Kjemper for et fritt Nord-Korea

Park Sang Hak rømte fra Nord-Korea i 1999, etter å ha vært vitne til utallige henrettelser under hungersnøden som rammet landet i årene før. 
Publisert: 18. Mai 2013, kl. 07:00 | Sist oppdatert: 25. Jun 2013, kl. 10:39
Nå jobber han for å få veltet Kim-dynastiet.

- Det er den eneste måten Nord-Korea virkelig kan endres på. Man kan ikke forhandle med djevelen, sier Park Sang Hak.

Han har vokst opp i det lukkede landet, og etter at han rømte har han viet livet til kampen for folket som er igjen i hans hjemland.

- Jeg vil nok aldri kunne leve et normalt liv. Jeg lever fortsatt i konstant frykt for nordkoreanske myndigheter, som senest i fjor forsøkte å sende en leiemorder etter meg, sier han. Nå leder han organisasjonen Fighters For Free North Korea Association i Seoul i Sør Korea. Torsdag fikk han Václav Havel-prisen for "Creative Dissent" under Oslo Freedom Forum.

Hør Park Sang Haks foredrag under Oslo Freedom Forum her!

Et brudd med Juche-ideologien
Med en far som jobbet som spion for nordkoreanske myndigheter, vokste Park opp i en privilegert familie.

- Vi manglet ikke mat, som så mange andre i Nord-Korea gjør, og faren min reiste mye i jobben, og fikk se hvordan verden utenfor fungerte. Han innså etterhvert at Nord-Korea var noe helt annet enn det han hadde blitt fortalt i oppveksten, sier han.

- Vi er oppvokst med Juche-ideologien, som Kim Il Sung i sin tid grunnla. Den er den største farsen noensinne, en stor tragedie. De tvang ideologien på nordkoreanerne, og den er det eneste vi lærer og hører om, sier han.

I korte trekk hviler Juche-tanken på ideologisk autonomitet, politisk uavhengighet, økonomisk selvberging, og egne militære styrker.

Etter flere utenlandsbesøk i blant annet Japan og Russland, innså Parks far imidlertid at Nord-Korea ikke var paradiset i verden, slik lederne hadde fremstilt det som.

Hungersnød og frykt
Da hungersnøden slo inn over landet i 1995 og de påfølgende årene, bestemte familien seg for å rømme.

- I årene da hungerkatastrofen herjet ble jeg vitne til mange henrettelser. De skjøt fangene ni ganger, tre ganger i hodet, så i overkroppen, og så ved hoftene. De gjorde det offentlig, for å skape frykt. Hele landsbyen var der, inkludert alle barna. Det var grusomt, sier han.

Ifølge en Amnesty-rapport fra 2004 mottok organisasjonen flere meldinger om henrettelser på grunn av sult-relaterte forbrytelser, som å stjele mat eller forsøke å få tak i mat utenfor landets grenser. FN anslo i 1999 tallet på døde, på grunn av sult – direkte eller indirekte – til rundt to millioner. Tallet er imidlertid svært usikkert, blant annet fordi store områder var stengt for alt innsyn utenfra.

- På den tiden kunne vi ikke unngå å se døde kropper. På togstasjonene stablet de lik oppå hverandre. Jeg vet at tallet på døde er mye høyere enn det FN anslo, sier han.

Slektningene ble straffet
Park rømte fra Nord-Korea sammen med sin nærmeste familie i 1999.
- Vi kom oss til Kina, der vi ble i litt under et år. I 2000 kom vi til Seoul og fikk vår frihet, sier han.

Men med friheten i Sør-Korea, fulgte nedslående nyheter om hans gjenværende familie i Nord-Korea.

- Onklene til pappa som var igjen i Nord-Korea, måtte betale for vår frihet. De ble sendt til konsentrasjonsleire, og senere henrettet. De ble straffet for at vi dro. Slik fungerer det i Nord-Korea, sier han.

En mørk situasjon
I dag har Park ingen nære familiemedlemmer igjen i det lukkede landet. Nå bruker han all sin tid på å informere og opplyse det nordkoreanske folket om verden utenfor.

- Vi sender store ballonger med flygeblader med nyheter og informasjon om verden. I ballongene legger vi også med penger, cder og radiosendere, sier han.

Han mener myndighetene i Nord-Korea har forsøkt å drepe ham på grunn av dette, ved å sende snikmordere til Sør-Korea der han bor i dag. Selv om mange snakker om et Nord-Korea som sakte, men sikkert, er i ferd med å åpnes for påvirkning utenfra, er Park uenig i at disse tendensene vil føre til store endringer.

- Nord-Korea er fortsatt det landet i verden med flest menneskerettighetsbrudd. Det er et land i absolutt mørke, politisk og sosialt. Selv om det nå sakte skjer endringer, tror jeg ikke det vil føre til store forandringer før dagens ledere mister makten, sier Park.


LES MER: