Californias fengsler: Der solen aldri skinner
I solskinnsstaten Californias fengsler er virkeligheten ekstremt mørk og dyster.
Publisert:
27. sep 2012, kl. 08:00
|
Sist oppdatert:
26. sep 2012, kl. 11:47
I rapporten "The Edge of Endurance: Conditions in California’s Security Housing Units" kritiseres den amerikanske delstaten California for forholdene til innsatte som sitter i isolasjon ved ulike sikkerhetsanstalter. Rapporten kommer etter at Amnesty International i USA har fått tilgang til noen av Californias sikkerhetsanstalter som brukes ved isolasjon.
Staten må rydde opp
Amnesty International har snakket med mer enn 3000 fanger og ifølge tall fra California Department of Corrections and Rehabilitation, har mer enn 500 fanger tilbrakt ti år eller mer i isolasjon, mer enn 200 personer har sittet over 15 år og 78 har sittet isolert i mer enn 20 år.
Amnesty krever nå at California rydder opp og bedrer forholdene betydelig, og stanser de umenneskelige lidelsene tusenvis av fanger opplever hver eneste dag.
- Forholdene i isolatene og varigheten på isolasjon er rett og slett sjokkerende, sier Angela Wright, etterforsker i Amnesty International.
Innsatte tilbringer minst 22,5 time per dag i celler som måler mindre enn åtte kvadratmeter. I Pelican Bay State Prison sitter over 1000 innsatte alene i vindusløse celler med lite naturlig lys. De får kun lov til å utøve fysisk aktivitet alene to og en halv time per dag i et lite gårdsrom med 20 meter høye betongvegger hvor himmelen kun er synlig gjennom tynn plastikk som dekker taket.
Totalt isolert
Fanger i isolasjon har ikke tilgang til arbeid, rehabiliteringsprogrammer eller gruppeaktiviteter av noe slag. Fangene har heller ikke lov til å ha kontakt med omverden. Kontakt med helsepersonell må skje bak gitter, besøk fra familier eller advokater skjer gjennom et vindu og de har ikke rett til vanlig telefonkontakt med slektninger.
En innsatt i Pelican Bay som har sittet i isolat i 22 år, fortalte Amnesty International at etterforskerne var de første utenforstående han hadde sett i celleblokken på mange år.
En annen innsatt av meksikansk opprinnelse skrev i desember 2011 at han ikke hadde hatt besøk fra sine aldrende foreldre etter han ble sendt i isolat i 1999. I mange år søkte han om å bli overført til et fengsel nærmere hjemmet, men fikk beskjed fra komiteen at de kun ville vurdere overføring dersom han ga informasjon om andre gjengmedlemmer. "Mamma døde i 2009. Da hadde jeg ikke sett eller snakket med henne siden 1999" fortalte den innsatte.
- Å berøve fanger som allerede lever i et isolert miljø naturlig lys, fysisk aktivitet eller menneskelig kontakt er unødvendig og kan ikke forsvares under noen omstendigheter. Tilgang til naturlig lys og mosjon er grunnleggende behov og helt avgjørende for vår fysiske og mentale helse, sier Angela Wright.
Begår oftere selvmord
Hun forteller at selvom isolasjon er beregnet for ekstreme tilfeller, er det mange fanger med psykiske lidelser eller atferdsproblemer som havner her.
- Ofte blir de satt i isolat etter flere små regelbrudd eller dårlig oppførsel. I tillegg blir over 2000 fanger holdt i isolasjon etter å ha blitt bekreftet som medlemmer eller er tilknyttet ulike gjenger i fengslene, sier Wright.
- Vi aksepterer fullt ut de utfordringer ansatte har i møte med gjenger og forstår at det noen ganger kan være nødvendig å skille fanger på grunn av disiplinære eller sikkerhetsårsaker. Men per i dag blir isolasjon brukt i altfor stor grad. Isolasjon skal kun brukes i unntakstilfeller og for en så kort periode som mulig. sier Angela Wright.
De alvorlige negative psykologiske konsekvensene av isolasjon kan gjenspeiles i studier fra ulike instanser. Det viser at selvmord forekommer hyppigere blant innsatte på isolat enn blant innsatte i vanlige fengsel.
Må følge internasjonale regler
I en femårsperiode fra 2006 til 2010 var det gjennomsnittlig 34 selvmord per år i Californiske fengsler, hvorav 42 % forekom blant innsatte på isolat. Studier viser også langvarige negative bivirkninger etter isolasjon og som varer lenge etter at den innsatte har sluppet fri.
Mangel på blant annet rehabiliteringsprogrammer gjør at det blir mye vanskeligere, om ikke umulig, for fanger som har sittet årevis, mange i over 20 år, å klare seg når de kommer ut og tilbake til samfunnet.
- Det siste reformforslaget går ikke langt nok i å adressere de mange bekymringene Amnesty International har med Californias langvarige isolasjoner. Dersom forslagene til Amnesty International, som blir detaljert beskrevet i rapporten, ikke kommer med i reformene som er foreslått, vil staten California fortsatt ligge langt bak internasjonal lovgivning og standarder som er utarbeidet for human behandling av fanger, forbud mot tortur og annen mishandling, sier Angela Wright.
