Amnestys årsrapport 2011
Ikoniske øyeblikk som løslatelsen av Aung San Suu Kyi og fredpristildelingen til Liu Xiaobo preget 2010. Den skjebnesvangre protesten til en ung tunisier 17. desember ble opptakten til folkeopprørene over hele Midtøsten og Nord-Afrika. - Vi befinner oss i menneskerettighetsrevolusjon, sier Amnestys generalsekretær idet årsrapporten lanseres i dag.
Publisert:
13. Mai 2011, kl. 08:00
|
Sist oppdatert:
20. jun 2011, kl. 11:38
Menneskerettighetsåret 2010 oppsummeres i Amnestys årsrapport Amnesty International Report 2011: State of the World’s Human Rights og lanseres i dag over hele verden.
- Hvert år, i flere tiår, har Amnestys årsrapport fortalt en historie om total undertrykkelse og grove overgrep i regimer som Jemen, Tunisia, Egypt og Libya. Det er derfor svært spesielt at nettopp idet Amnesty skal igang med feiringen av sitt 50-årsjubileum så befinner vi oss midt i en menneskerettighetsrevolusjon som kan medføre en historisk endring i disse regimene, som igjen kan få gjenklang over hele verden, fra Aserbajdsjan og Kina til Zimbabwe, sier generalsekretær i Amnesty International i Norge John Peder Egenæs.
Mot og teknologi
På en måte som verden aldri før har opplevd maken til har sosiale medier lagt til rette for muligheten for å kreve slutt på undertrykking og korrupsjon. Kampen for menneskerettighetene føres nå både i gatene og på en digital slagmark.
- Modige mennesker, særlig ungdom, reiser seg og taler kuler, slag, tåregass og tanks midt imot. Dette motet, sammen med ny teknologi som gjør det mulig for aktivister å utmanøvrere og avsløre myndighetenes undertrykking av deres rett til ytringsfrihet og fredelig protest, sender signaler til alle undertrykkende regjeringer om at deres dager er talte, fortsetter Egenæs.
Men ifølge rapporten er aktivistenes arbeid langt fra over. Mange utfordringer gjenstår, selv der hvor diktatorene er borte. Retten til fredelig meningsytring, forsamlingsfrihet og likhet for loven må innføres i gavnet, ikke bare i navnet. Spesielt viktig vil det være å fjerne alle hindre som stenger kvinner ute fra fullverdig deltagelse i samfunnet. Hemmelig politi og sikkerhetsstyrker må få strammere tøyler, brutalitet og drap må stoppes og det må sikres full etterrettelighet i forbindelse med overgrep slik at ofre får den rettferdighet og oppreisning de så lenge har vært utelukket fra.
Leverandører av internettløsninger, mobiltelefonlinjer og sosiale nettsteder må respektere menneskerettighetene og ikke fremstå som undertrykkende regimers sammensvorne.
- Det er viktig at vi forstår at revolusjonen på ingen måte er over. Folk ønsker seg ytringsfrihet, men hvis ikke revolusjonen også leverer på folks hverdag, kommer folk til å gå ut i gatene på ny. Sjelden har sammenhengen mellom politiske og økonomiske rettigheter vært tydeligere. Folk ønsker frihet fra frykt, men også frihet fra behov. De ønsker å tro på det de vil og si det de vil, men de ønsker seg også en jobb og en følelse av verdighet, sier Egenæs.
I skyggen av ”The lady” og en tom stol
Uforglemmelige øyeblikk fra 2010 er bildene av Aung San Suu Kyis løslatelse i Burma og tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, hvor seremonien fant sted til tross for den kinesiske regjeringens iherdige forsøk på å sabotere den.
Men langt vekk fra de internasjonale avisoverskriftene ble tusenvis av menneskerettighetsforkjempere truet, fengslet, torturert og drept i 2010 i Afghanistan, Angola, Brasil, Kina, Mexico, Russland, Thailand, Tyrkia, Usbekistan, Vietnam og i Zimbabwe.
Dette er aktivister som har tatt opp menneskerettighetsspørsmål som fattigdom, marginalisering av hele samfunnslag, kvinners rettigheter, korrupsjon, brutalitet og undertrykking. Over hele verden har aktivister synliggjort deres viktige rolle og behovet for å vise solidaritet med dem.
