Journalistdrapene fortsetter
Journalistdrapene fortsetter i Russland. Ingen har mistet flere enn Novaya Gazeta – Anna Politkovskayas arbeidsgiver. I dag er det fire år siden hun ble drept.
Publisert:
7. okt 2010, kl. 11:40
|
Sist oppdatert:
3. nov 2010, kl. 11:30
Russland er verdens tredje farligste land for journalister, ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ). Organisasjonen har siden 2000 registrert 17 drap på journalister – som en direkte følge av deres journalistiske arbeid. Hele fire av dem jobbet for den uavhengige Moskva-avisen Novaya Gazeta, kjent for sin undersøkende og regimekritiske journalistikk.
I kun én av de 17 drapssakene er gjerningsmennene blitt dømt. I dag har nøkkeljournalister i Novaya Gazeta livvakter og artikler trykkes ofte uten byline eller under pseudonym for å beskytte journalistenes identitet.
Pressefrihet nedprioritert
Russlandforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener årsaken til at det er så farlig å være journalist i Russland, er at det har vokst frem et politisk og juridisk klima der pressefrihet og journalisters sikkerhet er nedprioritert og dissens ikke er en verdsatt del av den offentlige diskursen.
– Når man først åpner opp for bruk av vold mot journalister, er det mange som har interesse av å få journalister til å holde kjeft, journalister som roper om korrupsjon eller temaer som er følsomme for russiske politikere. Når først én blir drept og ingen stilles til ansvar, senker det terskelen for å ta i bruk denne typen metoder for å stoppe journalister, sier Wilhelmsen, og påpeker at dette er del av en bredere trend, der pressefriheten i Russland er blitt kraftig innskrenket siden Vladimir Putin kom til makten i 2000 og gjorde kampen mot tsjetsjenske separatister til sin prestisjesak.
– Krig er alltid et godt påskudd for å innskrenke pressefriheten. Putin har ikke tro på at kritikk og dissens er viktig. Det nåværende russiske regimet ser gjerne på medievirksomhet som et redskap for maktens interesser, fortsetter Wilhelmsen, og forteller at Putin for eksempel tidlig forbød russiske medier å gi spalteplass til tsjetsjenske separatister.
En fryktløs stemme
– Novaya Gazeta har hatt de mest fryktløse og kompromissløse journalistene og avisen har vært Russlands mest kritiske, sier Wilhelmsen om hvorfor akkurat Anna Politkovskayas arbeidsgiver har vært så hardt rammet.
Polikovskaya selv var en ihuga kritiker, først og fremst av Putins politikk i Tsjetsjenia. Hun var kompromissløs i en setting der de fleste journalister har pålagt seg selv en ustrakt grad av selvsensur, som er den sterkeste bremsen for pressefrihet i Russland i dag, fortsetter Wilhelmsen.
Under et besøk i Berlin i 2008, rett etter at Dmitry Medvedev ble innsatt som Putins arvtager som president i Russland, lovet han at alle journalistdrap skulle etterforskes og rettsforfølges til man om til bunns i dem.
Det er et løfte Amnesty International ikke vil la ham løpe fra. Ifølge Amnestys Russlandetterforsker, Friedrike Behr, har etterforskningskomiteen som hadde ansvaret for drapet på Anne Politkovskaya innrømmet at de var for raske med å føre saken for retten. De har også innrømmet at de uløste forbrytelsene mot journalister og menneskerettighetsforkjempere er skadelige for Russlands image.
– Etterforskningskomitéen og andre statlige organ må sørge for at slike forbrytelser blir skikkelig og objektivt etterforsket. Det er svært viktig å vise at det ikke hersker straffefrihet for slike forbrytelser, sier Behr.
– Dessuten er det viktig at myndighetene viser respekt for arbeidet til kritiske journalister, fortsetter hun.
I september 2010 besluttet påtalemyndigheten i Russland å gjenoppta fem journalistdrapssaker – etter internasjonalt press.
