlemmer fra Amnesty-avdelinger i katolske land, som i Latin-Amerika og Øst-Europa, som er svært progressive på dette området. De bruker begreper som «autonomi» og «integritet», og argumenterer med at dersom kvinner skal ha samme fysiske integritet som menn, må de selv få kunne bestemme over sin egen kropp.

- Tror du Amnesty vil komme i mål med en policy innen 2007?

- Jeg tror egentlig ikke det. Det er et såpass problematisk spørsmål. Men jeg håper at vi kommer i havn i forhold til overgrepssituasjoner.

Slik situasjonen er kan Amnesty i høyden kunne si noe om retten til medisinsk behandling etter voldtekter, sier Anja Johansen, styremedlem i AI Norge.

FAKTA om abort

  • Hvert år utføres nærmere 20 millioner usikre aborter.
  • 68 000 kvinner dør som følge av komplikasjonene.
  • Hvert år blir 80 millioner kvinner uønsket gravide. Nær halvparten avslutter svangerskapet.
  • Hvert år dør 530 000 kvinner i barsel. 95 prosent av dødsfallene skjer i Afrika og Asia.
  • I år hadde over 200 millioner kvinner som ikke ønsket flere barn, ikke tilgang til prevensjon.

Kilde: Amnesty International