Egypt: Mubarak-dommen gir ikke full rettferdighet
Det er et steg i riktig retning at Mubarak er dømt til livstid. Men ofre og pårørende er skuffet over manglende etterforskning og flere frikjennelser.
Publisert:
4. jun 2012, kl. 14:55
|
Sist oppdatert:
4. jun 2012, kl. 16:39
Spesialrådgiver Ina Tin mener Egypt går en svært usikker fremtid i møte etter Mubarak-dommen.
- Rettsprosessen mot Mubarak og hans folk demonstrerer at statsledere må stå til ansvar for sine gjerninger. Likevel gir den ikke rettferd for de 850 drepte under demonstrasjonene i fjor eller de etterlatte, fordi alle øverste ansvarlige for sikkerhet i Egypt, ble frifunnet, forteller Ina Tin, som er i Kairo akkurat nå. Tin er Amnesty i Norges ekspert på Midtøsten og Nord-Afrika, og har også tidligere vært på feltreise i Kairo.
FAKTA
- Rettsprosessen mot Mubarak og hans folk demonstrerer at statsledere må stå til ansvar for sine gjerninger. Likevel gir den ikke rettferd for de 850 drepte under demonstrasjonene i fjor eller de etterlatte, fordi alle øverste ansvarlige for sikkerhet i Egypt, ble frifunnet, forteller Ina Tin, som er i Kairo akkurat nå. Tin er Amnesty i Norges ekspert på Midtøsten og Nord-Afrika, og har også tidligere vært på feltreise i Kairo.
Manglende granskning
Ifølge Ina Tin kan det stilles spørsmålstegn ved om dommen er mer politisk enn juridisk begrunnet, siden Mubarak og tidligere innenriksminister Habib Adly ble dømt til livstid for de samme drapene som deres underordnede ble frikjent for.
Rettssaken og dommen har etterlatt de dreptes familier, samt de skadde, i usikkerhet. De har ikke fått vite den fulle sannheten om hva som skjedde med deres kjære, og rettssaken lykkes ikke å levere full rettferdighet.
Amnesty ber nå egyptiske myndigheter om å etablere en uavhengig og upartisk undersøkelseskommisjon for å fylle tomrommet rettsaken har etterlatt.
Sterk misnøye
Seks høyere sikkerhetstjenestemenn, deriblant tidligere leder av den nå oppløste State Security Investigations (SSI), har blitt frikjent. Korrupsjonsanklagene mot to av Mubaraks sønner, Gamal og Alaa, og hans forretningspartner Hussein Salem, ble frafalt uten uten de tiltalte var til stede i retten.
- Når man oppholder seg i Kairo og snakker med egypterne er det helt tydelig at veldig, veldig mange er svært opprørte over alle frikjennelsene. Dette inkluderer både sjefen for sikkerhetstjenesten, sjefen for opprørspolitiet, samt den egyptiske politisjefen. Alle sammen ble frifunnet og vil få tilbake jobbene sine. Folk spør seg hvem som ga ordrene om å skyte mot de fredelige demonstrantene og de spør seg om disse mennene unnlot å gi ordre om å stoppe skytingen, forteller Ina Tin.
Manglende samarbeid
Påtalemyndigheten har gitt uttrykk for at de har møtt liten samarbeidsvilje fra den nasjonale sikkerhetstjenesten og Innenriksdepartementet under bevisinnhentingen:
- Saken mot Mubarak og hans folk var i utgangspunktet svak, og det skyldes blant annet mangel på samarbeid fra politiet og sikkerhetstjenesten som ikke bidro til å belyse saken, sier Ina Tin.
Gjennom de ulike rettsmøtene ble familiemedlemmer nektet adgang til rettssalen, og ved enkelte anledninger de ble de utsatt for trakassering og vold av politiet. Ved et tidspunkt braste også gruppen med familiemedlemmer sammen med Mubarak-tilhengere.
