Hellas behandler asylsøkere som kriminelle

Amnestys nye rapport viser hvordan greske myndigheter fengsler irregulære migranter og asylsøkere, også mindreårige. Amnesty mener at Norge i den nåværende situasjonen ikke kan sende asylsøkere i retur til Hellas.
Publisert: 27. jul 2010, kl. 15:21 | Sist oppdatert: 28. jul 2010, kl. 14:15
I rapporten Greece: Irregular migrants and asylum-seekers routinely detained in substandard conditions dokumenterer at irregulære migranter og asylsøkere holdes innesperret under elendige forhold uten tilgang til juridisk, sosial eller medisinsk hjelp.

- Asylsøkere og irregulære migranter er ikke kriminelle. Likevel behandler greske myndigheter dem som om de var det, uavhengig av de rettighetene de har ifølge internasjonal lov, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.

Dagens praksis i Hellas er at migranter fengsles uten at det foretas en individuell vurdering.
- Fengsling av irregulære migranter og asylsøkere skal kun brukes etter en individuell vurdering og som en siste utvei, sier Egenæs.

Flere titalls tusen irregulære migranter og asylsøkere ankommer Helles årlig. De flykter fra land herjet av krig og konflikt som Afghanistan, Somalia, Palestina, Irak og Eritrea.

Vil stanse retur til Hellas
Etter Dublin II-avtalen skal asylsøkeres sak behandles i det europeiske landet de først ankom. Amnesty mener at Norge må stanse denne praksisen med å returnere asylsøkere til Hellas slik forholdene er i dag.
- Det bryter menneskerettighetene å sende asylsøkere tilbake til det som møter dem i Hellas, sier John Peder Egenæs.

I det store flertallet av de interneringsleirene som Amnesty har besøkt, varierte forholdene fra utilstrekkelige til svært dårlige. De fengslede fortalte Amnesty om tilfeller av mishandling fra kystvakten og politiet. De blir holdt innesperret uten å vite hvor lenge eller hva som vil skje med dem. I praksis holdes de over lang tid i overfylte sentre. Mindreårige holdes innesperret sammen med voksne. De fengslede har begrenset adgang til medisinsk hjelp eller hygieniske hjelpemidler.

Bare et fåtalls asylsøkere blir anerkjent av greske myndigheter. I 2009 ble over 30 000 asylsøknader vurdert. Bare 36 fikk beskyttelse mens 128 fikk opphold på humanitært grunnlag.

Lav rettssikkerhet
- Etter en ofte farefull flukt ender migrantene og asylsøkerne opp i interneringsleirer uten tilgang til advokat, tolk eller annen hjelp. Det fører til at sakene deres ikke blir belyst skikkkelig og mange som trenger internasjonal beskyttelse blir sendt tilbake der de kom fra mens andre igjen ikke får den støtten de trenger, sier Egenæs.

Amnesty mener at fengsling ikke kan brukes som et redskap til å kontrollere migrasjon.
- Det er myndighetenes ansvar å godtgjøre i hver enkelt sak at fengsling er nødvendig og står i forhold til det man vil oppnå, og at det ikke finnes effektive alternativer til fengsling, sier Egenæs.

Amnesty International mener grenske myndigheter må etablere åpne eller halvåpne mottakssentre der irregulære migranter og asylsøkere har tilgang til gratis juridisk hjelp, tolking til språk de forstår og medisinsk hjelp.


Saken til s, en 16 år gammel afghaner
S på 16 år kom alene til Hellas i november 2009. Han ble arrestert i Athen for å være i besittelse av et våpen da politiet fant en liten kniv på ham. Politimyndighetene registrerte ham som en 26-årig voksen, og han ble tiltalt og dømt til en måneds fengsel og en bot. Han satt i fengsel sammen med voksne og ble også senere fengslet med voksne da han avventet uttransportering i januar 2010.

Hans hjemland ble registrert som Iran istedenfor Afghanistan. S fortalte Amnesty at han hadde angitt sin riktige alder fra starten. Han fortalte også at han ikke hadde advokat under rettssaken og at han ikke kunne kontakte familien sin fordi han ikke hadde råd til å kjøpe et telefonkort. Han ble løslatt i desember 2009 og fikk beskjed om å forlate landet innen 30 dager.