Tall og trender
Til tross for en revitalisert motstand mot tyranni, er retten til ytringsfrihet - som i seg selv er så viktig for å kunne kreve alle andre rettigheter - under angrep over hele verden.
Amnesty Internationals årsrapport 2011 dokumenterer at ytringsfriheten er begrenset i minst 89 land, at det finnes samvittighetsfanger i minst 48 land, at tortur og mishandling foregår i minst 98 land og at urettferdige rettssaker finner sted i minst 54 land.
Amnestys årsrapport melder også om:
• forverrede forhold for aktivister i Ukraina, Hviterussland og Kirgisistan, en tiltagende voldsspiral i Nigeria og i sentral- og nordøst-India som de væpnede maoistgruppene står bak
• regionale trender som for eksempel trusler mot urbefolkningen i Amerika, strengere straffer for kvinner som velger å bruke ansiktsdekkende slør i Europa, samt en strammere asylpolitikk i Europa som innebærer at folk blir returnert til land der de risikerer forfølgelse.
• konflikter som har voldt store ødeleggelser i Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Colombia, Den demokratiske republikken Kongo, Irak, Israel og de okkuperte områdene, Russlands Nord-Kaukasus, Sri Lanka, Sudan og i Somalia. Sivile blir her ofte angrepet både av væpnede grupper og av regjeringsstyrker.
• tegn på fremgang; blant annet at dødsstraffen er på tilbakegang; at en viss forbedring i mødrehelse finner sted i Indonesia og Sierra Leone, at rettssaker har blitt gjennomført mot folk som har vært ansvarlige for menneskerettighetsovergrep, som for eksempel mot medlemmer av tidligere militærregimer i Latin-Amerika, og en del viktige saker overfor næringslivet?
En ny tid
- Amnesty International ble for 50 år siden opprettet for å beskytte mennesker som ble fengslet for sine meninger. Siden da har kravet om rettferdighet, frihet og verdighet utviklet seg til et globalt krav som dag for dag vokser seg sterkere, avslutter Egenæs
Les hele årsrapporten 2011:
Amnesty International Report 2011: State of the World’s Human Rights
Regionale menneskerettighetstrender:
Afrika
Amerika
Asia og Stillehavsområdet
Europa og sentral-Asia
Midtøsten og Nord-Afrika
Store menneskerettighetsresultater i 2010
- Hvert år, i flere tiår, har Amnestys årsrapport fortalt en historie om total undertrykkelse og grove overgrep i regimer som Jemen, Tunisia, Egypt og Libya. Det er derfor svært spesielt at nettopp idet Amnesty skal igang med feiringen av sitt 50-årsjubileum så befinner vi oss midt i en menneskerettighetsrevolusjon som kan medføre en historisk endring i disse regimene, som igjen kan få gjenklang over hele verden, fra Aserbajdsjan og Kina til Zimbabwe, sier generalsekretær i Amnesty International i Norge John Peder Egenæs.
Mot og teknologi
På en måte som verden aldri før har opplevd maken til har sosiale medier lagt til rette for muligheten for å kreve slutt på undertrykking og korrupsjon. Kampen for menneskerettighetene føres nå både i gatene og på en digital slagmark.
- Modige mennesker, særlig ungdom, reiser seg og taler kuler, slag, tåregass og tanks midt imot. Dette motet, sammen med ny teknologi som gjør det mulig for aktivister å utmanøvrere og avsløre myndighetenes undertrykking av deres rett til ytringsfrihet og fredelig protest, sender signaler til alle undertrykkende regjeringer om at deres dager er talte, fortsetter Egenæs.
Men ifølge rapporten er aktivistenes arbeid langt fra over. Mange utfordringer gjenstår, selv der hvor diktatorene er borte. Retten til fredelig meningsytring, forsamlingsfrihet og likhet for loven må innføres i gavnet, ikke bare i navnet. Spesielt viktig vil det være å fjerne alle hindre som stenger kvinner ute fra fullverdig deltagelse i samfunnet. Hemmelig politi og sikkerhetsstyrker må få strammere tøyler, brutalitet og drap må stoppes og det må sikres full etterrettelighet i forbindelse med overgrep slik at ofre får den rettferdighet og oppreisning de så lenge har vært utelukket fra.