Fire journalistdrap
Ingen er hardere rammet av journalistdrap enn Novaya Gazeta – som har mistet fire medarbeidere siden 2000:
Anastasiya Baburova (25), døde 19. januar 2009: Journaliststudent og frilanser i Novaya Gazeta. Hun ble skutt i hodet på vei ut fra en pressekonferanse med menneskerettighetsadvokaten Stanislav Markelov (34) – som også ble drept i angrepet. Han var også knyttet til Novaya Gazeta, som advokat for flere medarbeidere. Han hadde blant annet forsvart Anna Politkovskaya.
Anna Politkovskaya (48), døde 7. oktober 2006: Skutt ned og drept utenfor sitt hjem i Moskva. Politkovskaya var anerkjent langt utenfor Russlands grenser – særlig for sitt arbeid med å avdekke brudd på menneskerettighetene i Tsjetsjenia. Tre menn anklaget for drapet ble frikjent i Februar 2009.
Yuri Shchekochikhin (53), døde 3 juli 2003: Shchekochikhin var viseredaktør i Novaya Gazeta – blant annet kjent for sine avsløringer om korrupsjon. Han døde 12 dager etter at han ble akutt syk. Familie og kolleger mener han ble forgiftet og drept. Hans medisinske journal er blitt hemmeligstemplet av myndighetene.
Igor Domnikov (42), døde 16. juli 2000: Døde to måneder etter at han ble angrepet og slått gjentatte ganger i hodet med en hammer ved inngangen til blokken der han bodde. Kjent blant annet for sine kritiske rapporter om økonomiske disposisjoner i administrasjonen i Lipetsk.
Kilde: Committee to Protect Journalists
En kneblet presse
Russland er i bunnsjiktet av Reportere uten grensers pressefrihets-indeks. I 2009 landet Russland på 153. plass av 175 rangerte land.
“Enhver stat som overser journalistdrap – eller verre – kan ikke kalle seg selv et demokrati. Når journalister trues, trues også selve demokratiet. Sammen med lover og regler, et uavhengig rettsvesen og et selvstendig sivilt samfunn, er frie medier en av de grunnleggende pillarene i et sunt samfunn. Tar du vekk én, risikerer du at hele strukturen kollapser.”
Rapporten Anatomy of Injustice,
Special report of the Committee to Protect Journalists, september 2009.
Aksjonèr for Anna Politkovskaya
I kun én av de 17 drapssakene er gjerningsmennene blitt dømt. I dag har nøkkeljournalister i Novaya Gazeta livvakter og artikler trykkes ofte uten byline eller under pseudonym for å beskytte journalistenes identitet.
Pressefrihet nedprioritert
Russlandforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener årsaken til at det er så farlig å være journalist i Russland, er at det har vokst frem et politisk og juridisk klima der pressefrihet og journalisters sikkerhet er nedprioritert og dissens ikke er en verdsatt del av den offentlige diskursen.
– Når man først åpner opp for bruk av vold mot journalister, er det mange som har interesse av å få journalister til å holde kjeft, journalister som roper om korrupsjon eller temaer som er følsomme for russiske politikere. Når først én blir drept og ingen stilles til ansvar, senker det terskelen for å ta i bruk denne typen metoder for å stoppe journalister, sier Wilhelmsen, og påpeker at dette er del av en bredere trend, der pressefriheten i Russland er blitt kraftig innskrenket siden Vladimir Putin kom til makten i 2000 og gjorde kampen mot tsjetsjenske separatister til sin prestisjesak.
– Krig er alltid et godt påskudd for å innskrenke pressefriheten. Putin har ikke tro på at kritikk og dissens er viktig. Det nåværende russiske regimet ser gjerne på medievirksomhet som et redskap for maktens interesser, fortsetter Wilhelmsen, og forteller at Putin for eksempel tidlig forbød russiske medier å gi spalteplass til tsjetsjenske separatister.
