Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSKR) skal beskytte retten til adekvat bolig, mat, vann, sanitærforhold, helse, arbeid, sosial sikkerhet og utdanning. Klagemekanismen skal bidra til at de mennesker som får sine rettigheter krenket kan søke oppreisning og rettferdighet gjennom FN-systemet.

Konvensjonen blir innført etter at Uruguay denne uken ble det tiende landet til å ratifisere avtalen om en slik klagemekanisme og dermed til å sikre at dette kommer på plass. Avtalen vil imidlertid bare gjelde i de land som har ratifisert den, men flere land har undertegnet og har uttrykt videre vilje til å ratifisere konvensjonen.

– FN har nå åpnet veien for større rettferdighet for de fattigste menneskene i verden, og for de som lever i land der det i realiteten ikke finnes noen effektive mekanismer som gjør det mulig å ta opp de krenkelsene som mange mennesker lider under, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal.

Nesten førti år etter at protokollen til Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter trådte i kraft, har man nå oppnådd en større likestilling mellom de to konvensjonene og gitt prinsippet om udelelige rettigheter betydning. Jo flere land som ratifiserer den nevnte avtalen, dess sterkere står dette prinsippet, og flere mennesker får adgang til klagemekanismen, sier Salil Shetty, internasjonal generalsekretær i Amnesty International.

– Norge bør tilslutte seg for å være troverdige i menneskerettighetsspørsmål

– Det er nå på høy tid at Norge tilslutter seg avtalen slik at norske myndigheter er troverdige når de kritiserer andre land for ikke å ta sitt menneskerettighetsansvar på alvor, og for å sikre at norske borgere får mulighet til å fremme sin sak for FNs klagemekanisme dersom deres rettigheter krenkes og de heller ikke får oppreisning og kompensasjon i det norske domstolsystemet, avslutter Ekeløve-Slydal.


Regjeringen innhentet en uavhengig utredning om norsk tilslutning til protokollen som forelå i september 2011. Utredningen ble sendt på høring 01. mars 2012.

– Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om Norge skal bli part i protokollen. Denne saken behandles på vanlig måte, og vi kan ikke se at dette sender noen spesielle signaler til andre land. I likhet med svært mange andre land har Norge ikke konkludert i denne saken, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Kjetil Elsebutangen til amnesty.no


Arbeidet med konvensjonen inngår som en del av Amnesty Internationals Demand Dignity kampanje som fokuserer på menneskerettighetsbrudd som fører til og befester fattigdom. Ett av kravene i kampanjen er å få regjeringer til å sørge for at ofre for menneskerettighetsbrudd har reelle og effektive klagemuligheter. Amnesty International oppfordrer alle regjeringer om å sørge for at at økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter sikres gjennom nasjonale lovgivninger, fjerner alle hindre for å oppnå rettferdighet og retter seg etter de vedtak som fattes av nasjonale og internasjonale domstoler og menneskerettighetsmekanismer.