Kina: Går over lik for økonomisk vekst
I rasende fart driver lokale kinesiske myndigheter med utsalg av delvis tett bebodde landområder til private entrepenører. Beboerne risikerer å bli fordrevet med makt og delvis ekstrem vold, eller å bli levende begravd av bulldoserne.
Publisert:
11. okt 2012, kl. 04:00
|
Sist oppdatert:
11. okt 2012, kl. 11:03
70 år gamle Wang Cuiyun hadde egentlig klart å forhandle seg til en liten erstatning for sitt hus i byen Wuhan, som skulle rives av en privat entreprenør. Da arbeiderne kom på banen, hadde hun imidlertid ikke fått tid til å hente ut det lite hun eide. I krangelen som oppsto, falt hun eller ble dyttet i en gruve.
Før Wang Cuiyun klarte å komme seg ut, og mens to politimenn stod og så på, kjørte hennes motparter på med en bulldoser og begravde kvinnen levende.
-Det tok en halv time å få henne ut, forteller hennes svigerdatter som var vitne til hendelsen. -Hun ble fraktet til sykehuset, men det var for sent. Ingen kan vel overleve å ligge begravet så lenge.
Skjebnen til Wang Cuiyun virker kanskje uvirkelig, men det var langt fra ett enkelt tilfelle. Over hele Kina opplever mennesker å miste alt de eier over natten, fordi myndighetene har bestemt seg for å selge landet de bor på eller rive husene deres for å bygge forretninger. De som motsetter seg, eller ikke forlater hjemmene sine fort nok, risikerer å bli fordrevet med makt, fengslet, torturert, slått i hjel eller knust av bulldosere.
STERKE SCENER: Film om tvangsutkastelser i Kina
Økonomisk vekst til enhver pris
Bakgrunnen for den stadig økende byggevirksomheten, og de stadig mer omfattende tvangsutkastelsene som følger med, er de sentrale kinesiske styresmaktenes strenge krav om økonomisk vekst.
Lokale makthavere som ikke klarer å innfri, setter sine karrieremuligheter i staten og kommunistpartiet på spill. Mange steder i Kina er omdedikering av bolig- og landbruksområder til næringsvirksomhet og salg av land til private entrepenører blitt det viktigste tiltaket for å oppnå denne veksten.
Tjener godt på fordrivelser
I tillegg kan lokale myndigheter beholde inntektene for landet de selger selv, og i en tid der kommunenes økonomi blir stadig trangere, er disse pengene meget velkomne. Det fortelles også om omfattende korrupsjon som skal være knyttet til salg av offentlig land.
Dette underbygges av en rekke saker som har skapt så stor sinne lokalt at myndighetene i Beijing så seg nødt til å gripe inn, stille noen tjenestemenn for retten og tillate til og med at media rapporterte om dem. Slike korrupsjonssaker får mye oppmerksomhet, men man frykter at de er bare toppen av isfjellet.
De mange rapporerne om et tett samarbeid mellom politiet og kriminelle gjenger som byggeherrene leier inn for å fordrive beboerne fra landet sitt, gir en god indikasjone for hvor godt lokale myndigheter tjener på illegale tvangsutkastelser
Farlig å klage
Tvangsutkastelsene, og ikke minst den brutale, voldelige måten de gjennomføres på, er strid med både internasjonale og kinesiske lover. Men i fraværet av uavhengige domstoler, frie media eller andre instrumenter som kan avsløre og gripe inn mot maktmisbruk og korrupsjon, nytter det ofte lite å påberope seg lovene.
Tvert imot er det gjerne de som klager mot lovbrudd som blir straffet.
Etter at Li Hongwei i provinsen Shandong hadde kjempet forgjeves i fire år for å få erstatning for sitt hus som ble revet mens hun var borte, holdt hun i 2011 to taler om tvangsutkastelser på en offentlig plass. For dette ble hun arrestert og måtte sone 21 måneder i en straffearbeidsleir.
Amnesty har mottatt en rekke historier om personer som ble trakassert, torturert eller fengslet fordi de har klaget mot illegale tvangsutkastelser.
Nye ledere, nytt håp
Til tross for streng sensur og brutal forfølgelse av de som prøver å forsvare sine og andres rettigheter, er det få andre saker som skaper så mye offentlig sinne i Kina enn nettopp tvangsutkastelser, noe som tydeligvis har begynt å bli en hodepine for kinesiske styresmakter. Statsminister Wen Jiabao har offentlig anerkjent at tvangsutkastelser er et problem, og i 2011 ble det vedtatt regler som skal sikre rettferdig kompensasjon og forbyr maktbruk i sammenheng med utkastelser.
Men særlig for menneskene som bor utenom de store byene har de nye reglene imidlertid forandret lite. Byene fortsetter å vokse, og hensynsløse byggeherrer trenger fortsatt ikke å bry seg om lover og regler så lenge de har lokale myndigheters støtte.
Det mange av Kinas fattige nå håper på, er at statens nye ledere som kommunistpartiet vil bestemme i begynnelsen av november, vil sørge for reelle tiltak og bedre politisk kontroll som vil beskytte dem mot denne mørke siden av Kinas økonomiske mirakel.