En fryktløs stemme
– Novaya Gazeta har hatt de mest fryktløse og kompromissløse journalistene og avisen har vært Russlands mest kritiske, sier Wilhelmsen om hvorfor akkurat Anna Politkovskayas arbeidsgiver har vært så hardt rammet.
Polikovskaya selv var en ihuga kritiker, først og fremst av Putins politikk i Tsjetsjenia. Hun var kompromissløs i en setting der de fleste journalister har pålagt seg selv en ustrakt grad av selvsensur, som er den sterkeste bremsen for pressefrihet i Russland i dag, fortsetter Wilhelmsen.
Under et besøk i Berlin i 2008, rett etter at Dmitry Medvedev ble innsatt som Putins arvtager som president i Russland, lovet han at alle journalistdrap skulle etterforskes og rettsforfølges til man om til bunns i dem.
Det er et løfte Amnesty International ikke vil la ham løpe fra. Ifølge Amnestys Russlandetterforsker, Friedrike Behr, har etterforskningskomiteen som hadde ansvaret for drapet på Anne Politkovskaya innrømmet at de var for raske med å føre saken for retten. De har også innrømmet at de uløste forbrytelsene mot journalister og menneskerettighetsforkjempere er skadelige for Russlands image.
– Etterforskningskomitéen og andre statlige organ må sørge for at slike forbrytelser blir skikkelig og objektivt etterforsket. Det er svært viktig å vise at det ikke hersker straffefrihet for slike forbrytelser, sier Behr.
– Dessuten er det viktig at myndighetene viser respekt for arbeidet til kritiske journalister, fortsetter hun.
I september 2010 besluttet påtalemyndigheten i Russland å gjenoppta fem journalistdrapssaker – etter internasjonalt press.
Fire journalistdrap
Ingen er hardere rammet av journalistdrap enn Novaya Gazeta – som har mistet fire medarbeidere siden 2000:
Anastasiya Baburova (25), døde 19. januar 2009: Journaliststudent og frilanser i Novaya Gazeta. Hun ble skutt i hodet på vei ut fra en pressekonferanse med menneskerettighetsadvokaten Stanislav Markelov (34) – som også ble drept i angrepet. Han var også knyttet til Novaya Gazeta, som advokat for flere medarbeidere. Han hadde blant annet forsvart Anna Politkovskaya.
Anna Politkovskaya (48), døde 7. oktober 2006: Skutt ned og drept utenfor sitt hjem i Moskva. Politkovskaya var anerkjent langt utenfor Russlands grenser – særlig for sitt arbeid med å avdekke brudd på menneskerettighetene i Tsjetsjenia. Tre menn anklaget for drapet ble frikjent i Februar 2009.
Yuri Shchekochikhin (53), døde 3 juli 2003: Shchekochikhin var viseredaktør i Novaya Gazeta – blant annet kjent for sine avsløringer om korrupsjon. Han døde 12 dager etter at han ble akutt syk. Familie og kolleger mener han ble forgiftet og drept. Hans medisinske journal er blitt hemmeligstemplet av myndighetene.
Igor Domnikov (42), døde 16. juli 2000: Døde to måneder etter at han ble angrepet og slått gjentatte ganger i hodet med en hammer ved inngangen til blokken der han bodde. Kjent blant annet for sine kritiske rapporter om økonomiske disposisjoner i administrasjonen i Lipetsk.
Kilde: Committee to Protect Journalists
En kneblet presse
Russland er i bunnsjiktet av Reportere uten grensers pressefrihets-indeks. I 2009 landet Russland på 153. plass av 175 rangerte land.
“Enhver stat som overser journalistdrap – eller verre – kan ikke kalle seg selv et demokrati. Når journalister trues, trues også selve demokratiet. Sammen med lover og regler, et uavhengig rettsvesen og et selvstendig sivilt samfunn, er frie medier en av de grunnleggende pillarene i et sunt samfunn. Tar du vekk én, risikerer du at hele strukturen kollapser.”
Rapporten Anatomy of Injustice,
Special report of the Committee to Protect Journalists, september 2009.
Aksjonèr for Anna Politkovskaya