Frykten råder på Cuba
Cubas undertrykkende rettssystem skaper et klima av frykt og mistenkeliggjøring blant journalister, regimekritikere og aktivister, viser ny Amnesty-rapport.
Publisert:
30. jun 2010, kl. 09:31
|
Sist oppdatert:
30. jun 2010, kl. 12:59
Amnesty-rapporten Restrictions on Freedom of Expression in Cuba som ble lansert i dag viser hvordan myndighetene i landet bevisst bruker vilkårlige fengslinger og trakassering som pressmiddel for å holde regimekritikere nede.
- Lovene på Cuba er så vage og omfattende at nesten alle slags meningsytringer kan stemples som kriminelle, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.
Mediekontroll
De kubanske styresmaktene har monopol på mediene og krever at alle journalister skal være medlemmer av den nasjonale journalistorganisasjonen, som igjen er kontrollert av kommunistpartiet. Styresmaktene har også innført ulike filtre som begrenser tilgangen til blogger som åpent kritiserer regjeringen og restriksjoner på grunnleggende friheter.
Uforutsigbart lovverk
I den kubanske grunnloven står det: ”ingen av de frihetene som innbyggerne har kan uttøves i konflikt med det som står i grunnloven eller kubansk lov, i konflikt med den sosialistiske stats eksistens eller målsetninger eller i konflikt med det kubanske folks avgjørelse om å bygge sosialisme og kommunisme.”
Straffeloven spesifiserer også en rekke stafferettslige tiltalepunkter som kan brukes til å tøyle avvikende meninger, som for eksempel ”sosial fare”, ”fiendtlig propaganda”, ”autoritetsforakt”, ”ærekrenkelse av nasjonale institusjoner” og ”illegal trykking”.
Bestemmelser i Lov 88 om Beskyttelse av nasjonal uavhengighet og Cubas økonomi har også blitt brukt til å holde kritikk nede og straffe journalister som samarbeider med utenlandske medier.
- Med et juridisk system som verken er uavhengig eller upartisk risikerer kritiske røster straffeforfølgelse og dom i summariske og urettferdige rettssaker, forteller Egenæs.
Frarøves friheten
Kubanske myndigheter nekter for at landet har politiske fanger, men Amnesty International kjenner til i hvert fall 53 samvittighetsfanger som sitter fengslet for fredfullt å ha benyttet sin ytrings- og forsamlingsfrihet på Cuba.
Kubanske myndigheter legger ofte skylden på USAs embargo når de unnlater å beskytte innbyggernes menneskerettigheter. - Det er åpenbart at embargoen har hatt en negativ effekt på landet, men den er ingen unnskyldning for å bryte rettighetene til det kubanske folk. Amnesty krever at Cuba nå river ned det undertrykkende maskineriet de har brukt tiår på å etablere, løslater alle samvittighetsfanger og setter en stopper for trakassering av journalister og andre meningsbærere umiddelbart og betingelsesløst, avslutter Egenæs.
Les Cuba-rapporten her
- Lovene på Cuba er så vage og omfattende at nesten alle slags meningsytringer kan stemples som kriminelle, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.
Mediekontroll
De kubanske styresmaktene har monopol på mediene og krever at alle journalister skal være medlemmer av den nasjonale journalistorganisasjonen, som igjen er kontrollert av kommunistpartiet. Styresmaktene har også innført ulike filtre som begrenser tilgangen til blogger som åpent kritiserer regjeringen og restriksjoner på grunnleggende friheter.
Uforutsigbart lovverk
I den kubanske grunnloven står det: ”ingen av de frihetene som innbyggerne har kan uttøves i konflikt med det som står i grunnloven eller kubansk lov, i konflikt med den sosialistiske stats eksistens eller målsetninger eller i konflikt med det kubanske folks avgjørelse om å bygge sosialisme og kommunisme.”
Straffeloven spesifiserer også en rekke stafferettslige tiltalepunkter som kan brukes til å tøyle avvikende meninger, som for eksempel ”sosial fare”, ”fiendtlig propaganda”, ”autoritetsforakt”, ”ærekrenkelse av nasjonale institusjoner” og ”illegal trykking”.
Bestemmelser i Lov 88 om Beskyttelse av nasjonal uavhengighet og Cubas økonomi har også blitt brukt til å holde kritikk nede og straffe journalister som samarbeider med utenlandske medier.
- Med et juridisk system som verken er uavhengig eller upartisk risikerer kritiske røster straffeforfølgelse og dom i summariske og urettferdige rettssaker, forteller Egenæs.
Frarøves friheten
Kubanske myndigheter nekter for at landet har politiske fanger, men Amnesty International kjenner til i hvert fall 53 samvittighetsfanger som sitter fengslet for fredfullt å ha benyttet sin ytrings- og forsamlingsfrihet på Cuba.
Kubanske myndigheter legger ofte skylden på USAs embargo når de unnlater å beskytte innbyggernes menneskerettigheter. - Det er åpenbart at embargoen har hatt en negativ effekt på landet, men den er ingen unnskyldning for å bryte rettighetene til det kubanske folk. Amnesty krever at Cuba nå river ned det undertrykkende maskineriet de har brukt tiår på å etablere, løslater alle samvittighetsfanger og setter en stopper for trakassering av journalister og andre meningsbærere umiddelbart og betingelsesløst, avslutter Egenæs.
Les Cuba-rapporten her