Leverandører av internettløsninger, mobiltelefonlinjer og sosiale nettsteder må respektere menneskerettighetene og ikke fremstå som undertrykkende regimers sammensvorne.
- Det er viktig at vi forstår at revolusjonen på ingen måte er over. Folk ønsker seg ytringsfrihet, men hvis ikke revolusjonen også leverer på folks hverdag, kommer folk til å gå ut i gatene på ny. Sjelden har sammenhengen mellom politiske og økonomiske rettigheter vært tydeligere. Folk ønsker frihet fra frykt, men også frihet fra behov. De ønsker å tro på det de vil og si det de vil, men de ønsker seg også en jobb og en følelse av verdighet, sier Egenæs.
I skyggen av ”The lady” og en tom stol
Uforglemmelige øyeblikk fra 2010 er bildene av Aung San Suu Kyis løslatelse i Burma og tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, hvor seremonien fant sted til tross for den kinesiske regjeringens iherdige forsøk på å sabotere den.
Men langt vekk fra de internasjonale avisoverskriftene ble tusenvis av menneskerettighetsforkjempere truet, fengslet, torturert og drept i 2010 i Afghanistan, Angola, Brasil, Kina, Mexico, Russland, Thailand, Tyrkia, Usbekistan, Vietnam og i Zimbabwe.
Dette er aktivister som har tatt opp menneskerettighetsspørsmål som fattigdom, marginalisering av hele samfunnslag, kvinners rettigheter, korrupsjon, brutalitet og undertrykking. Over hele verden har aktivister synliggjort deres viktige rolle og behovet for å vise solidaritet med dem.
Tall og trender
Til tross for en revitalisert motstand mot tyranni, er retten til ytringsfrihet - som i seg selv er så viktig for å kunne kreve alle andre rettigheter - under angrep over hele verden.
Amnesty Internationals årsrapport 2011 dokumenterer at ytringsfriheten er begrenset i minst 89 land, at det finnes samvittighetsfanger i minst 48 land, at tortur og mishandling foregår i minst 98 land og at urettferdige rettssaker finner sted i minst 54 land.
Amnestys årsrapport melder også om:
• forverrede forhold for aktivister i Ukraina, Hviterussland og Kirgisistan, en tiltagende voldsspiral i Nigeria og i sentral- og nordøst-India som de væpnede maoistgruppene står bak
• regionale trender som for eksempel trusler mot urbefolkningen i Amerika, strengere straffer for kvinner som velger å bruke ansiktsdekkende slør i Europa, samt en strammere asylpolitikk i Europa som innebærer at folk blir returnert til land der de risikerer forfølgelse.
• konflikter som har voldt store ødeleggelser i Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Colombia, Den demokratiske republikken Kongo, Irak, Israel og de okkuperte områdene, Russlands Nord-Kaukasus, Sri Lanka, Sudan og i Somalia. Sivile blir her ofte angrepet både av væpnede grupper og av regjeringsstyrker.
• tegn på fremgang; blant annet at dødsstraffen er på tilbakegang; at en viss forbedring i mødrehelse finner sted i Indonesia og Sierra Leone, at rettssaker har blitt gjennomført mot folk som har vært ansvarlige for menneskerettighetsovergrep, som for eksempel mot medlemmer av tidligere militærregimer i Latin-Amerika, og en del viktige saker overfor næringslivet?
En ny tid
- Amnesty International ble for 50 år siden opprettet for å beskytte mennesker som ble fengslet for sine meninger. Siden da har kravet om rettferdighet, frihet og verdighet utviklet seg til et globalt krav som dag for dag vokser seg sterkere, avslutter Egenæs
Les hele årsrapporten 2011:
Amnesty International Report 2011: State of the World’s Human Rights
Regionale menneskerettighetstrender:
Afrika
Amerika
Asia og Stillehavsområdet
Europa og sentral-Asia
Midtøsten og Nord-Afrika
Store menneskerettighetsresultater i 2010