I anledning Myanmars president Thein Sheins besøk i Norge overleverte Amnestys generalsekretær Jon Peder Egenæs onsdag et brev til Myanmars myndigheter hvor det oppfordres til beskyttelse av utsatte minoritetsgrupper.

Myanmar har de to siste årene gjennomgått en rekke demokratiske omveltninger. Politiske fanger har blitt løslatt, ytringsfriheten har blitt utvidet og Aung San Su Kyis National League for Democracy har omsider fått plassen i nasjonalforsamlingen de har hatt krav på siden 1990. Norge har slettet gjeld på nærmere tre milliarder kroner og norske bedrifter som Telenor, Statoil og Yara håper å få bli blant de første vestlige selskaper som slår seg opp i det resurssterke landet.

Imidlertid er det fortsatt grunn til bekymring i landet som har vært styrt av militæret, uavbrutt fra 1962 til Thein Shein tok av seg militæruniformen og overtok som president etter Than Shwe i 2011. Han ble president etter å ha vunnet et valg preget av trusler, og arrestasjoner i november året før. Thein Shein hadde da vært statsminister siden 2007. 

Amnesty International fokuserer stadig på fortsatte brudd på menneskerettighetene til minoritetsgrupper i Myanmar.

– Det er viktig å minne myndighetene i Myanmar og Norge om at menneskerettighetene fortsatt brytes i Myanmar, og at det finnes noen som følger med på det, tar det opp og krever at noen tar ansvar, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.

- Fokuset på undertrykkingen av og krigføringen mot enkelte minoriteter og det faktum at det fortsatt sitter politiske fanger i fengsel skal ikke forsvinne i en euforisk jubel over at det har vært en positiv utvikling i Myanmar.

Rohingyaene - de statsløse

I Rhakine-regionen, nord-vest i Myanmar, holder Rohingya folket til. De er omtalt som en av verdens mest utsatte minoritetsgrupper av FN. Rohingyaene er primært en muslimsk gruppe, og har vært nektet statsborgerskap siden statsborgerskaploven av 1982. Burmesiske myndigheter mener de ikke hører til Myanmar, men derimot er immigranter fra Bangladesh. President Thein Sein har tidligere foreslått å deportere de omkring 800 000 statsløse Rohingyanene.

I fjor ble det erklært unntakstilstand etter at muslimer og buddhister havnet i voldsomme sammenstøt etter at en ung buddhistisk kvinne ble voldtatt og drept i mai samme år og skylden siden ble lagt på muslimer.

Flere titals mennesker ble drept og tusenvis av hjem brent ned i konflikten i månedene etter, og tusenvis av mennesker bor i flyktningleirer. Det anslås at omkring 120 000 av dem er internt fordrevne. I tillegg har flere hundre tusen har flyktet til Bangladesh og Thailand, hvor de lever som statsløse i flyktningleirer. 

Generalsekretær i National League for Democracy og tidligere Nobels- fredsprisvinner, Aung San Su Kyi, har også blitt kritisert for å ikke sette fokus på situasjonen for minoritetsgruppen.

Kachinopprørene

Den da 17 år gamle våpenhvilen mellom Kachin Independence Organisation brøt sammen i juni i 2011. Myanmars militære styrker har siden desember trappet opp offensiven. Omkring 75 000 sivile har blitt fordrevet siden konfliktutbruddet. Statlige aktører blir beskyldt for grove menneskerettighetsbrudd som vilkårlige arrestasjoner, utenomrettslige henrettelser, voldtekt, tortur, og ødeleggelser av landsbyer og kirker.

President Thein Sein blir anklaget av Human Rights Watch for å gjøre for lite for å stoppe overgrep utført av statlige aktører i Kachin staten.

I et prosjekt arrangert av organisasjonen Insightout viser femten barn i Kachin hvordan de opplever hverdagen gjennom bilder her.

Religiøs undertrykkelse i Chin-staten

I Chin-staten i nordvest, hvor majoriteten er kristne, rapporteres det om institusjonalisert diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion. En rapport fra Chin Human Rights Organisation dokumenterer ødeleggelse av religiøse symbol som kors begått av delstatsmyndighetene. Det er restriksjoner på bygging og reparasjon av kristne bygninger, og prester og andre religiøse arbeidere utsettes for trakkasering. I tillegg dokumenterer rapporten om forstyrrelse eller restriksjoner på kirketjenester og høytider.

Amnesty uttrykker bekymring for de som fortsatt er politiske fanger i landet, for sikkerhetsstyrkenes og hærens bruk av tvangsarbeid, konfiskering av land og kvinners begrensede mulighet til å engasjere seg politisk. 

– Det var godt å se Myanmarere i Norge ha direkte dialog med en minister fra landet i Oslo i går, sier Egenæs.
– Men jeg håper den samme ministeren tar kravene våre litt mer på alvor enn det kunne virke som da han fikk dem overlevert. "Welcome to Myanmar" var hans eneste reaksjon.