Når staten kidnapper

Tvungne forsvinninger er en metode som blir brukt over hele verden.
Publisert: 30. aug 2012, kl. 14:10 | Sist oppdatert: 30. aug 2012, kl. 14:21
I henhold til internasjonal rett er dette en forbrytelse, men de som står bak disse forbrytelsene blir aldri stilt til ansvar.

Amnesty International har dokumentert forsvinningssaker på alle kontinenter og aksjonerer for tiden mot slike saker i Algerie, Sør-og Mellom-Amerika, på Balkan, Indonesia, Libya, Mauretania, Mali, Pakistan, Russland, Sri Lanka og mange andre land og regioner.

Amnesty ber regjeringer over hele verden til å ta avstand fra tvungne forsvinninger og slutte seg til konvensjonen.

- Rettferdighet må skje en gang for alle for de tusenvis av forsvunnede og deres familier, sier Marek Marczynski, Amnesty Internationals etterforsker på juridiske og policy-messige spørsmål.

Den 30. agust 2011 markerte FN den første internasjonale dagen for ofrene for tvungen forsvinning. Dagen skal sette søkelys på denne overgrepsformen og dens mange ofre verden over.

Nekter å gi info

I over et år har 67 år gamle Abd al-Akram al-Sakka fra Syria vært savnet. Man tror at han har blitt offer for en tvungen forsvinning, og til tross for familiens desperate henvendelser, har syriske myndigheter ikke villet gi noen opplysninger om hvor han er eller om fengselsforholdene hans.

Faktum er at de ikke en gang har innrømmet at han er arrestert. Det eneste hans kjære vet helt sikkert er at den 15. juli 2011 entret ca. 20 mann fra den syriske etterretningen huset hans i Daraya, en forstad til Damaskus og dro ham med seg.

Svigersønnen, menneskerettighetsaktivisten Haytham Al Hamwi, som bor i eksil, opplyste nylig til Amnesty Interntional at hans familie er fra seg av engstelse fordi de siden oppstanden begynte tidlig i 2011 ikke har fått noen informasjon om al-Sakkas forsvinning.

- Forsvinning innebærer at man ikke vet noen ting om dem, og selv om man får vite noe engster man seg alltid for om informasjonen er sann, sier Al Hamwi.

Incommunicado

I september i fjor ble faren hans Muhammad Yassin Al Hamwi og broren hans Muhammad Muhammad Al hamwi fengslet under omstendigheter som kan beskrives som tvungen forsvinning.

De ble holdt incommunicado i henholdsvis fem og seks måneder inntil de ble løslatt tidligere i år. Gjennom hele den tiden ble familien holdt uvitende om hvorvidt de fremdeles var i live. Det ble ikke reist noen tiltale mot dem, men man antar at de ble arrestert for å ha deltatt i protestdemonstrasjoner mot regjeringen.

Hans far forsvant igjen i mai 2012, og dette var tredje gang han ble fengslet siden opprøret begynte i fjor.

Til tross for at famiiene aldri mottar offisiell informasjon om mennenes arrestasjon og fengsling, siver allikevel de dystre detaljene om deres fangenskap ut hver gang en fange som er blitt holdt sammen med dem slipper ut. Men fordi slik informasjon ofte er lite presis og ofte upålitelig, fører den til at familien blir enda mer bekymret og engstelige.

Grusomme fengselsforhold

Haytham Al Hamwi har også vært samvittighetsfange i syrisk fengsel. Han ble fengslet i to og et halvt år etter å ha deltatt i en fredelig demonstrasjon i 2003, og han kjenner derforså altfor godt til hvilke forhold som møter hans forsvunnede slektninger.

Overfylte og dårlige fengsler som ofte fører til helseproblemer har for Muhammad Yassin Al Hamwi ført til at han fikk hjerteslag i fjor. Abd al-Akram al-Sakka lider av fordøyelsesvanskeligheter. Tortur er vanlig under forhør.

- Den vanskeligste perioden i disse fengslene er den første uken fordi det er da de forhører folk og torturerer dem, sier Haythamm Al Hamwi.

I mange tiår har tvungen forsvinning vært selve kjennemerke til det syriske regimet. De har latt tusenvis av aktivister og dissidenter forsvinne på denne måten. Familiene blir overlatt til fortvilelse og frykt.

- Siden opprøret i Syria begynte, har vi sett en dramatisk økning av denne formen for overgrep. Myndighetene har brukt tvungen forsvinning for å bringe opposisjonen til taushet og spre frykt hos de forsvunnedes famiile og venner, sier Hassiba Hadj Sahraoui i Amnesty Internationals Midtøsten- og Nord-Afrika-program.

Få Amnesty-nyheter hver dag - lik Amnesty International Norway på Facebook!







TVUNGEN FORSVINNING:
  • En person betegnes som «forsvunnet» når vedkommende blir arrestert, fengslet eller bortført av myndighetene eller av statlige tjenestemenn og som de benekter å ha fengslet eller nekter å gi opplysninger om. I denne situasjonen er den forsvunnede uhyre sårbar for en rekke menneskerettighetsbrudd.
  • I et forsøk på å få slutt på dette, vedtok FN i desember 2006 en internasjonal konvensjon for beskyttelse for alle personer mot tvungen forsvinning. Konvensjonen har som formål å forhindre forsvinninger, avdekke sannheten når de forekommer, straffe overgriperne og gi erstatning til ofrene og deres familier.
  • En forsvunnet person holdes utenfor lovens beskyttelse og blir ofte utsatt for tortur og lever i konstant frykt for sitt liv. Man er fratatt sine rettigheter og lever kun på sin vokters nåde. Dette kan forsette i mange år etter bortføringen og medfører fysiske og psykologiske skader for ofrene med etterdønninger i lang tid.
  • Svært ofte blir forsvunnede personer aldri løslatt, og deres skjebne forblir ukjent. Deres familier og venner får aldri vite hva som skjedde med dem, og dette fører til enda mer lidelse.
  • Tvungne forsvinninger skaper frykt og utrygghet, og hele samfunnet blir merket av det, ikke bare ofrenes familier.



Les mer på amnesty.no