Lever i frykt i Sri Lanka

Tre år etter at borgerkrigen tok slutt, lever menneskene i nordområdene i Sri Lanka fremdels i frykt for å bli bortført, arrestert og i verste fall drept. Menneskerettighetene brytes daglig.
Publisert: 13. Mar 2012, kl. 11:45 | Sist oppdatert: 13. Mar 2012, kl. 13:20
- Vi lever i usikkerhet hver eneste dag. Vi har ingen rettigheter og ingen frihet, sier «Kanthan», en tamil bosatt i Vanni, nord i Sri Lanka.

Sammen med to andre tamiler er han på et kort besøk i Norge for å møte flyktninger fra Sri Lanka, og dele opplevelser fra hjemlandet.

Les saken: Ulovlige fengslinger i Sri Lanka.
Les Amnestys ferske rapport: "Locked away: Sri Lanka's security detainees.

Både «Kanthan» og de to han reiser sammen med driver utviklingsprosjekter for tre ulike ikke-statlige organisasjoner (NGOer) i nordområdene i Sri Lanka. Tre år etter at landets blodige borgerkrig mellom Tamiltigerne (LTTE) og de srilankiske myndighetene tok slutt, er disse områdene fremdeles underlagt et strengt militærstyre.

Fra en leilighet i Oslo forteller de tre om en hverdag preget av overvåkning og total militær kontroll.

I frykt for å bli arrestert når de returnerer til hjemlandet, tør ingen av de tre å stå frem med navn eller bilde.

Overvåker all sosial aktivitet

- Absolutt alt vi gjør overvåkes og kontrolleres. Vi bor og arbeider i Vanni, og vi kjenner dette på kroppen hver eneste dag, forteller «Kanthan».

Sammen med de to andre forteller han om en hverdag preget av frykt for myndighetene og militæret. Han mener menneskerettigheter ikke eksisterer for den tamilske minoriteten nord på Sri Lanka.

- Vi kan ikke gjøre noe uten å søke om tillatelser til det. Hvis man for eksempel skal samle sammen en gruppe mennesker fra sivilsamfunnet på mer enn 10-12 personer, må man søke om tillatelse til dette. Da vil det komme en militær representant og overvåke hele samlingen, sier han.

Ingen frihet

Ifølge «Kanthan» gjelder dette all form for sosial aktivitet. Studentgrupper, skoleaktiviteter, utviklingsarbeid og små bedrifter kontrolleres også med jernhånd av militæret i nord.

- Når det kommer til menneskerettigheter så lever vi i en situasjon der de brytes hver eneste dag. Vi har ingen frihet til å organisere oss, overhodet ingen ytringsfrihet, ingen frihet til å dele tanker og meninger. Det eksisterer ikke noe demokrati, sier han.

- Militæret kontrollerer absolutt alt vi gjør, og hvis vi sier eller gjør noe de ikke liker får det alvorlige konsekvenser, forteller han.

Fengsles vilkårlig

En fersk rapport fra Amnesty International avdekker at vilkårlige og ulovlige fengslinger, som var et kjennetegnet på Sri Lankas sikkerhetsregime under den lange krigen, har blitt rutine i landet.

Rapporten viser hvordan myndighetene i Sri Lanka arresterer personer de anser som sikkerhetstrusler, og noen ganger også deres familier og kolleger. Myndighetene rettferdiggjør disse handlingene av hensyn til offentlig sikkerhet.

Ifølge «Kanthan» er det rundt én militær per tiende tamil i området han bor i. Med en så massiv militær tilstedeværelse er det lite som går upåaktet hen. Dersom man blir mistenkt for å drive med noe myndighetene anser som en trussel, er prisen å betale høy.

- De angriper deg med vold og trusler, oppsøker deg i hjemmet ditt, og i mange tilfeller arresterer de deg. Tidligere fanger blir også forfulgt når de slipper ut igjen, forteller han.

«Kanthan» sier at han og resten av folket hans i nord er maktesløse slik situasjonen er nå.

- Vi kan ikke protestere. En manns protester kan i verste fall ramme en hel landsby. Hvis du motsetter deg de militære, er du ferdig.

Ingen beskyttelse i loven

- I formaliteten finnes det menneskerettigheter på Sri Lanka, men i realiteten avhenger disse totalt av hvem du er og hvilken gruppe du tilhører, sier Kristian Stokke, professor i samfunnsgeografi ved UiO. Han har forsket på konfliktsituasjonen i Sri Lanka gjennom flere år.

I nesten 30 år var Sri Lanka herjet av borgerkrigen mellom den radikale tamilske bevegelsen Tamiltigerne (LTTE) og de srilankiske myndighetene.

Snart tre år etter at srilankiske regjeringsstyrker beseiret de siste restene av geriljabevegelsen, bruker myndighetene fremdeles terroristbekjempelse som unnskyldning for å bryte menneskerettighetene.

