- I gleden over løslatelsen må vi ikke glemme alle de andre samvittighetsfangene i landet, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.

Har sittet 15 år i husarrest
Aung San Suu Kyi er Burmas mest kjente samvittighetsfange. Hun har tilbrakt mer enn 15 av de siste 21 årene i husarrest. Fredsprisvinneren har nå sittet fengslet siden 30. mai 2003, den tredje runden i husarrest.

Aung San Suu Kyis parti Den nasjonale demokratiligaen (NLD) vant flertallet av setene i valget i 1990. Hun ble imidlertid forhindret fra å ta makten av Burmas militære ledere som har styrt landet med jernhånd i flere tiår. Løslatelsen av Aung San Suu Kyi skjer bare bare seks dager etter det første valget i Burma på 20 år. Et valg som fant sted under utstrakt politisk undertrykkelse.

Mer enn 2200 samvittighetsfanger
Samtidig sitter over 2200 mennesker fengslet utelukkende for å ha utøvet retten til fredelig protest. Mange av disse fangene deltok i den såkalte Safranrevolusjonen i 2007.

De er dømt på bakgrunn av vage lover som myndighetene hyppig benytter for å kriminalisere fredelig politisk dissens. Amnesty International anser de aller fleste disse fangene for å være samvittighetsfanger, straffet utelukkende fordi de har utøvet retten til frie ytringer, forsamlingsretten og retten til å organisere seg.

Brutal undertrykkelse
Samvittighetsfangene sitter fengslet under svært kummerlige og helsefarlige forhold. De får ikke tilstrekkelig mat og de sanitære forholdene er svært dårlige. Flere av fangene er ved dårlig helse og nektes tilfredsstillende medisinsk behandling.

Tortur og annen mishandling er utbredt både under avhør og i fengselet. De siste tre årene har myndighetene flyttet hundrevis av politiske fanger til svært avsidesliggende fengsler. Dette har begrenset deres tilgang til slektninger, advokater og medisinsk behandling. Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har blitt nektet adgang til fengsler i Burma siden desember 2005.

Internasjonalt press er nødvendig
- Løslatelsen av Aung San Suu Kyi representerer på ingen måte noen innrømmelser fra myndighetenes side, sier Egenæs.  - Det skjer først når det burmesiske folk får tilbake retten til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Regimet i Burma må stanse forsøkene på å kneble den politiske opposisjonen i landet ved å kaste dem i fengsel, fortsetter han.

- Samtidig oppfordrer vi det internasjonale samfunnet, deriblant Kina, India, ASEAN og FN, til å jobbe sammen for å forhindre at Burma utnytter det juridiske systemet i landet til å straffe fredelig opposisjon, avslutter Egenæs.