Dødstallene stiger i Syria

Minst 25 mennesker ble drept i havnebyen Latakia i Syria sist søndag. Syriske myndigheter fortsetter å bombe boligområder i et forsøk på å kvele alle tilløp til demonstrasjoner. Overgrepene kvalifiserer til forbrytelser mot menneskeheten, mener Amnesty.
Publisert: 17. aug 2011, kl. 11:44 | Sist oppdatert: 24. Jan 2012, kl. 15:52
Situasjonen er svært spent over hele Syria. Syriske myndigheter benytter seg av skip, stridsvogner og pansrede kjøretøy for å bombe og skyte med maskingevær mot egen sivilbefolkning.

Myndighetenes såkalte ”sikkerhetsoperasjoner” har den siste uken funnet sted i store byer som Hama, Homs, Idleb, Dar al-Zor, trolig et par mindre byer mot grensen til Tyrkia og nå senest altså i havnebyen Latakia. Også i mange mindre byer og landsbyer foregår det kamphandlinger. I hovedstaden Damaskus er det uroligheter i utkanten av byen.

Folk i de rammede byene er svært redde og forteller Amnesty at de hører bombing gjennom hele dagen. De fleste holder seg hjemme, går ikke på jobb og butikker er stengt.

Dødstallene stiger dag for dag
Amnestys etterforskere har ikke fått adgang til Syria men har daglig kontakt med betrodde aktivister inne i landet. Til nå har Amnesty registrert navnene til mer enn 1700 personer som har blitt drept i Syria siden opprøret startet i midten av mars. Blant disse er det både menn, kvinner, barn og eldre mennesker.

Unge gutter helt ned i 13 årsalderen er blant ofrene. 13 år gamle Hamza al-Khateeb var med og demonstrerte og ble arrestert av syriske myndigheter i april. En uavhengig rettsmedisiner har rapportert at al-Khateeb ble utsatt for grov tortur, sansynligvis mens han fortsatt var i live. Han døde senere av skadene.

Volden rammer også vilkårlig, vanlige mennesker som ikke er ute på gaten for å demonstrere, er rapportert omkommet.

Incommunicado
I tillegg til de som har mistet livet har tusenvis hittil blitt arrestert under det syriske opprøret. Amnesty kan bekrefte at tilfellene av tortur har økt i omfant, og det er meldt om flere dødsfall i varetekt som følge av tortur.

Veldig mange aktivister sitter innesperret på ukjent sted og blir utsatt for grusom og nedverdigende behandling. Familiemedlemmer blir ikke aktivt informert om hvor de oppholder seg, og familiene er for engstelige til å etterspørre informasjon.

Verden reagerer
Selv om nettet snører seg til rundt president Bashar al-Assad, viser presidenten ingen tegn til å vike en tomme.

I forrige uke snakket FNs generalsekretær Ban Ki-Moon direkte med presidenten på telefon til Damaskus. Både Tyrkia og en felles delegasjon fra India, Brasil og Sør-Afrika hadde også direkte møter med syriske myndigheter i Damaskus i et forsøk på å få slutt på blodbadet.

Den arabiske liga har uttalt at de er “bekymret” over situasjonen og Golf-rådet har kritisert Syrias overdrevne maktbruk. Bahrain, Kuwait og Saudi-Arabia har trukket tilbake sine ambassadører fra Damaskus. Kong Abdullah i Saudi-Arabia har krevd en slutt på “hærens drapsmaskineri”.

Sikkerhetsrådet svikter
Amnesty har allerede for en god stund siden konkludert med at angrepene i Syria er så omfattende og så systematisk rettet mot sivilbefolkningen at de kvalifiserer til forbrytelser mot menneskeheten. Amnesty opprettholder kravene til Sikkerhetsrådet om en juridisk bindende resolusjon som vil ha faktiske konsekvenser for regimet i Syria. Diplomatiske oppfordringer til president Assad er ikke tilstrekkelig.


To aktivister – Islam al-Dabbas og Majd al-Din Kholani – begge studenter fra Daraya, har blitt kraftig forslått etter at de ble arrestert av luftforsvaret henholdsvis 22. juli og 8. august.

Kvinneforkjemperen Hanadi Zahlout ble arrestert på en kafé i Damaskus 4. august. Andre arresterte, som nylig har sluppet ut av fengselet i Damaskus, har fortalt at de har sett henne og at hun angivelig har blitt tvunget til å komme med en tilståelse etter å ha vært vitne til en venn bli torturert.

Aktivisten og filmprodusenten Shadi Abu Fakher fra Damaskus ga sist et livstegn fra seg da han 23. juli ringte en venn og sa at han bare var to minutter unna deres planlagte møtested. Etter det har ingen sett han.