Ifølge Stokke er tamilene nord på øya i en ekstremt utsatt situasjon.

- For disse menneskene eksisterer det så og si ingen rettigheter overhodet. De lever i konstant frykt for å bli bortført og i verste fall drept, uten at dette straffeforfølges. De har ingen ytringsfrihet, og ingen beskyttelse i loven, sier han.

Stokke sier at myndighetenes «krig mot terror»-tankegang fra borgerkrigen fremdeles eksisterer i aller høyeste grad.

- Maktpersoner på Sri Lanka snakker om LTTE som om det fremdeles eksisterer. Enhver organisasjon i nord, nærmest uten unntak, blir sett på som etterlevninger av denne gruppen og blir overvåket og forfulgt, sier han.

Paranoid regime

Amnestys ferske rapport viser hvordan fredelige kritiske røster i Sri Lanka blir arrestert og internert av hensyn til offentlig sikkerhet. Både tamiler og singalesere fengsles på grunnlag av antiterror-lover, og journalister og politiske motstandere er særlig utsatt.

- Det er et ekstremt paranoid regime, og de er livredde for kritiske røster. De bruker politisk vold og fengslinger for å ta brodden av alt forstyrrende press, både fra media og opposisjonen, sier Stokke.

Stokke mener det også finnes en rekke tilfeller av fengslinger som ikke begrunnes overhodet.

- Myndighetene er så kyniske at de ikke engang tar seg bryet med å begrunne mange av fengslingene. Det er et svært autoritært og korrumpert regime, sier han.

40.000 sivile drept

Myndighetene i Sri Lanka er under økende internasjonalt press. FN la i fjor frem en rapport som fastslo at både regjeringssoldater og LTTE begikk krigsforbrytelser under borgerkrigen, da så mange som 40.000 sivile liv gikk tapt i løpet av de siste månedene av krigen.

Rett før jul publiserte Sri Lanka en egen rapport om borgerkrigen, men flere av medlemmene av FNs menneskerettighetsråd mener at myndighetene må gjøre mer for å avklare hva som faktisk skjedde under krigen, og følge opp de anbefalingene de selv kom med i rapporten.

Også Amnesty International kom med kraftig kritikk av rapporten.

Trenger internasjonalt press

Ifølge Stokke er internasjonalt press ekstremt viktig for å få slutt på menneskerettighetsbruddene som fortsatt foregår i landet.

- De vil ikke gjøre noen endringer i sin politikk med mindre det kommer et reelt press fra det internasjonale samfunn, sier han.

«Kanthan» mener det intensjonale samfunnet skylder Sri Lankas befolkning å presse frem en løsning.

- Det er tre år siden borgerkrigen var over og vi lider fortsatt. Nå må noe skje, sier han.



FAKTA OM KONFLIKTEN PÅ SRI LANKA:
  • De to største befolkningsgruppene på Sri Lanka er singalesere og tamiler. Singaleserne utgjør 75 prosent av befolkningen, tamilene 18 prosent.
  • I 1983 startet de første sammenstøtene mellom den tamilske opprørsgruppen Tamiltigrene (LTTE), som kjempet for et eget hjemland nord og øst på øya, og den singalesiske hæren.
  • Dette var opptakten til en nesten 30 år lang borgerkrig som endte med et blodbad i 2009 og full militær seier til regjeringen.
  • En FN-rapport fastslo i fjor at både regjeringssoldatene og LTTE trolig begikk krigsforbrytelser i borgerkrigens siste fase, da flere hundre tusen sivile tamiler satt fast i kryssilden mellom de to partene.
  • FN-rapporten anslår at så mange som 40.000 sivile liv kan ha gått tapt bare i løpet av de siste månedene av borgerkrigen.
  • Før jul publiserte myndighetene i Sri Lanka en egen rapport som skulle granske hendelsene under siste del av borgerkrigen. LLRC-rapporten (Lessons Learnt and Reconciliation Commission) fikk sterk kritikk av Amnesty International for å komme til kort på flere områder.
  • Norge er et av flere land i FNs menneskerettighetsråd som nå støtter en FN-resolusjon mot Sri Lanka, og krever at landet avdekker hva som faktisk skjedde under borgerkrigen.
  • Sri Lanka har hatt så å si kontinuerlig unntakstilstand siden 1971 og landets regjeringer har brukt sikkerhetssituasjonen som unnskyldning for å innføre en rekke unntakslover.
  • En ny rapport fra Amnesty avdekker at vilkårlige og ulovlige fengslinger, som var et kjennetegn på Sri Lankas sikerhetsregime, har blitt vanlig praksis i landet.
  • Rapporten fastslår at til tross for at den væpnede konflikten med LTTE er over, foregår det fremdeles alvorlige menneskerettighetsbrudd i landet. Disse blir hverken etterforsket eller straffet.
NYTTIGE LENKER: