Fritt vilt i DR Kongo
Fortsatt utsettes uskyldige mennesker over hele Den demokratiske republikken Kongo for massevoldtekt og drap uten at noen stilles til ansvar.
Publisert:
10. Aug 2011, kl. 10:00
|
Sist oppdatert:
10. Aug 2011, kl. 12:54
Rettssystemet i Den demokratiske republikken Kongo har svært store og alvorlige mangler viser Amnesty i den nye rapporten The Time for Justice is Now: New Strategy needed in the Democratic Republic of the Congo. Overgripere har i flere tiår kunnet ture fram uten at forbrytelsene deres har fått noen konsekvenser. Bare en håndfull gjerningsmenn har noen gang blitt stilt til ansvar for sine gjerninger, noe som bare forsterker voldsspiralen hos et herjet folk.
- Volden i DR Kongo har i stor grad sluppet unna det internasjonale søkelyset. Nå er det på høy tid å gi folket den beskyttelsen og rettferdigheten de har krav på, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.
Et rettssystem utløpt på dato
Amnesty krever at myndighetene i DR Kongo og det internasjonale samfunnet utvikler en omfattende og langvarig strategi som kan legge til rette for en bærekraftig reform av det kongolesiske rettssystemet.
- I tiden fram mot presidentvalget i november må bekjempelse av straffefrihet prioriteres høyt, sier Egenæs.
Slik situasjonen er i dag er ofre for overgrep i DR Kongo livredde for å anmelde eller vitne i kriminalsaker av redsel for represalier fra overgripere. Vitnebeskyttelsesprogrammer er nært ikke-eksisterende. Juridisk personell – inkludert dommere og aktorer – er selv utsatt for trusler og skremselstaktikk.
Vanlige mennesker i DR Kongo har generelt lite kunnskap om og reell adgang til rettssystemet. De levner også liten tiltro til systemet som er ment å beskytte dem. Det er stor knapphet på fri rettshjelp.
Inhabile domstoler
Domstolene er langt fra uavhengige og ”innblanding” i etterforskning og rettsprosesser er vanlig både i sivile og militærdomstoler, men særlig i de sistnevnte. Offiserer beskytter sine soldater og det militære hierarkiet beskytter høytstående militære posisjoner. Dette er spesielt bekymringsfullt i et land hvor hæren står for mange av de mest alvorlige lovbruddene. Korrupsjon er svært utbredt og påvirker nesten alle ledd i det juridiske hierarkiet.
Det militære rettssystemet har svært bred domsmyndighet, som inkluderer eksklusiv jurisdiksjon over folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.
- Forbrytelser som faller inn under internasjonal lov må overføres til sivile domstoler, og innen dette er implementert må myndighetene og det internasjonale samfunn stanse all politisk og militær innblanding i rettsprosessene, sier Egenæs.
Framtiden
Amnesty anerkjenner selvfølgelig utfordringene i DR Kongo, men av respekt for befolkningen kan ikke overgrepene i landet fortsette med uforminsket kraft.
- I tillegg til en langvarig, omfattende strategi for å reformere rettssystemet, støtter Amnesty FN-forslaget om at man i en overgangsfase innfører en spesialisert domstol – en hybridløsning - der nasjonalt og internasjonalt personell jobber sammen om å prøve saker som faller inn under internasjonal lov, sier Egenæs
I tillegg til en umiddelbar styrking av rettsapparatet og rettssikkerheten til de involverte, vil en slik hybridløsning også ha en kapasitetsbyggende funksjon. Alt personell må være kvalifisert og ha fullført opplæring i behandling av kjønnssensitive saker.
CHANTAL
Chantal, fra Masisi, ble voldtatt av en gruppe politimenn som voktet over en tomt som familien hennes nettopp hadde blitt vist bort fra. Fra sykesengen fikk hun hjelp fra svogeren sin til å levere inn en anmeldelse på voldtekten. Ettersom saken involverte politifolk, falt den innunder militærdomstolens domsmyndighet. Ordren om at politimennene skulle stille overfor påtalemakten ble blokkert av politiobersten som kontrollerte landsbyen. Chantal ønsket at voldteksmennene skulle bli arrestert, men samtidig var hun redd for at barna hennes skulle utsettes for vold og trusler ettersom hun selv var på sykehus og barna hjemme hos hennes gamle, sykelige mor.
Les hele DR Kongo-rapporten.
- Volden i DR Kongo har i stor grad sluppet unna det internasjonale søkelyset. Nå er det på høy tid å gi folket den beskyttelsen og rettferdigheten de har krav på, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.
Et rettssystem utløpt på dato
Amnesty krever at myndighetene i DR Kongo og det internasjonale samfunnet utvikler en omfattende og langvarig strategi som kan legge til rette for en bærekraftig reform av det kongolesiske rettssystemet.
- I tiden fram mot presidentvalget i november må bekjempelse av straffefrihet prioriteres høyt, sier Egenæs.
Slik situasjonen er i dag er ofre for overgrep i DR Kongo livredde for å anmelde eller vitne i kriminalsaker av redsel for represalier fra overgripere. Vitnebeskyttelsesprogrammer er nært ikke-eksisterende. Juridisk personell – inkludert dommere og aktorer – er selv utsatt for trusler og skremselstaktikk.
Vanlige mennesker i DR Kongo har generelt lite kunnskap om og reell adgang til rettssystemet. De levner også liten tiltro til systemet som er ment å beskytte dem. Det er stor knapphet på fri rettshjelp.
Inhabile domstoler
Domstolene er langt fra uavhengige og ”innblanding” i etterforskning og rettsprosesser er vanlig både i sivile og militærdomstoler, men særlig i de sistnevnte. Offiserer beskytter sine soldater og det militære hierarkiet beskytter høytstående militære posisjoner. Dette er spesielt bekymringsfullt i et land hvor hæren står for mange av de mest alvorlige lovbruddene. Korrupsjon er svært utbredt og påvirker nesten alle ledd i det juridiske hierarkiet.
Det militære rettssystemet har svært bred domsmyndighet, som inkluderer eksklusiv jurisdiksjon over folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.
- Forbrytelser som faller inn under internasjonal lov må overføres til sivile domstoler, og innen dette er implementert må myndighetene og det internasjonale samfunn stanse all politisk og militær innblanding i rettsprosessene, sier Egenæs.
Framtiden
Amnesty anerkjenner selvfølgelig utfordringene i DR Kongo, men av respekt for befolkningen kan ikke overgrepene i landet fortsette med uforminsket kraft.
- I tillegg til en langvarig, omfattende strategi for å reformere rettssystemet, støtter Amnesty FN-forslaget om at man i en overgangsfase innfører en spesialisert domstol – en hybridløsning - der nasjonalt og internasjonalt personell jobber sammen om å prøve saker som faller inn under internasjonal lov, sier Egenæs
I tillegg til en umiddelbar styrking av rettsapparatet og rettssikkerheten til de involverte, vil en slik hybridløsning også ha en kapasitetsbyggende funksjon. Alt personell må være kvalifisert og ha fullført opplæring i behandling av kjønnssensitive saker.
CHANTAL
Chantal, fra Masisi, ble voldtatt av en gruppe politimenn som voktet over en tomt som familien hennes nettopp hadde blitt vist bort fra. Fra sykesengen fikk hun hjelp fra svogeren sin til å levere inn en anmeldelse på voldtekten. Ettersom saken involverte politifolk, falt den innunder militærdomstolens domsmyndighet. Ordren om at politimennene skulle stille overfor påtalemakten ble blokkert av politiobersten som kontrollerte landsbyen. Chantal ønsket at voldteksmennene skulle bli arrestert, men samtidig var hun redd for at barna hennes skulle utsettes for vold og trusler ettersom hun selv var på sykehus og barna hjemme hos hennes gamle, sykelige mor.
Les hele DR Kongo-rapporten.