Amnesty International ber nå myndighetene i California innstendig om å:
Staten må rydde opp
Amnesty International har snakket med mer enn 3000 fanger og ifølge tall fra California Department of Corrections and Rehabilitation, har mer enn 500 fanger tilbrakt ti år eller mer i isolasjon, mer enn 200 personer har sittet over 15 år og 78 har sittet isolert i mer enn 20 år.
Amnesty krever nå at California rydder opp og bedrer forholdene betydelig, og stanser de umenneskelige lidelsene tusenvis av fanger opplever hver eneste dag.
- Forholdene i isolatene og varigheten på isolasjon er rett og slett sjokkerende, sier Angela Wright, etterforsker i Amnesty International.
Innsatte tilbringer minst 22,5 time per dag i celler som måler mindre enn åtte kvadratmeter. I Pelican Bay State Prison sitter over 1000 innsatte alene i vindusløse celler med lite naturlig lys. De får kun lov til å utøve fysisk aktivitet alene to og en halv time per dag i et lite gårdsrom med 20 meter høye betongvegger hvor himmelen kun er synlig gjennom tynn plastikk som dekker taket.
Totalt isolert
Fanger i isolasjon har ikke tilgang til arbeid, rehabiliteringsprogrammer eller gruppeaktiviteter av noe slag. Fangene har heller ikke lov til å ha kontakt med omverden. Kontakt med helsepersonell må skje bak gitter, besøk fra familier eller advokater skjer gjennom et vindu og de har ikke rett til vanlig telefonkontakt med slektninger.
En innsatt i Pelican Bay som har sittet i isolat i 22 år, fortalte Amnesty International at etterforskerne var de første utenforstående han hadde sett i celleblokken på mange år.
En annen innsatt av meksikansk opprinnelse skrev i desember 2011 at han ikke hadde hatt besøk fra sine aldrende foreldre etter han ble sendt i isolat i 1999. I mange år søkte han om å bli overført til et fengsel nærmere hjemmet, men fikk beskjed fra komiteen at de kun ville vurdere overføring dersom han ga informasjon om andre gjengmedlemmer. "Mamma døde i 2009. Da hadde jeg ikke sett eller snakket med henne siden 1999" fortalte den innsatte.
- Å berøve fanger som allerede lever i et isolert miljø naturlig lys, fysisk aktivitet eller menneskelig kontakt er unødvendig og kan ikke forsvares under noen omstendigheter. Tilgang til naturlig lys og mosjon er grunnleggende behov og helt avgjørende for vår fysiske og mentale helse, sier Angela Wright.
Begår oftere selvmord
Hun forteller at selvom isolasjon er beregnet for ekstreme tilfeller, er det mange fanger med psykiske lidelser eller atferdsproblemer som havner her.
- Ofte blir de satt i isolat etter flere små regelbrudd eller dårlig oppførsel. I tillegg blir over 2000 fanger holdt i isolasjon etter å ha blitt bekreftet som medlemmer eller er tilknyttet ulike gjenger i fengslene, sier Wright.
- Vi aksepterer fullt ut de utfordringer ansatte har i møte med gjenger og forstår at det noen ganger kan være nødvendig å skille fanger på grunn av disiplinære eller sikkerhetsårsaker. Men per i dag blir isolasjon brukt i altfor stor grad. Isolasjon skal kun brukes i unntakstilfeller og for en så kort periode som mulig. sier Angela Wright.
De alvorlige negative psykologiske konsekvensene av isolasjon kan gjenspeiles i studier fra ulike instanser. Det viser at selvmord forekommer hyppigere blant innsatte på isolat enn blant innsatte i vanlige fengsel.
Må følge internasjonale regler
I en femårsperiode fra 2006 til 2010 var det gjennomsnittlig 34 selvmord per år i Californiske fengsler, hvorav 42 % forekom blant innsatte på isolat. Studier viser også langvarige negative bivirkninger etter isolasjon og som varer lenge etter at den innsatte har sluppet fri.
Mangel på blant annet rehabiliteringsprogrammer gjør at det blir mye vanskeligere, om ikke umulig, for fanger som har sittet årevis, mange i over 20 år, å klare seg når de kommer ut og tilbake til samfunnet.
- Det siste reformforslaget går ikke langt nok i å adressere de mange bekymringene Amnesty International har med Californias langvarige isolasjoner. Dersom forslagene til Amnesty International, som blir detaljert beskrevet i rapporten, ikke kommer med i reformene som er foreslått, vil staten California fortsatt ligge langt bak internasjonal lovgivning og standarder som er utarbeidet for human behandling av fanger, forbud mot tortur og annen mishandling, sier Angela Wright.
Amnesty International ber nå myndighetene i California innstendig om å:
- Begrense bruken av isolasjon til siste utvei i tilfeller hvor fanger utgjør en alvorlig og vedvarende trussel mot sikkerheten til andre fanger og ansatte.
- Bedre forholdene til alle innsatte som blir holdt i isolasjon, inkludert bedre treningsmuligheter og en mulighet for mer menneskelig kontakt, selv på høyrisikoenhetene.
- La fanger i isolasjon få ringe familiemedlemmer med jevne mellomrom.
- Redusere lengden på ‘Step Down Program’ og gi tilgang til programmer hvor innsatte kan samhandle med andre fanger i forskjellige grupper på et tidligere stadium.
- Umiddelbart løslate fangene som har sittet i isolasjon i mange år fra isolasjon og sette dem i vanlige celler.