Iran: Skjuler brudd på menneskerettighetene
Iranske myndigheter bruker trolig atomkonflikten til å dekke over menneskerettighetsbrudd.
Publisert:
27. Feb 2012, kl. 11:02
|
Sist oppdatert:
27. Feb 2012, kl. 14:23
Mens det iranske folk er vitne til stadig flere offentlige henrettelser, skriver verdenspressen om oljeboikott.
Strammer jerngrepet on ytringer på internett.
Akkurat hva det iranske regimet ønsker, mener Mahmood Amiry-Moghaddam fra Iran Human Rights.
Følg med: I morgen kommer Amnesty International med ny Iran-rapport som beskriver hvordan regimet nådeløst slår ned på all kritikk.
- Iranske myndigheter bruker de økte internasjonale spenningene bevisst for å få større kontroll over sitt eget folk, sier Amiry-Moghaddam.
Iran har fått stor internasjonal oppmerksomhet etter at EUs utenriksministre den 23.januar skjerpet sanksjonene mot Iran, og vedtok å stanse all import av iransk olje.
Hundrevis av studenter i fare for tortur. Skriv under aksjonen her.
Oljeboikotten er et av flere tiltak for å få landet til å gjenoppta forhandlingene om sitt kontroversielle atomprogram, og har ført til at situasjonen mellom Iran og resten av det internasjonale samfunnet har tilspisset seg.
Samtidig som dette pågår har menneskerettighetssituasjonen innad i Iran forverret seg betydelig.
Trenger internasjonalt press
Iran er tema i FNs Menneskerettighetsråd denne uken - og Amnesty International har følgende appell til det internasjonale samfunnet:
Ikke la spenningene i forbindelse med Irans atomprogram ta oppmerksomheten bort fra menneskerettighetssituasjonen i landet. Det er også viktig å ikke la seg distrahere av de betydelige politiske endringene i regionen.
Amnesty International tror at uten et internasjonalt press vil undertrykkelsen bare tilta og føre til ytterligere isolering av Irans innbyggere fra resten av verden.
Torturert for å blogge - men ekteparet fortsetter å kjempe for ytringsfrihet i Iran.
Dramatisk økning i antall henrettelser
- Situasjonen for menneskene i Iran blir verre og verre. Mens verdens øyne ser en annen vei, kjøper regimet i Iran seg tid og klarer å innføre nye begrensninger for folket, sier Amiry-Moghaddam .
I løpet av januar i år ble det utført 11 offentlige henrettelser i Iran, mot 2 i januar i fjor.
Totalt ble minst 58 mennesker henrettet i løpet av den første måneden i 2012.
Iranske myndigheter har også den siste måneden godkjent en ny omstridt straffelov, som blant annet gjør det lettere for shariadommere å håndheve reglene for barbariske straffemetoder. Den nye loven gir også rom for at flere forbrytelser, blant annet handling mot nasjonal sikkerhet og publikasjon av løgn, kan straffes med døden.
Det har også nylig blitt innført langt strengere kontroller av internett.
Må ikke ha tunnelsyn
Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs kan ikke bekrefte at dette er en bevisst strategi fra iranske myndigheters side, men han mener det er svært sannsynlig at de benytter seg av atomkonflikten for å øke presset mot egen befolkning.
- De begår grove overgrep i relativt trygg forvisning om at det internasjonale samfunnet ikke kommer til å protestere for kraftig, sier han.
Han mener det derfor er viktig at internasjonale aktører ikke har tunnelsyn og kun ser den internasjonale trusselen som de mener Iran er.
- De må støtte det iranske folk også. Iranske myndigheter er først og fremst farlige for den iranske befolkningen, sier Egenæs
Bygger opp fryktbarrierer
Amiry-Moghaddam sier det er manglende støtte i befolkningen som gjør at myndighetene nå strammer grepet om det iranske folket.
- De er truet innenfra og styrer kun på frykt. Etter 2009 har de mistet mye støtte, og også mange som tidligere var lojale mot regimet har blitt en del av opposisjonen, sier han.
Den 12. juni 2009 ble fryktbarrieren i Iran brutt. Det omstridte presidentvalget da Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt som president førte til store protester over hele landet.
