Italia: Svikter romfolket

I en fersk rapport anbefaler Amnesty International at Italias gjentatte brudd på EUs direktiv om likebehandling av etniske grupper bør få konsekvenser.
Ti måneder etter at regjeringens kriseplan ”Nomadeplanen” ble funnet ulovlig av Italias forvaltingsdomstol har lite endret seg. Tvangsflytting og stenging av både autoriserte og ”tolererte” romleirer holder frem, uten skikkelig konsultasjon og tilstrekkelig rettssikkerhet.
- Jeg er veldig opprørt. Jeg bodde i en autorisert leir, jeg jobbet, mine barn gikk på skolen. Nå har jeg ingenting, sier Daniel, en tidligere beboer i romleiren Via Triboniano.

Daniel og familien bor nå i en slum i Milano, uten infrastruktur og under svært dårlige sanitære forhold.

Liten endring

I februar presenterte Italia sin ”Nasjonal strategi for inkludering av romfolk” for EU, hvor de lovte å bedre romfolkets levekår og fremme likebehandling. Likevel har hundrevis av romfolk i Roma og Milano blitt tvangsutkastet og gjort hjemløse i år.
- Den nylige åpningen av en ny segregert leir, La Barbuta utenfor Roma, er et svært opplagt eksempel på myndighetenes manglende evne til å forandre seg, mener John Dalhuisen, leder for Amnestys Europa- og Sentral-Asia-program.
La Barbuta-leiren er plassert på et isolert landområde, inneklemt mellom en jernbanelinje, en stor motorvei og rullebanen til Ciampino flyplass. Hit ble 200 mennesker flyttet da deres tidligere bosetting, Tor de ’Cenci-leiren, ble beordret stengt av Romas ordfører 31. juli.

Kritikkverdige levekår

Levekårene i de fleste autoriserte leirene er svært dårlige. Forholdene i uformelle leirene er enda verre, med lite tilgang til vann, sanitær og energi.

Diskrimineringen av romfolk i Italia er omfattende og fører bl.a. til at romfolk er i stor grad ekskludert fra sosiale boliger.
- Romfolket i Italia sitter i en byråkratisk felle som hindrer dem i å kvalifisere for de få sosiale boligene som er tilgjengelige, sier Dalhuisen.

I løpet av årets seks første måneder har mer enn 850 personer blitt kastet ut av uformelle leirer. Kun 209 mødre og barn fikk tilbud om bolig.
- Den italienske regjeringen lever ikke opp til sine internasjonale forpliktelser og til sine forpliktelser overfor EU-kommisjonen. Barn, kvinner og menn som lever i leirer fortsetter å bli kastet ut uten tilstrekkelig konsultasjon, varsling og alternative boliger. Beboerne i de uformelle leirene er de hardest rammede, og blir stadig kastet ut, forteller Dalhuisen.

Et lite håp

Tingretten i Roma godkjente tidlig i august en forespørsel fra lokale organisasjoner om å stoppe flyttingen av romfolk til La Barbuta, mens de vurderer påstander om at boligene tilbudt i den nye leiren er av diskriminerende karakter. Ordførerens utkastelsesordre fra Tor de ’Cenci har også blitt midlertidig suspendert inntil retten har tatt en endelig beslutning om utkastelsen.

Myndighetene har også fått en påminnelse om at de har ansvar for å opprettholde en akseptabel levestandard i leiren inntil videre.

Den italienske regjeringen var i forrige uke vertskap for Sixth World Urban Forum, en konferanse som fremhevet behovet for å forbedrede levekårene i verdens byer. Amnesty mener det er på tide at italienske myndigheter slutter å forsømme sine plikter og sørger for at romfolkets rett til et trygd sted å bo oppfylles.
- Romfolket må få muligheten til å integrere seg og bli likeverdige medlemmer av samfunnet, sier Dalhuisen.

ITALIENSKE ROMLEIRER:

Romleirene i Italia er delt inn i tre kategorier:

• Autoriserte leirer er plassert på offentlig grunn med lav utkastelsesfare fordi de er opprettet av de lokale myndighetene etter formelle vedtak. Hvordan disse leirene drives varierer fra region til region, men lokale myndigheter pleier å ha ansvar for tilbud som vann, strøm og sanitæranlegg.
• "Tolererte" leirer er uformelle bosettinger som har eksistert over lengre tid på enten privat eller offentlig eiendom. Grunneier har ikke truet samfunnet med utkastelse, men så lenge leiren ikke er autorisert vil utkastelsesfaren alltid være høy.
• Uautoriserte leirer er uformelle bosettinger som dukker opp på enten privat eller offentlig eiendom, utkastelsesfaren her er høy og disse leirene oppløses jevnlig.