Globalt hastenettverk mot tvangsutkastelser

Forestill deg at du har fått beskjed om at du skal kastes ut fra hjemmet ditt innen 75 timer. Forestill deg at aktivister over hele verden mobiliserer, samler inn tusenvis av underskrifter og aksjonerer på gata nettopp for deg. Før de 75 timene har gått har presset blir så stort at lokal-
myndighetene ser seg nødt til å stanse utkastelsen.
Publisert: 10. sep 2010, kl. 14:45 | Sist oppdatert: 18. Apr 2011, kl. 21:41
Det er dette Amnesty Internationals nye hastenettverk mot tvangsutkastelser handler om, som alle kan delta i.

De første kritiske timene
- Hastenettverket er et globalt beredskapssystem som skal respondere på kort varsel når en utkastelse truer, sier Lene Wold som er koordinator for hastenettverket i Norge.

Hun fortsetter: - Aksjonene strekker seg over de første 75 timene fordi dette ofte er den mest kritiske perioden. Myndighetene foretrekker ofte å kaste ut mennesker i hemmelighet og gjerne om natten når ingen utenforstående ser.

Ved hjelp av hasteaksjonsnettverket setter Amnesty søkelyset på ulovlige utkastelser. Dette i tråd med Amnestys lange tradisjon med å jobbe mot overgrep mot enkeltindivider.

Langsiktige hensikter
- Selv om aksjonene er kortvarige har de også et mer langsiktig mål, nemlig å forteller de lokale aktivistene at aktivister over hele verden aksjonerer for dem. Av erfaring vet vi at dette kan være helt avgjørende for at mennesker skal makte å kjempe for rettighetene sine, forteller Wold.

Aksjonsnettverket bidrar dermed til å myndiggjøre mennesker og sørge for at deres stemmer blir hørt.

Retten til bolig
- Vi snakker her om omfattende brudd på menneskerettighetene. Retten til bolig er en sentral del av menneskers økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, sier politisk rådgiver Gerald Folkvord som er ansvarlig for arbeidet med slumbeboeres rettigheter hos Amnesty International.

- I tillegg til å bryte internasjonale forpliktelser, bryter myndighetenes også sine egne nasjonale lover, fortsetter han. - Myndigheter i mange land har forpliktet seg til å aktivt sørge for at innbyggerne har bolig, helse og utdanning. I dette tilfellet gjør de faktisk det motsatte ved å aktivt gå inn og frata innbyggerne sine boliger. Dette forsvarer de ofte med at det er til det beste for folk selv, men de berørte blir imidlertid sjelden gitt noen medbestemmelsesrett.

Fratatt livsgrunnlaget
Rose Awino, en ung mor fra Kiberia-slummen i Kenya, har fått varsel om utkastelse. Hennes levebrød er å selge tomater lokalt i slumområdet. Hun forteller Amnesty at hun nå verken vet hvor hun kan dra, hvordan hun skal skaffe mat eller hvordan hun skal brødfø sine barn.

- Historier som Rosas viser hvor omfattende konsekvensene av tvangsutkastelser er, sier Lene Wold.

Tvangsuttkastelser rammer både barn og alle andre som er avhengige av husholdet. Folk som mister hjemmet sitt, mister gjerne også jobben sin og tilgang til skole, helse og et sosialt nettverk. En infastruktur som en familien gjennom flere år møysommelig har bygget opp, rives ned på noen få timer.

- Slik frarøves de samtidig muligheten til å komme seg ut av fattigdommens onde sirkel, avslutter Wold.


Vi trenger deg som:
  • Kan stille opp på aksjoner på kort varsel.
  • Kan spre saker gjennom e-post, Facebook, Twitter og andre sosiale medier.

Meld deg på hasteaksjonsnettverket ved å sende en e-post til Lene: [email protected]

Har du spørsmål til hastenettverket, ta kontakt med Gerald: [email protected]

Disse landene er med i nettverket:
Norge
Sveits
Danmark
Tyskland
Kenya
Slovenia
New Zealand
Nederland
Belgia
Hellas
Frankrike
Østerrike
Australia
Burkina Faso

Aksjonér
Aksjoner mot tvangsutkastelser i Nairobi i Kenya
Aksjoner mot tvangsutkastelser i Kambodsja
Nigeria: Tusenvis kan bli hjemløse
Aksjoner mot tvangsutkastelser i Ghana

LES OGSÅ
Slumbeboeres rettigheter
Innføringshefte om tvangsutkastelser (på engelsk)