Colombias fredsprosess svikter kvinnene
Colombianske myndigheter viser fortsatt liten interesse for kvinner som har blitt utsatt for seksualisert vold i den pågående væpnede konflikten.
Publisert:
3. Okt 2012, kl. 15:22
|
Sist oppdatert:
12. Okt 2012, kl. 14:33
Gang på gang har Colombias regjering lovet at de omfattende seksuelle overgrepene i landets lange væpnete konflikt skal granskes, og at ofrene skal få oppreisning. Men i praksis er dette fortsatt svært lavt prioritert, noe Amnestys rapport “Colombia: Hidden from justice. Impunity for conflict-related sexual violence, a follow-up report” viser.
- Når de colombianske myndighetene ikke etterforsker seksuell vold mot kvinner på en tilfredsstillende måte, sender de en farlig beskjed til overgriperne om at de kan fortsette å voldta og misbruke uten frykt for konsekvenser, sier Marcelo Pollack, Amnestys Colombia-etterforsker.
Strategisk bruk av seksualisert vold
Seksualisert vold mot kvinner blir brukt strategisk av alle krigførende parter for å spre frykt, drive sivile på flukt, hevne seg på fiender, kontrollere de seksuelle og reproduktive rettighetene til kvinnelige soldater eller utnytte kvinner og jenter som seksuelle slaver.
- Respekt for menneskerettighetene må være på toppen av agendaen i de forestående fredsforhandlingene mellom myndighetene og FARC. Hvis ikke alle konfliktens parter forplikter seg til å stanse seksuell vold og opprettholde menneskerettighetene, vil man aldri få en stabil og permanent fred i Colombia, sier Pollack.
Truet til taushet
Kvinner som prøver å anmelde medlemmer av den colombianske hæren eller deres paramilitære støttespillere for voldtekt, risikerer å bli utsatt for yttterligere overgrep eller å bli drept. De få som likevel våger, opplever som regel å ikke blir trodd eller at saken ikke blir tilstrekkelig etterforsket.
Syv år etter startskuddet for Colombias "prosess for rettferd og fred", som blant annet skulle sørge for avvæpning av de paramilitære og gransking av deres krigsforbrytelser, er bare en eneste paramilitær blitt dømt for seksuelt overgrep.
- Du er for stygg for å bli voldtatt
I tillegg til manglende effektivitet i byråkrati og rettssystem, manglende finansiering og væpnede gruppers infiltrering av statlige og kommunale institusjoner, er diskriminering og stigmatisering av kvinnelige ofre et viktig hinder for rettferdighet. Kvinner som anmelder overgrep blir ofte anklaget for å være tilhengere av geriljaen. Noen har til og med opplevd å få sin anmeldelse avvist fordi "de er for stygge" til å ha blitt voldtatt. Implikasjonen er at soldater kan tvinge seg til sex med akkurat den de ønsker...
Mange av kvinnene som blir utsatt for seksualisert vold i konflikten er ekstrem fattige eller tilhører urfolks- eller minoritetsgrupper, noe som gjør det enda vanskeligere for dem å forholde seg til justissystemet.
Angriper kvinnelige aktivister
Et økende antall kvinnelige menneskerettighetsaktivister som støtter ressurssvake ofre og arbeider for å avsløre og bekjempe seksuell vold, har selv blitt mål for trusler og angrep.
Lovende initiativer
Det har blitt presentert flere lovgivende initiativer de siste årene som kan, hvis implementert effektivt, ha en positiv innvirkning på ofrenes rett til sannhet, rettferdighet og oppreisning.
Tidligere i år fremmet parlamentsmedlemmene Iván Cepeda og Ángela María Robledo, i samarbeid med en lokal menneskerettighetsorganisasjon, et lovforslag mot straffefritak for konfliktrelatert seksuell vold. Anerkjennelse av seksuell vold som en krigsforbrytelse - som det ikke kan gis amnesti for - er en viktig forutsetning for å bekjempe den type forbrytelser.
Ingen straffefrihet
Amnesty International krever at lover og regler som styrer Colombias fredsprosess må forandres, slik at ingen får garantier om straffefrihet for seksuelle overgrep. I tillegg bør de colombianske myndighetene utvikle og implementere en effektiv, omfattende og tverrfaglig handlingsplan for å bekjempe seksualisert vold mot kvinner.
Amnesty krever også at kvinnene må sikres en tydelig og aktiv rolle i fredsprosessen, i tråd med resolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet til FNs sikkerhetsråd.
COLOMBIA: TALL OG FAKTA
Menneskerettighetsbrudd i 2011
- Når de colombianske myndighetene ikke etterforsker seksuell vold mot kvinner på en tilfredsstillende måte, sender de en farlig beskjed til overgriperne om at de kan fortsette å voldta og misbruke uten frykt for konsekvenser, sier Marcelo Pollack, Amnestys Colombia-etterforsker.