Tenner på seg selv i protest
Fortvilelsen over å miste alt de eier uten noe håp for rettferdighet, får stadig flere til å ty til en siste, desperat form for protest. I de siste tre år har Amnesty dokumentert 41 tilfeller der ofre for tvangsutkastelser tente på seg selv. Åtte av dem døde.
Les mer i Amnesty nye rapport: "Standing Their Ground. Thousands face violent eviction in China." Et sammendrag av rapporten kan du laste ned her.
Før Wang Cuiyun klarte å komme seg ut, og mens to politimenn stod og så på, kjørte hennes motparter på med en bulldoser og begravde kvinnen levende.
-Det tok en halv time å få henne ut, forteller hennes svigerdatter som var vitne til hendelsen. -Hun ble fraktet til sykehuset, men det var for sent. Ingen kan vel overleve å ligge begravet så lenge.
Skjebnen til Wang Cuiyun virker kanskje uvirkelig, men det var langt fra ett enkelt tilfelle. Over hele Kina opplever mennesker å miste alt de eier over natten, fordi myndighetene har bestemt seg for å selge landet de bor på eller rive husene deres for å bygge forretninger. De som motsetter seg, eller ikke forlater hjemmene sine fort nok, risikerer å bli fordrevet med makt, fengslet, torturert, slått i hjel eller knust av bulldosere.
STERKE SCENER: Film om tvangsutkastelser i Kina
Økonomisk vekst til enhver pris
Bakgrunnen for den stadig økende byggevirksomheten, og de stadig mer omfattende tvangsutkastelsene som følger med, er de sentrale kinesiske styresmaktenes strenge krav om økonomisk vekst.
Lokale makthavere som ikke klarer å innfri, setter sine karrieremuligheter i staten og kommunistpartiet på spill. Mange steder i Kina er omdedikering av bolig- og landbruksområder til næringsvirksomhet og salg av land til private entrepenører blitt det viktigste tiltaket for å oppnå denne veksten.
Tjener godt på fordrivelser
I tillegg kan lokale myndigheter beholde inntektene for landet de selger selv, og i en tid der kommunenes økonomi blir stadig trangere, er disse pengene meget velkomne. Det fortelles også om omfattende korrupsjon som skal være knyttet til salg av offentlig land.
Dette underbygges av en rekke saker som har skapt så stor sinne lokalt at myndighetene i Beijing så seg nødt til å gripe inn, stille noen tjenestemenn for retten og tillate til og med at media rapporterte om dem. Slike korrupsjonssaker får mye oppmerksomhet, men man frykter at de er bare toppen av isfjellet.
De mange rapporerne om et tett samarbeid mellom politiet og kriminelle gjenger som byggeherrene leier inn for å fordrive beboerne fra landet sitt, gir en god indikasjone for hvor godt lokale myndigheter tjener på illegale tvangsutkastelser
Farlig å klage
Tvangsutkastelsene, og ikke minst den brutale, voldelige måten de gjennomføres på, er strid med både internasjonale og kinesiske lover. Men i fraværet av uavhengige domstoler, frie media eller andre instrumenter som kan avsløre og gripe inn mot maktmisbruk og korrupsjon, nytter det ofte lite å påberope seg lovene.
Tvert imot er det gjerne de som klager mot lovbrudd som blir straffet.
Etter at Li Hongwei i provinsen Shandong hadde kjempet forgjeves i fire år for å få erstatning for sitt hus som ble revet mens hun var borte, holdt hun i 2011 to taler om tvangsutkastelser på en offentlig plass. For dette ble hun arrestert og måtte sone 21 måneder i en straffearbeidsleir.
Amnesty har mottatt en rekke historier om personer som ble trakassert, torturert eller fengslet fordi de har klaget mot illegale tvangsutkastelser.
Nye ledere, nytt håp
Til tross for streng sensur og brutal forfølgelse av de som prøver å forsvare sine og andres rettigheter, er det få andre saker som skaper så mye offentlig sinne i Kina enn nettopp tvangsutkastelser, noe som tydeligvis har begynt å bli en hodepine for kinesiske styresmakter. Statsminister Wen Jiabao har offentlig anerkjent at tvangsutkastelser er et problem, og i 2011 ble det vedtatt regler som skal sikre rettferdig kompensasjon og forbyr maktbruk i sammenheng med utkastelser.
Men særlig for menneskene som bor utenom de store byene har de nye reglene imidlertid forandret lite. Byene fortsetter å vokse, og hensynsløse byggeherrer trenger fortsatt ikke å bry seg om lover og regler så lenge de har lokale myndigheters støtte.
Det mange av Kinas fattige nå håper på, er at statens nye ledere som kommunistpartiet vil bestemme i begynnelsen av november, vil sørge for reelle tiltak og bedre politisk kontroll som vil beskytte dem mot denne mørke siden av Kinas økonomiske mirakel.
Tenner på seg selv i protest
Fortvilelsen over å miste alt de eier uten noe håp for rettferdighet, får stadig flere til å ty til en siste, desperat form for protest. I de siste tre år har Amnesty dokumentert 41 tilfeller der ofre for tvangsutkastelser tente på seg selv. Åtte av dem døde.
Les mer i Amnesty nye rapport: "Standing Their Ground. Thousands face violent eviction in China." Et sammendrag av rapporten kan du laste ned her.