Den ellevte januar 2002 ble første terrormistenkte overført til Guantánamo. Siden har 779 mennesker blitt holdt på den amerikanske militærbasen på Cuba, uten tiltale eller dom. Oppholdets varighet varierer fra et halvt års tid til nesten ni år.

I løpet av disse ni årene har 605 menn blitt løslatt. Det finnes ingen samlet oversikt over deres skjebne, men livet i frihet er vanskelig for mange. Amerikanske myndigheter har utelukket noen form for erstatning til Guantánamo-fangene.

Ingen oppreisning
- De har verken fått økonomisk kompensasjon, en offentlig beklagelse eller noen annen form for anerkjennelse fra amerikanske myndigheter for den uretten som er begått mot dem. Da blir det veldig vanskelig å avfinne seg med hva som er skjedd, sier Polly Rossdale fra organisasjonen Reprieve til amnesty.no.

Reprieve har gitt juridisk bistand til flere av fangene på Guantánamo i en årrekke. Rossdale følger opp flere av de 41 personene som har blitt gitt opphold i et tredje land, fordi retur til hjemlandet ville være for risikabelt. De fleste av disse har fått opphold i europeiske land, men også i Europa uteblir oppreisningen.

Saken om hvorvidt ansatte i de britiske etteretningsorganisasjonene M15 og M16 medvirket til tortur mot seks britiske statsborgere, blant dem Omar Deghayes og Binyam Mohamed, endte i forlik. Erstatningsbeløpet er hemmeligholdt.

Stemplet som terrorister
Terroriststempelet henger over mange av de løslatte, selv om de fleste aldri er tiltalt eller dømt.
Fanger returnert til tidligere sovjetstater har blitt ansett som en sikkerhetstrussel og trakassert av etterretningsmyndighetene. Russland ønsket returnerte fanger velkommen tilbake til hjemlandet med nye omganger tortur. En av dem skal ha omkommet som resultat av skadene.

Med unntak av enkelte solskinnshistorier om gjenforente familier og aktivisme- og lobbyinitiativ, er hverdagen dyster for mange av de tidligere Guantánamo-fangene.
– Vi kan ikke overvurdere hvilket stigma som er knyttet til å ha blitt holdt på Guantánamo, sier Rossdale og fortsetter:

– Mange sliter med både psykiske og fysiske senskader etter tortur. For de som returneres til land med svake økonomier og lite sosialt nettverk er det spesielt vanskelig. Etter mange år i fangenskap må de nærmest starte livet på nytt.

“Rehabilitert” av al-Qaida
Al-Qaida utnytter posisjonen som en av få som tilbyr fanger som returneres til ikke-vestlige land noen form for rehabiliteringsprogram. Ifølge den britiske avisa The Times kan program i regi av terrornettverket inneholde religiøs og patriotisk omskolering for hele familien i tillegg til sosiale goder som en jobb, en bil og til og med en kone.

Amerikanske myndigheter hevdet i mai 2009 at 74 av de løslatte fangene returnerte eller hadde blitt rekruttert til terrornettverk etter løslatelsen. Fortsatt sitter 36 jemenittiske borgere på Guantánamo som etter planen skulle bli løslatt og sendt hjem for et år siden. Da informasjonen om at al-Qaida rekrutterte hjemsendte Guantánamo-fanger og etablerte i terrornettverk i Jemen ble kjent i media, ble all retur stanset.

– Det er absurd at Obama velger å holde dem fengslet for å hindre at de rekretureres til al-Qaida, i stedenfor å gi dem kompensasjon som kunne gitt dem muligheten til å starte et nytt liv, sier Gerald Kador Folkvord, rådgiver i Amnesty International i Norge.

Til tross for Barack Obamas løfter om å stenge basen for to år siden holdes fortsatt 174 menn fanget på Guantánamo. Deres skjebne er uviss.