Sender feil signaler
Amnesty International synes det er beklagelig at mangelen på samarbeid mellom myndighetene og påtalemyndigheten har ødelagt mulighetene til å komme til bunns i sannheten om hva som faktisk skjedde under det 18 dager lange opprøret i fjor og i dagene etterpå.
Rettssaken og dommen har etterlatt de dreptes familier, samt de skadde, i usikkerhet. De har ikke fått vite den fulle sannheten om hva som skjedde med deres kjære, og rettssaken lykkes ikke å levere full rettferdighet.
Amnesty ber nå egyptiske myndigheter om å etablere en uavhengig og upartisk undersøkelseskommisjon for å fylle tomrommet rettsaken har etterlatt.
Sterk misnøye
Seks høyere sikkerhetstjenestemenn, deriblant tidligere leder av den nå oppløste State Security Investigations (SSI), har blitt frikjent. Korrupsjonsanklagene mot to av Mubaraks sønner, Gamal og Alaa, og hans forretningspartner Hussein Salem, ble frafalt uten uten de tiltalte var til stede i retten.
- Når man oppholder seg i Kairo og snakker med egypterne er det helt tydelig at veldig, veldig mange er svært opprørte over alle frikjennelsene. Dette inkluderer både sjefen for sikkerhetstjenesten, sjefen for opprørspolitiet, samt den egyptiske politisjefen. Alle sammen ble frifunnet og vil få tilbake jobbene sine. Folk spør seg hvem som ga ordrene om å skyte mot de fredelige demonstrantene og de spør seg om disse mennene unnlot å gi ordre om å stoppe skytingen, forteller Ina Tin.
Manglende samarbeid
Påtalemyndigheten har gitt uttrykk for at de har møtt liten samarbeidsvilje fra den nasjonale sikkerhetstjenesten og Innenriksdepartementet under bevisinnhentingen:
- Saken mot Mubarak og hans folk var i utgangspunktet svak, og det skyldes blant annet mangel på samarbeid fra politiet og sikkerhetstjenesten som ikke bidro til å belyse saken, sier Ina Tin.
Gjennom de ulike rettsmøtene ble familiemedlemmer nektet adgang til rettssalen, og ved enkelte anledninger de ble de utsatt for trakassering og vold av politiet. Ved et tidspunkt braste også gruppen med familiemedlemmer sammen med Mubarak-tilhengere.
Sender feil signaler
Amnesty International synes det er beklagelig at mangelen på samarbeid mellom myndighetene og påtalemyndigheten har ødelagt mulighetene til å komme til bunns i sannheten om hva som faktisk skjedde under det 18 dager lange opprøret i fjor og i dagene etterpå.
LES MER: Amnestys arbeid i Midtøsten og Nord-Afrika
- Mangelen på samarbeid har uten tvil hatt betydning for dommen, men det har også bidratt til å undergrave rettsstaten og ført pårørende og skadde bak lyset, sier Ann Harrison, Amnesty Internationals assisterende direktør for Midtøsten og Nord-Afrika.
Dommen skulle ha vist at rettsstaten er blitt styrket, for å sende et tydelig signal om at menneskerettighetsbrudd ikke vil bli tolerert i fremtiden og at ingen er hevet over loven. I stedet ser mange frifinnelsene som et tegn på at de ansvarlige for menneskerettighetsbruddene fortsatt kan unnslippe straff.
Steg i riktig retning?
Samtidig viser dommen at tidligere alvorlige menneskerettighetsbrudd kan og må straffeforfølgen uten å føre til dødsstraff, i motsetning til påtalemyndighetens ønske.
- Mange er glade for at Mubarak ble dømt, men frykter at han kommer til å vandre ut som en fri mann når ankesaken får avdekket prosedyrefeil, sier Ina Tin.
Slike rettssaker må være en mulighet for rettferdighet, men også en anledning til å avdekke sannheten om hva som har skjedd. De bør sikre ofrene full og effektiv oppreisning, herunder rehabilitering, for overgrepene.
- Lørdagens rettskjennelser må brukes til å starte sårt trengte institusjonelle og juridiske reformer med sikte på å avslutte Egypts fastlåste kultur for straffefrihet for menneskerettighetsbrudd, sier Ann Harrison.
Demonsterer igjen
Etter dommen mot Mubarak og hans menn, ble Tahrirplassen igjen fylt av tusenvis av egyptere som krever at det militære styret må avvikles. De protesterer mot presidentkandidat Ahmed Shafiq, som de ser som en direkte forlengelse av Mubaraks styre.
- Mange snakker om at dette er begynnelsen på den andre revolusjonen i Egypt. Uansett går Egypt en svært usikker fremtid i møte, med mange motsetninger i samfunnet og stor frykt for et fremtidig undertrykkende regime, avslutter Ina Tin.
- Mangelen på samarbeid har uten tvil hatt betydning for dommen, men det har også bidratt til å undergrave rettsstaten og ført pårørende og skadde bak lyset, sier Ann Harrison, Amnesty Internationals assisterende direktør for Midtøsten og Nord-Afrika.
Dommen skulle ha vist at rettsstaten er blitt styrket, for å sende et tydelig signal om at menneskerettighetsbrudd ikke vil bli tolerert i fremtiden og at ingen er hevet over loven. I stedet ser mange frifinnelsene som et tegn på at de ansvarlige for menneskerettighetsbruddene fortsatt kan unnslippe straff.
Steg i riktig retning?
Samtidig viser dommen at tidligere alvorlige menneskerettighetsbrudd kan og må straffeforfølgen uten å føre til dødsstraff, i motsetning til påtalemyndighetens ønske.
- Mange er glade for at Mubarak ble dømt, men frykter at han kommer til å vandre ut som en fri mann når ankesaken får avdekket prosedyrefeil, sier Ina Tin.
Slike rettssaker må være en mulighet for rettferdighet, men også en anledning til å avdekke sannheten om hva som har skjedd. De bør sikre ofrene full og effektiv oppreisning, herunder rehabilitering, for overgrepene.
- Lørdagens rettskjennelser må brukes til å starte sårt trengte institusjonelle og juridiske reformer med sikte på å avslutte Egypts fastlåste kultur for straffefrihet for menneskerettighetsbrudd, sier Ann Harrison.
Demonsterer igjen
Etter dommen mot Mubarak og hans menn, ble Tahrirplassen igjen fylt av tusenvis av egyptere som krever at det militære styret må avvikles. De protesterer mot presidentkandidat Ahmed Shafiq, som de ser som en direkte forlengelse av Mubaraks styre.
- Mange snakker om at dette er begynnelsen på den andre revolusjonen i Egypt. Uansett går Egypt en svært usikker fremtid i møte, med mange motsetninger i samfunnet og stor frykt for et fremtidig undertrykkende regime, avslutter Ina Tin.
FAKTA
- Omlag 840 demonstranter ble drept og mer enn 6000 skadet under opprøret som førte til Mubaraks avgang den 11. februar 2011.
- Tidligere president Hosni Mubarak har nå blitt dømt til livsvarig fengsel for drapene på demonstrantene.
- Rettsprosessen vært lukket for offentligheten, bortsett fra de to første og den siste, av totalt 50 høringer.
- Under unntakstilstanden forble systematisk tortur og mishandling stort sett uimotsagt.
- Under hærens ledelse har slike overgrep inkludert tvungen "jomfrutesting" av kvinnelige demonstranter i mars 2011.
- Under Mubaraks 30 år som president ble menneskerettighetsbrudd begått ustraffet, spesielt av tjenestemenn fra den tidligere sikkerhetstjenesten (SSI).
- I løpet av det siste året har mange politifolk som har vært direkte anklaget for drap på demonstranter under opprøret, blitt frikjent.
- Frikjennelsene har utløst sinne og frustrasjon blant etterlatte, men også klager på rettsvesenet.
- Amnesty International ber myndighetene om å gjennomføre uavhengige og upartiske undersøkelser rundt alle menneskerettighetsbrudd begått under unntakstilstanden, og å bringe ansvarlige for retten uten å ty til dødsstraff.