Strategisk bruk av seksualisert vold
Seksualisert vold mot kvinner blir brukt strategisk av alle krigførende parter for å spre frykt, drive sivile på flukt, hevne seg på fiender, kontrollere de seksuelle og reproduktive rettighetene til kvinnelige soldater eller utnytte kvinner og jenter som seksuelle slaver.
- Respekt for menneskerettighetene må være på toppen av agendaen i de forestående fredsforhandlingene mellom myndighetene og FARC. Hvis ikke alle konfliktens parter forplikter seg til å stanse seksuell vold og opprettholde menneskerettighetene, vil man aldri få en stabil og permanent fred i Colombia, sier Pollack.
Truet til taushet
Kvinner som prøver å anmelde medlemmer av den colombianske hæren eller deres paramilitære støttespillere for voldtekt, risikerer å bli utsatt for yttterligere overgrep eller å bli drept. De få som likevel våger, opplever som regel å ikke blir trodd eller at saken ikke blir tilstrekkelig etterforsket.
Syv år etter startskuddet for Colombias "prosess for rettferd og fred", som blant annet skulle sørge for avvæpning av de paramilitære og gransking av deres krigsforbrytelser, er bare en eneste paramilitær blitt dømt for seksuelt overgrep.
- Du er for stygg for å bli voldtatt
I tillegg til manglende effektivitet i byråkrati og rettssystem, manglende finansiering og væpnede gruppers infiltrering av statlige og kommunale institusjoner, er diskriminering og stigmatisering av kvinnelige ofre et viktig hinder for rettferdighet. Kvinner som anmelder overgrep blir ofte anklaget for å være tilhengere av geriljaen. Noen har til og med opplevd å få sin anmeldelse avvist fordi "de er for stygge" til å ha blitt voldtatt. Implikasjonen er at soldater kan tvinge seg til sex med akkurat den de ønsker...
Mange av kvinnene som blir utsatt for seksualisert vold i konflikten er ekstrem fattige eller tilhører urfolks- eller minoritetsgrupper, noe som gjør det enda vanskeligere for dem å forholde seg til justissystemet.
Angriper kvinnelige aktivister
Et økende antall kvinnelige menneskerettighetsaktivister som støtter ressurssvake ofre og arbeider for å avsløre og bekjempe seksuell vold, har selv blitt mål for trusler og angrep.
Lovende initiativer
Det har blitt presentert flere lovgivende initiativer de siste årene som kan, hvis implementert effektivt, ha en positiv innvirkning på ofrenes rett til sannhet, rettferdighet og oppreisning.
Tidligere i år fremmet parlamentsmedlemmene Iván Cepeda og Ángela María Robledo, i samarbeid med en lokal menneskerettighetsorganisasjon, et lovforslag mot straffefritak for konfliktrelatert seksuell vold. Anerkjennelse av seksuell vold som en krigsforbrytelse - som det ikke kan gis amnesti for - er en viktig forutsetning for å bekjempe den type forbrytelser.
Ingen straffefrihet
Amnesty International krever at lover og regler som styrer Colombias fredsprosess må forandres, slik at ingen får garantier om straffefrihet for seksuelle overgrep. I tillegg bør de colombianske myndighetene utvikle og implementere en effektiv, omfattende og tverrfaglig handlingsplan for å bekjempe seksualisert vold mot kvinner.
Amnesty krever også at kvinnene må sikres en tydelig og aktiv rolle i fredsprosessen, i tråd med resolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet til FNs sikkerhetsråd.
COLOMBIA: TALL OG FAKTA
Menneskerettighetsbrudd i 2011
- I løpet av Colombias langvarige konflikt har millioner av sivile blitt fordrevet, drept, torturert, bortført og utsatt for seksualisert vold av alle krigførende parter.
- I 2011 alene har mer enn 259 000 mennesker blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine.
- Over 300 sivile ble kidnappet eller tatt som gissel, ofte av vanlige kriminelle grupper, men også av geriljaen.
- Minst 111 medlemmer av urfolksgrupper, 45 menneskerettighetsaktivister og samfunnsledere og 29 fagforeningsmedlemmer ble drept.
- Sikkerhetsstyrker skal ha utført minst 38 utenomrettslige henrettelser.
- Landminer, stort sett plassert av gerilja-grupper, drepte minst 20 sivile og 49 medlemmer av sikkerhetsstyrkene.
- Menneskerettighetsbrudd og brudd på internasjonal humanitær blir sjelden etterforsket, og de skyldige blir som regel ikke holdt ansvarlig for ugjerningene.