Flyktet fra Iran: Torturert for å blogge

Den samme kvelden som han slapp ut fra fengsel, etter tre måneder med tortur og avhør på grunn av sine blogginnlegg, blogget journalist Mojtaba «Madyar» Sameinejad (32) om sin egen arrestasjon.
 
Publisert: 25. Feb 2012, kl. 13:19 | Sist oppdatert: 10. okt 2014, kl. 13:20
Kort tid etter ble han arrestert igjen.

I Iran knebles ethvert forsøk på å fortelle sannheten om landets regime.

- Du kan i utgangspunktet bli arrestert for hva som helst i Iran så lenge styresmaktene velger å tolke det du skriver som en kritikk av dem eller av Islam. Det finnes ingen regler. sier journalist Sheida Jahanbin (27), som er gift med Madyar.

I oktober 2010 kom de to til Norge, etter å først ha flyktet fra Iran til Tyrkia.

De bestemte seg for å forlate hjemlandet da Sheida også ble arrestert, og Madyar var i ferd med å bli fengslet for tredje gang.

Svartelistet hjemme, hyllet ute

Sheida og Madyar møttes på universistetet i Teheran, der de begge studerte journalistikk. Som frilansjournalist jobbet Sheida for ulike nyhetsbyråer og skrev artikler i myndighetenes favør.

Regimet skjuler brudd på menneskerettighetene.

Men på fritiden blogget de to unge journalistene aktivt om menneskerettigheter og politiske fanger i Iran. Forbudte temaer som ikke slapp gjennom sensuren i vanlig presse.

Begge skrev under dekknavn, men Madyars blogging ble etterhvert sporet opp av politiet. Når Sheida førte opp Madyar som familiemedlem i sin søken etter fast jobb som journalist, var hun ikke lenger aktuell for stillingen.

- For å bli fast ansatt må man oppgi navnet på sin partner. Madyar var svartelistet i Iran på grunn av bloggingen sin. Det var ingen som ville ansette meg når de så at jeg var sammen med han, forteller hun.

I 2004 rangerte Reportere uten grenser Madyars blogg blant verdens beste blogger som fremmet ytringsfrihet. Det samme året ble han arrestert av politiet i Iran for sine blogginnlegg.

Blogget om arrestasjoner- ble arrestert

Den 1. november 2004 ble Madyar hentet av politiet for første gang. Han hadde skrevet om arrestasjonen av tre andre bloggere - en hendelse ingen skulle vite om. Blogginnlegget hans ble sporet opp, og ledet politiet inn på andre innlegg om politiske fanger.

Fire politimenn dukket opp på døren hans, ransaket huset og tok ham med seg. Med bind for øynene ble han ført til det han senere fant ut at var Evin-fengselet i Teheran.

I tre måneder satt Madyar innelåst på en celle på halvannen meter. Den eneste kontakten han hadde med omverdenen var om kveldene når fire politibetjenter hentet ham på cellen og tok ham med til et avhørsrom.

I timesvis forsøkte de å få han til å oppgi navn på andre bloggere og svare på alle tenkelige og utenkelige spørsmål om sitt personlige liv.

- De filmet avhørene mens de prøvde å få meg til å innrømme ulike forhold, blant annet at jeg hadde hatt seksuell omgang med alle kvinnene i min omgangskrets. Dette var selvfølgelig ikke sant, men dersom jeg tilsto kunne de bruke det mot meg, forteller han.

Torturert for fornærmelser

Fastbundet og sittende med ansiktet inn mot veggen, ble han torturert med slag og elektriske sjokk av fire menn han ikke kunne se. En journalist mot fire uniformerte. Han hadde fornærmet regimet i sin blogg om brudd på menneskerettighetene i Iran.

Hvis Madyar nektet å snakke i avhørene, kunne det gå opp til to uker til neste gang de kom og hentet han i den lille cellen.

- Det var like ille som torturen. Møtet med disse mennene som avhørte meg var den eneste kontakten jeg hadde med mennesker, sier han.

Den 27. januar 2005 slapp Madyar ut mot kausjon, med streng beskjed om å ikke fortelle noen om hva som hadde foregått i fengselet. Den samme kvelden opprettet han en ny blogg og skrev et innlegg om arrestasjonen.

Bare litt over to uker senere, 12 februar 2005, ble han arrestert og fengslet igjen.

Skriver for dem som sitter inne

- En av betjentene i fengselet sa at han mente de ikke burde slippe oss bloggere ut i live. Vi kunne gjøre for mye skade i etterkant, forteller Madyar.
Slike trusler stoppet ham ikke. Snarere tvert i mot.

- Derfor måtte jeg skrive om det jeg hadde opplevd, sier Maydar.

Madyar ble blant annet anklaget for å ha fornærmet profeten Muhammed. Hadde det ikke vært for at et flertall på tre av fem dommere stemte mot, hadde han blitt dømt til døden. Han slapp unna med to år i fengsel, sammen med landets tyngste kriminelle.

Da Madyar slapp ut av fengselet ga han seg selv et løfte: Han skulle fortsette å skrive resten av livet, for alle dem som fremdeles satt fengslet.

- Jeg visste at det var folk før meg som hadde opplevd det samme, og jeg visste at det ville komme flere etter meg. Jeg kunne ikke la frykt stoppe meg, sier han alvorlig.

Rapporterer fra hjemlandet

Uten å ta farvel med noen, forlot Sheida og Maydar Iran en grytidlig morgen i 2008. Siden da har begge blogget aktivt om politiske fanger i hjemlandet. Madyar jobber også for Amnesty to dager i uken, blant annet med en rapport om politiske fanger og henrettelser i Iran.

I Tyrkia opprettet de to hjemmesiden Human Rights House of Iran, der de ved hjelp av kontakter hjemme kontinuerlig legger ut informasjon om nye fengslinger.

- Hjemmesiden er blitt barnet vårt, og vi har folk som jobber for oss i flere land. Hver dag når vi kommer hjem fra norskkurs setter vi oss rett ned foran PC-en og begynner å skrive, forteller Sheida.

Iran er et av landene i verden med flest registrerte blogger. Med en streng sensur av media har bloggosfæren blitt en arena der det iranske folk kan uttrykke sine meninger og, under hemmelige kallenavn, skrive om temaer som ellers ville blitt stoppet i sensuren.

Likevel gjør stadig nye sporingsmetoder det vanskeligere for folk å ytre seg i blogger.

- Sporing av IP- adresser og nyinnkjøpte instrumenter fra Kina og Russland gjør det lettere å finne personene som står bak bloggene, forteller Madyar.

- Derfor er det ekstra viktig at vi fortsetter å rapportere om det som skjer i Iran. Vi er i et trygt land nå, og det er vår plikt å skrive for alle dem som ikke kan, legger han til.











Følg Maydar på Twitter: https://twitter.com/madyar

Fakta om bloggere og journalister i Iran:

Iran er siden 2011 det landet i verden med flest fengslede journalister, ifølge en opptelling gjort av CPJ (Committee to Protect Journalists).
Kortere arrestasjoner og varetekter er ikke medregnet i opptellingen, og ville gjort tallet langt høyere.

I tillegg sitter en rekke bloggere, nettaktivister, kunstnere og filmskapere fengslet i Iran.

De vanligste begrunnelsene for disse fengslingene er handling mot rikets sikkerhet og fornærmelser av Iran og det iranske regimet.

På Reportere uten grensers indeks for pressefrihet, kommer Iran svært dårlig ut. Av totalt 179 land, ligger Iran helt i bunnsjiktet på 175.plass, med kun Syria, Turkmenistan, Nord Korea og Eritra bak seg.

Blogging har blitt en viktig måte for det iranske folk å unnslippe den strenge sensuren i landet. Etter USA og Kina er Iran det tredje største blogger-landet i verden.

Det persiske språket er rangert på andreplass av de mest populære språkene i hele bloggosfæren.

Les mer:
Mojtaba Sameinejads blogg – for tiden nede

Sheidas blogg – for tiden nede.

Human Rights House of Iran, engelsk.

Reporters without borders

Human Rights House of Iran, persisk.

Direkte link til detaljert oversikt over alle politiske fanger i Iran på hjemmesiden til Human Rights House of Iran.

Baltarin, den mest populære web 2.0-websiden (side der alle kan bidra) på persisk. Omtales som ryggraden i den Iranske bloggosfæren.

Stor samling av iranske blogger fra innsiden og utsiden av Iran (på engelsk)

Iran: a nation of bloggers. Kort animert youtube-film (på engelsk) om bloggere i Iran.