Mange mente at valget var kuppet, og ett og et halvt år før den arabiske våren protesterte tusenvis av mennesker over hele Iran mot valgresultatet, og mot president Ahmadinejad. Folket gikk på gaten og krevde sine grunnleggende menneskerettigheter. Irans regime svarte med skyting av demonstranter på åpen gate, massearrestasjoner, tortur og henrettelser.
Gir ikke opp
Amiry-Moghaddam mener regimet i Iran vet at de ikke vil overleve nye protestbølger og nå gjør alt de kan for å holde folket nede.
Han vektlegger samtidig at daglige arrestasjoner av journalister, bloggere, kunstnere, filmskapere og politiske aktivister vitner om at det iranske folket på ingen måte har gitt opp.
- De lar seg ikke bli tvunget til stillhet. Med tiden vil det komme nye protester innenfra, sier han.
I morgen kommer Amnesty International med ny Iran-rapport, som beskriver hvordan regimet knuser alle kritiske ytringer.
Siden 2009 har Amnestys rapporter om Iran dokumentert hvor alvorlig landets menneskerettighetssituasjon er blitt:
Strammer jerngrepet on ytringer på internett.
Akkurat hva det iranske regimet ønsker, mener Mahmood Amiry-Moghaddam fra Iran Human Rights.
Følg med: I morgen kommer Amnesty International med ny Iran-rapport som beskriver hvordan regimet nådeløst slår ned på all kritikk.
- Iranske myndigheter bruker de økte internasjonale spenningene bevisst for å få større kontroll over sitt eget folk, sier Amiry-Moghaddam.
Iran har fått stor internasjonal oppmerksomhet etter at EUs utenriksministre den 23.januar skjerpet sanksjonene mot Iran, og vedtok å stanse all import av iransk olje.
Hundrevis av studenter i fare for tortur. Skriv under aksjonen her.
Oljeboikotten er et av flere tiltak for å få landet til å gjenoppta forhandlingene om sitt kontroversielle atomprogram, og har ført til at situasjonen mellom Iran og resten av det internasjonale samfunnet har tilspisset seg.
Samtidig som dette pågår har menneskerettighetssituasjonen innad i Iran forverret seg betydelig.
Trenger internasjonalt press
Iran er tema i FNs Menneskerettighetsråd denne uken - og Amnesty International har følgende appell til det internasjonale samfunnet:
Ikke la spenningene i forbindelse med Irans atomprogram ta oppmerksomheten bort fra menneskerettighetssituasjonen i landet. Det er også viktig å ikke la seg distrahere av de betydelige politiske endringene i regionen.
Amnesty International tror at uten et internasjonalt press vil undertrykkelsen bare tilta og føre til ytterligere isolering av Irans innbyggere fra resten av verden.
Torturert for å blogge - men ekteparet fortsetter å kjempe for ytringsfrihet i Iran.
Dramatisk økning i antall henrettelser
- Situasjonen for menneskene i Iran blir verre og verre. Mens verdens øyne ser en annen vei, kjøper regimet i Iran seg tid og klarer å innføre nye begrensninger for folket, sier Amiry-Moghaddam .
I løpet av januar i år ble det utført 11 offentlige henrettelser i Iran, mot 2 i januar i fjor.
Totalt ble minst 58 mennesker henrettet i løpet av den første måneden i 2012.
Iranske myndigheter har også den siste måneden godkjent en ny omstridt straffelov, som blant annet gjør det lettere for shariadommere å håndheve reglene for barbariske straffemetoder. Den nye loven gir også rom for at flere forbrytelser, blant annet handling mot nasjonal sikkerhet og publikasjon av løgn, kan straffes med døden.
Det har også nylig blitt innført langt strengere kontroller av internett.
Må ikke ha tunnelsyn
Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs kan ikke bekrefte at dette er en bevisst strategi fra iranske myndigheters side, men han mener det er svært sannsynlig at de benytter seg av atomkonflikten for å øke presset mot egen befolkning.
- De begår grove overgrep i relativt trygg forvisning om at det internasjonale samfunnet ikke kommer til å protestere for kraftig, sier han.
Han mener det derfor er viktig at internasjonale aktører ikke har tunnelsyn og kun ser den internasjonale trusselen som de mener Iran er.
