Ingen unnskyldning for angrepet

VG Nett melder i dag at bråket har spredd seg til Jemen, Tunisia og Egypt. Jemenittiske nyhetskanaler forteller om sammenstøt ved den amerikanske ambassaden i hovedstaden Sanaa. Sinte demonstranter har forsøkt å storme bygningen, og ifølge nyhetsbyrået Reuters skal flere være drept.

Les mer her! (VG Nett)

Ambassadør drept

Det første angrepet varte i rundt to timer og fant sted på kveldstid 11. September. Den amerikanske ambassadøren Chris Stevens er blant de omkomne. Han var på besøk i Benghazi da angrepet inntraff.

Gjerningsmennene skal, ifølge rapporter, ha brukt rakettdrevne granater og skytevåpen under angrepet. Selv da de ansatte flyktet mot konsulatets boligkompleks for å søke dekning, skal angrepet ha fortsatt. Politi og sikkerhetsstyrker rømmet åstedet etter å ha blitt overmannet.

- Vi fordømmer dette målrettede angrepet på sivile, som forsøkte å flykte fra konsulatet og komme seg i sikkerhet. Det finnes ingen unnskyldninger for et slikt angrep, og de ansvarlige må bli funnet, og stilles til ansvar, sier Suzanne Nossel, leder i Amnesty Internasjonal USA.

Det libyske innenriksdepartementet har gått offentlig ut og sagt at angrepene er en direkte følge av at klipp fra en amerikanskfinansiert anti-islam film ble oversatt til arabisk og lagt ut på internett. Klippet fremstiller profeten Muhammad og andre høyt aktede muslimske figurer på en støtende måte som har krenket mange muslimer. Demonstrantene krever i dag, ifølge Yemen Times, at filmskaperen henrettes.

Ingen unnskyldning

- Uansett hvor støtende denne filmen er, finnes det ingen unnskyldning for de voldelige angrepene, som førte til at fire mennesker mistet livet. Religion og kultur kan ikke settes over menneskerettighetene, uansett hvor stor rolle de spiller i folks liv, sier Hassiba Hadj Sahraoui, nestleder i Amnestys Nord-Afrika og Midtøsten-avdeling.

- Angrepene er nok et eksempel på at libyske myndigheter må slå hardere ned på væpnede grupper og militære som handler utenfor loven, fortsetter Sahraoui.

Libyas nasjonale generalforsamling kunngjorde nylig at de var forpliktet til å kriminalisere og straffe drap, tortur og generell lovløshet.

Ett år etter at Tripoli falt, fortsetter likevel væpnede grupper å begå menneskerettighetsbrudd som drap, vilkårlige arrestasjoner, tortur og tvangsforflytning ustraffet.

Rettferdige rettsaker

Libyas myndigheter må iverksette grundige, selvstendige og uavhengige etterforskninger, og stille de ansvarlige for retten gjennom rettferdige rettssaker, der utfallet ikke er dødsstraff.

Staten må beskytte livet og sikkerheten til sine borgere. De må følge internasjonale menneskerettighetslover og standarder, inkludert retten til å uttrykke seg, og fremme offentlig orden ved hjelp av fredelige sikkerhetstiltak.

Fare for gjentagelse

- Statens manglende evne til å beskytte sivile, og se til nasjonal og internasjonal lov, i møte med væpnede grupper som begår menneskerettighetsbrudd, kaster en mørk skygge over Libyas fremtid, sier Sahraoui.

Hun legger til at det er en reell fare for at overgrepene som inspirerte 17. februar-revolusjonen er i ferd med å gjenta seg.

• Borgerkrigen i Libya startet som et opprør i februar 2011, inspirert av lignende opprør i Egypt og Tunisia.
• Myndighetene svarte med omfattende voldsbruk hvor en rekke mennesker døde, og i begynnelsen av mars utviklet det seg til en borgerkrig.
• 23. oktober 2011 feiret Libya sin "frigjøring".
• Valg ble holdt 7. juli 2012, og 8. august overlot det nasjonale overgangsrådet makten til en nyvalgt nasjonalforsamling, som også skal utarbeide ny grunnlov.
• Bråket de siste dagene er en respons på en amerikansk-egyptisk film, som angivelig fremstiller profeten Mohammed som en falskner, kvinnebedårer og galning. Profeten har sex i filmen og oppfordrer til massakrer.