- De må støtte det iranske folk også. Iranske myndigheter er først og fremst farlige for den iranske befolkningen, sier Egenæs
Bygger opp fryktbarrierer
Amiry-Moghaddam sier det er manglende støtte i befolkningen som gjør at myndighetene nå strammer grepet om det iranske folket.
- De er truet innenfra og styrer kun på frykt. Etter 2009 har de mistet mye støtte, og også mange som tidligere var lojale mot regimet har blitt en del av opposisjonen, sier han.
Den 12. juni 2009 ble fryktbarrieren i Iran brutt. Det omstridte presidentvalget da Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt som president førte til store protester over hele landet.
Mange mente at valget var kuppet, og ett og et halvt år før den arabiske våren protesterte tusenvis av mennesker over hele Iran mot valgresultatet, og mot president Ahmadinejad. Folket gikk på gaten og krevde sine grunnleggende menneskerettigheter. Irans regime svarte med skyting av demonstranter på åpen gate, massearrestasjoner, tortur og henrettelser.
Gir ikke opp
Amiry-Moghaddam mener regimet i Iran vet at de ikke vil overleve nye protestbølger og nå gjør alt de kan for å holde folket nede.
Han vektlegger samtidig at daglige arrestasjoner av journalister, bloggere, kunstnere, filmskapere og politiske aktivister vitner om at det iranske folket på ingen måte har gitt opp.
- De lar seg ikke bli tvunget til stillhet. Med tiden vil det komme nye protester innenfra, sier han.
I morgen kommer Amnesty International med ny Iran-rapport, som beskriver hvordan regimet knuser alle kritiske ytringer.
Siden 2009 har Amnestys rapporter om Iran dokumentert hvor alvorlig landets menneskerettighetssituasjon er blitt:
- Det samme har rapporter utgitt av forskjellige FN-organer. Disse står i sterk kontrast til iranske myndigheters benektelser, som de blant annet kom med under deres dialog med FNs menneskrettighetskomite i oktober 2011. Der hevdet de at ingen menneskerettigheter ble krenket i Iran, og forsikret gjentatte ganger at beskyldninger om menneskerettighetsbrudd er politisk motivert.
- Iran har undertegnet de viktigste internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Implementeringen av bestemmelsene i konvensjonen er imidlertid selektiv og i noen tilfeller er det ingen gjennomføring. Dette undergraver hensikten med konvensjonene. Ifølge iransk lov er diskriminering av kvinner, etniske, religiøse og seksuelle minoriteter tillatt.
- Iran har et frynsete rykte når det gjelder å samarbeide med internasjonale menneskerettighetsorganer. Myndighetene gjør sitt ytterste for å unngå granskinger, blant annet ved å nekte å samarbeide med FNs menneskerettighetsmekanismer; dette til tross for at de fastholder at de respekterer sine internasjonale forpliktelser.
- Til tross for Irans «stående invitasjon» til alle spesialprosedyrene om å besøke landet har ingen av FNs menneskerettighetsmekanismer fått tillatelse til å besøke landet siden 2005. Regjeringen har lagt hinder i veien for besøk av åtte tematiske prosedyrer. Regjeringen har gitt klar beskjed om at de ikke aksepterer anbefalingene de fikk da de var oppe til Universal Periodic Review (UPR) i FNs menneskerettighetsråd i februar 2010, om å la FNs spesialprosedyrer få besøke landet.
- Regjeringen har heller ikke etterkommet anmodningen fra FNs Spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Iran om å få besøke landet. Han ble utnevnt av FNs menneskrettighetsråd i fjor. En av Irans statstjenestemenn kalte ham en «løgner».
- Det haster med å gjøre noe for å få slutt på den onde sirkelen av menneskerettighetsbrudd i Iran, en sirkel som stadig blir større fordi overgriperne nesten alltid er garantert straffefrihet. Regjeringen må straks sette i gang arbeidet med å trygge rettssikkerheten og sikre reell uavhengighet for domstolene slik at de som er ansvarlig for menneskrettighetsbruddene virkelig blir stilt til ansvar for sine handlinger. Regjeringen må også påse at grunnloven sikrer full beskyttelse av menneskerettighetene og at ofrene for bruddene er garantert oppreisning.